Rapporten, gjennom eksempler, illustrerer hvordan en norsk utenriksstasjon kan bistå personer utsatt for tvangsekteskap, og viser hvordan ulike instanser i Norge og utlandet kan samarbeide for å finne en løsning.

Deretter følger et kapittel som redegjør for fellestrekk ved integreringsrådgivernes arbeid. Til slutt gir rapporten innblikk i erfaringene fra de enkelte utenriksstasjonene: Amman, Ankara, Nairobi og Islamabad. 

Sentrale funn i rapporten:

  • Sterk økning i antall saker
  • Transnasjonale ekteskap krever transnasjonale tiltak og ordninger
  • Mange blir etterlatt i foreldrenes opprinnelsesland
  • Oftest er det en forhistorie preget av tiltagende kontroll
  • Assistanse til hjemreise er mulig, men vanskelig
  • Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av landegrenser er nødvendig
  • Kobling til kvinne- og likestillingsinnsatsen i opprinnelseslandene

Rapporten er tilgjegelig på norsk og englesk.