Fire av ti flyktninger rett ut i jobb

Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede flyktninger til arbeid eller utdanning i Norge.

I 2025 gikk gjennomsnittlig 40 prosent av flyktningene ut i jobb, mens fem prosent tok utdanning.

De ferske tallene viser at det er store forskjeller kommunene imellom. Det kan skyldes hvor mange og hvem som deltar i programmet, hvordan det lokale arbeidsmarkedet er, og hvordan kommunen tilrettelegger for flyktningenes overgang til arbeid.

Skal bli økonomisk selvstendige

Introduksjonsprogrammet er for flyktninger som nylig har kommet til landet. Siden 2024 har programmet blitt mer arbeidsrettet.

Samtidig er det mulighet for et lengre løp med opplæring og utdanning for de som ikke har tilstrekkelig medbrakt kompetanse.

– For å lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb. Regjeringen tok tidlig grep for å øke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet for fordrevne fra Ukraina, med krav om minst 15 timers arbeidsretting i uken. Dette kravet har vi nå innført for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, ikke bare ukrainere. Jeg er glad for at vi nå ser at det fungerer godt etter hensikten, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Arbeid – en nøkkel til integrering

Av de 12 716 flyktningene som avsluttet Introduksjonsprogrammet i fjor, var 83 prosent ukrainere. De øvrige var fra rundt 80 forskjellige nasjoner.

De tre siste årene har rundt 40 prosent av flyktningene gått direkte over fra programmet til arbeid. Det er en kraftig økning fra perioden 2020–2022, da andelen lå mellom 17 og 23 prosent.

Store deler av endringen kan forklares med at fordrevne fra Ukraina, som kom til Norge i 2022, i gjennomsnitt har et høyere utdanningsnivå enn de øvrige flyktningene. Samtidig har det blitt et stadig sterkere fokus på rask overgang til arbeid i Introduksjonsprogrammet.

– Vårt mål er at flest mulig skal komme ut i arbeid raskest mulig. Arbeidslivet er avgjørende for å kunne forsørge seg og bidra til felleskapet, men også en viktig arena for integrering. Her får folk bedre språkkunnskaper, sterkere økonomi og et sosialt nettverk, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Hun påpeker at sysselsettingen er bra for den enkelte, for et næringsliv som trenger arbeidskraft og for samfunnet som helhet.

Færre kvinner enn menn i jobb

Litt over halvparten av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2025 var kvinner. 56 prosent av mennene gikk ut i arbeid eller utdanning. Det samme gjaldt for kun 38 prosent av kvinnene.

Libe Rieber-Mohn peker på denne ubalansen, og mener at den må jobbes med:

– Når kvinner blir økonomisk selvstendige, bidrar det til økt likestilling og reduserer andelen barn som vokser opp i fattigdom, sier IMDi-direktøren.

Resultater per fylke

Her er resultater for antall personer i hvert fylke som har avsluttet introduksjonsprogrammet i 2025, og antallet deltakere som har gått rett fra Introduksjonsprogrammet ut i jobb eller utdanning i 2025.

Fylke	Antall avsluttet totalt	Andel arbeid og/eller utdanning
Troms	517	64 %
Buskerud	499	57 %
Østfold	393	53 %
Akershus	1358	48 %
Finnmark	244	48 %
Oslo	970	47 %
Møre og Romsdal	923	46 %
Trøndelag	1355	46 %
Vestfold	400	46 %
Nordland	1065	45 %
Vestland	1330	44 %
Innlandet	1071	42 %
Rogaland	1324	40 %
Telemark	395	35 %
Agder	799	27 %

Her kan du laste ned og lese rapporten «Nøkkeltall introduksjonsordningen 2025»

Her finner du tallene fordelt på en rekke kommuner