Hvordan fungerer flyttebegrensninger for flyktninger i dag?

Ny rapport fra Fafo skrevet på oppdrag fra IMDi undersøker hvordan sekundærflytting mellom kommuner fungerer. De har blant annet kartlagt hvorvidt det gjøres unntak fra begrensningene i lovverket.

Publisert: 23. oktober 2026

Forskningsrapporten Vilkårlig og restriktivt - Hvordan unntak fra flyttebegrensninger for flyktninger fungerer i dag er skrevet av Ida Kjeøy, Silje Andresen og Huafeng Zhanf ved Fafo på oppdrag fra IMDi.  

Om rapporten:

  • Flyktninger har i utgangspunktet samme rett som andre innbyggere til å flytte til en annen kommune. For personer som ikke er selvforsørget eller har behov for økonomisk bistand er denne retten i praksis begrenset de fem første årene etter bosetting, ved at man mister retten til introduksjonsprogram/stønad og/eller økonomisk sosialhjelp dersom man flytter til en annen kommune. 
     
  • IMDi har ingen formell rolle i å godkjenne eller koordinere sekundærflytting mellom kommuner. Håndteringen skjer derfor i hovedsak lokalt, mellom den enkelte flyktning og de berørte kommunene. Ved flytting blir det som eventuelt gjenstår av integreringstilskuddet utbetalt til ny bostedskommune, dersom personen er folkeregistrert i den nye kommunen. 
  • Rapporten undersøker i hvilken grad det gjøres unntak fra begrensningene i lovverket, enten ved at det inngås en avtale mellom de aktuelle kommunene, ved at tilflyttingskommunen innvilger sosialhjelp når det er “åpenbart urimelig” å avslå, eller at det tilbys introduksjonsprogram i tilflyttingskommunen. 
  • Rapporten beskriver også hvordan statsforvalterne, som er klageinstans for vedtak etter sosialtjenesteloven og integreringsloven, fortolker regelverket og håndterer klagesaker.  
  • Forskerne har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner. I tillegg har de intervjuet et utvalg ansatte og ledere i 18 kommuner, inkludert bydeler i Oslo. Ansatte ved fem av landets 10 statsforvalterembeter er også intervjuet.

 Noen hovedfunn 

  • Avtaler mellom kommuner om sekundærflytting inngås sjelden, også når det oppleves som belastende eller farlig for flyktningen å bli boende i bosettingskommunen. 
  • Det mangler klare retningslinjer for hva som kan være grunnlag for at kommuner inngår en avtale om sekundærflytting. Det eksisterer også en oppfatning av at slike avtaler kan undergrave bosettingspolitikken eller føre til mer sekundærflytting. 
  • Formuleringen i sosialtjenesteloven om at økonomisk sosialhjelp ikke skal avslås dersom det er “åpenbart urimelig” er mindre kjent blant NAV-veilederne. Hva som vurderes som «åpenbart urimelig» varierer sterkt fra kommune til kommune. 
  • Mulighetene til unntak fra begrensningene er uforutsigbare og framstår tilfeldig. 

Les mer om forskingsrapporten på fafo.no.