Flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehage
I 2015 gikk 78 prosent av de minoritetsspråklige barna i barnehage. I fjor var andelen økt til 90 prosent. Det er positivt for språkutvikling og integrering.
Publisert: 26. september 2025
Deltakelse i barnehage er positivt for barnas læring, sosial inkludering og har senere god påvirkning på skoleresultatene. En rekke norske studier finner gode effekter av barnehagedeltakelse, tidlig oppstart og gratis kjernetid.
Derfor er det gledelig at vi ser størst økning blant de minste barna: i 2015 gikk 40 prosent av de minoritetsspråklige ettåringene i barnehage. I 2024 var andelen 66 prosent.
Her er forskjellene blitt mindre mellom ettåringer i minoritetsspråklige familier og ettåringer i den øvrige befolkningen. Differansen er likevel fortsatt stor; blant ettåringene med norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk morsmål går 89 prosent i barnehage.
Tallene er hentet fra rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge - Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025», utgitt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i august.
Forskning har pekt på flere mulige årsaker til at færre med innvandrerbakgrunn går i barnehage: Foreldrenes økonomi og utdanningsnivå, og mer konservative kjønnsnormer kan også delvis forklare forskjellene i barnehagebruk.
Det er også pekt på at barnehagen er en institusjon noen innvandrergrupper har hatt mindre kjennskap til. Mangel på informasjon, språkbarrierer og ulike og ukjente kulturelle koder kan også forklare noe.
Samtidig peker forskning på at barnehagedeltakelse er høyere blant familier som har fått innvilget statsborgerskap og som har lengre botid i Norge.