I de aller fleste tilfeller kommer de som har fått familieinnvandringstillatelse direkte til kommunen familien deres allerede bor i. De bosettes dermed ikke av myndighetene, og telles heller ikke med i antallet IMDi anmoder kommunen om. Det betyr at dersom en kommune har vedtatt å ta imot ti flyktninger, vil eventuelle familiegjenforente til disse ti komme i tillegg.

Unntaket er hvis flyktningen de skal gjenforenes med fortsatt bor på mottak når de ankommer Norge. Da blir de bosatt sammen fra mottaket. I slike tilfeller vil også de telles som bosatt ved offentlig hjelp og inngå i kommunens totale vedtak om bosetting.

Kommunen bør kontakte flyktningen for informasjon

Når kommunen har sagt ja til å bosette en flyktning, får de opplysninger om eventuelle familiemedlemmer i utlandet. Det er imidlertid ikke mulig for IMDi å vite om disse familiemedlemmene har søkt eller fått innvilget familieinnvandringstillatelse.

IMDi anbefaler derfor at kommunen så raskt som mulig tar kontakt med mottaket og flyktningen det gjelder for mer informasjon. På den måten kan kommunen planlegge riktige boløsninger og øvrig tjenestetilbud.

Boliger til enslige vs. familieboliger

Kommunen skal finne boløsninger som gjør det mulig å raskt bosette den enkelte flyktning, for eksempel en hybel, en liten leilighet eller et bofelleskap. Kommunen kan så se på andre boløsninger når det blir avklart om familiemedlemmene faktisk kommer til Norge eller ei. Da kan den opprinnelige løsningen også heller brukes til å bosette en annen flyktning.

Om kommunen vet at familiemedlemmer til en flyktning mest sannsynlig er på vei, vil det likevel være lurt å finne en boløsning for hele familien med én gang.

Tilskudd til kommunen

Kommunen får utbetalt disse tilskuddene for familiemedlemmer til flyktninger som bor i kommunen:

Tjenestetilbud til familier

Introduksjonsprogram og norskopplæring

Familiegjenforente til flyktninger er blant gruppene som er omfattet av introduksjonsloven. Det betyr at de i de fleste tilfeller har rett og/eller plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram.

Forebygging gjennom familiesamtaler

Å bli gjenforent etter mange års atskillelse kan vise seg å være utfordrende for mange flyktningfamilier. For å møte noen av disse utfordringene, er det utviklet et veiledningshefte for ansatte i helse- og sosialtjenesten som møter disse familiene.

Bestill eller last ned heftet Familiegjenforening i eksil: forebygging gjennom familiesamtaler på sidene til NTNU Samfunnsforskning.

Familieveiledning (ICDP)

Mange kommuner har gode erfaringer med å tilby foreldreveiledning (ICDP – International Child Development Programme) til flyktninger gjennom introduksjonsprogram. Dette er et forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Veiledningen retter seg mot foreldre og skal styrke deres omsorgskompetanse.

Programmet bidrar til å gjøre foreldre oppmerksomme på egne kulturelle verdier og måter å gi omsorg til barna, samtidig som de fokuserer på å skulle utføre disse verdiene i Norge.

Kommunen må sørge for å ha sertifiserte veiledere til programmet. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som gir denne sertifiseringen.