Norskhet og integrering – hva mener befolkningen?

Svaret på disse spørsmålene forventes ofte å være noe fast og absolutt. I realiteten er de alt annet enn det. «Norskhet» og «integrering» er begreper som formes, forhandles og endres over tid – i takt med samfunnsutviklingen. Nettopp derfor er det relevant å løfte blikket fra enkeltmeninger og spørre: hva mener befolkningen i sin helhet?

Her gir Integreringsbarometeret viktige svar. Barometeret er den største holdningsundersøkelsen om nordmenns syn på innvandring, integrering og mangfold. Undersøkelsen har blitt gjennomført jevnlig i perioden 2005 og 2024, av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). 

Holdningsundersøkelser utgjør selvsagt ikke en fasit i seg selv, men kan likevel tjene som en god temperaturmåler på hvordan norskhet og integrering forstås og vurderes i sanntiden.

Hva vil det si å være norsk?

Det er særlig to kriterier som samler bred oppslutning når det gjelder forståelsen av norskhet: Å respektere norske lover og politiske institusjoner, og å kunne snakke norsk. Her er det stor enighet på tvers. Befolkningen er derimot mer delt i synet på hvorvidt man må være født i Norge eller ha bodd her lenge for å regnes som norsk. Et mindretall, men fortsatt en av tre, mener at norsk avstamming er et krav. Det man gjør som borger, altså snakker språket og følger loven, veier likevel tyngre enn opprinnelse for de fleste.

Språk, arbeid og verdier

På spørsmålet om hva som kjennetegner god integrering, er svarene bemerkelsesverdige stabile over tid. Også her vurderes gode norskkunnskaper som avgjørende. Det samme gjelder deltakelse i arbeidslivet. Et stort flertall – ni av ti – mener også det er «svært viktig» å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet. 

I et surveyeksperiment, som har som hensikt å vurdere hvilke karakteristikker som vektlegges i vurderingen av om person er integrert, fremstår kulturell bakgrunn og religion som mindre viktig enn språkferdigheter og det å være i arbeid. Samtidig mener nær to tredjedeler at utfordringen med innvandring nettopp skyldes kulturelle forskjeller.

Et sammensatt bilde

Mange uttrykker også bekymring for utviklingen. Tre av ti mener at integreringen i Norge går bra, mens fire av ti mener den ikke gjør det. Resten mener integreringen verken går bra eller dårlig.

På spørsmålet om hva som oppleves å hindre vellykket integrering, pekes det først og fremst på høy konsentrasjon av innvandrere i enkelte områder. Deretter følger mangelfull innsats av innvandrere selv og begrenset kontakt mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Det at innvandrere har vanskeligheter med å finne jobb kommer på en fjerdeplass.

Integreringsbarometeret viser dermed ikke et entydig holdningsbilde.

I løpet av våren kommer en ny utgave av Integreringsbarometeret. Selv om flere av våre andre undersøkelser viser at integreringen går riktig vei på mange områder, er det også utfordringer. Sett i lys av den pågående offentlige debatten er det derfor ikke urimelig å forvente et skifte i en noe mer restriktiv retning. Da får vi svaret på om befolkningens holdninger og vurderinger av innvandring, integrering og mangfold har endret seg i løpet av de siste årene.

Tall om integreringen i Norge