Hvert år kartlegger et beregningsutvalg kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. De ser også på hvorvidt utgiftene stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten. Beregningsutvalget ser på utgifter til enslige mindreårige i en egen undersøkelse.

Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring – det vil si året personene bosettes, samt de fire påfølgende årene.

Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregner utvalget hvor stor andel som går til å dekke behovene til personene som bosettes. Det beregnes en gjennomsnittsutgift per person, så mange kommuner vil i realiteten ha utgifter som er høyere eller lavere enn det kartleggingen viser.

Funnene til Beregningsutvalget er en del av beslutningsgrunnlaget når neste års satser for tilskudd skal fastsettes.

Hovedfunn i årets kartlegging

  • Kommunene har i gjennomsnitt utgifter på 775 500 kroner per flyktning over fem år.
  • I 2015 dekket integreringstilskuddet over 90 prosent av kommunenes utgifter til bosetting og integrering.
  • Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dekker utgifter for personer som har rett og plikt, eller kun rett, til slik opplæring etter introduksjonsloven. Beregningsutvalgets kartlegging viser en gjennomsnittlig utgift per deltager på 118 000 for 1 100 timer opplæring.

Høy bosetting og lavere utgifter

Hovedbildet er at bosettingen av flyktninger vokste kraftig i 2015, uten at kommunenes utgifter per person øker tilsvarende. Årets funn antyder stordriftsfordeler ved høy bosetting.

Mange flere flyktninger ble bosatt sent på året i 2015 enn 2014, mens kommunen får tilskudd for hele året. Det er en medvirkende årsak til en økt dekningsgrad. 

Tidligere rapporter fra Beregningsutvalget

Se flere rapporter om

bosetting .