Dekningsgraden for integreringstilskuddet økte, mens dekningsgraden for norsktilskuddet falt i 2025

Når flyktninger kommer til sitt nye hjemsted, er målet at de skal lære norsk, komme i utdanning eller arbeid, og bli godt integrerte i lokalsamfunnet.

Mennesker som har flyktet hit trenger en bolig, opplæring og støtte i startfasen, slik at de så raskt som mulig kan delta og bidra i samfunnet. Dette har kommunene ansvaret for.

For å dekke utgiftene får kommunene overføringer fra staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det gis et generelt integreringstilskudd, et tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og ett tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre (enslige mindreårige). Beregningsutvalget kartlegger hvert år forholdet mellom kommunenes merutgifter og disse tilskuddene.

I 2025 dekket integreringstilskuddet 96,7 prosent av kommunenes utgifter til bosetting og integrering, viser Beregningsutvalgets aller nyeste rapport som publiseres i 28. august. Det er en oppgang fra 90,9 prosent året før. Selv om det har vært en stabil og jevn økning i disse utgiftene over tid, vil utgiftsnivået variere noe fra år til år, og avhenger blant annet av svingninger i antall og demografi blant flyktningene som kommer.

Beregningsutvalgets rapport viser at det har vært et fall i dekningsgraden på tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dekningsgraden falt med 11,6 prosentpoeng til 71,5 prosent i 2025. Dekningsgraden for norsktilskuddet har vært lav over flere år, men har nå falt ytterligere. Dekningsgraden bør ses over flere år fordi tilskudd som utbetales i ett år kan knytte seg til undervisning og utgifter som påløper året etter. Den lave dekningsgraden for norsktilskuddet i 2025 skyldes blant annet at antallet bosatte flyktninger i 2025 var betydelig lavere enn i 2024.Mange ukrainere utløste tilskudd i 2024, og fortsatte i norskundervisningen i 2025 uten at det nødvendigvis utbetales tilskudd for dem i 2025. Volumet i undervisningen falt særlig andre halvår i 2025. Det innebærer at noe av stordriftsfordelene forsvinner, og at det tar noe tid å bygge ned tilbudet.

Kommunene som bosetter barn som kommer hit uten foreldre (enslige mindreårige), får et særskilt tilskudd til å dekke merutgiftene. Det generelle integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet skal sammen dekke utgiftene for barnets fem første år i kommunen. Samlet dekningsgrad for begge tilskuddene er 103,9 prosent. Det betyr at kommunene i snitt får mer enn dekket sine kostnader. En årsak til dette er at en del av de enslige mindreårige flyktninger kommer med følgepersoner (som oftest andre familiemedlemmer). Ettersom de bor med andre voksne, trenger de ikke bo- og omsorgstiltak. I tillegg er de fleste enslige mindreårige over 15 år, noe som også bidrar til lavere utgifter for kommunene (hvis barna som kommer alene er små trenger de normalt mer hjelp fra støtteapparatet). Forskjellene i utgifter er store fra en kommune til den neste.