Integrering av innvandrere: Et sammensatt bilde

Innvandrere i Norge er en heterogen gruppe. Det er betydelig variasjon i resultater avhengig av blant annet landbakgrunn, botid, utdanningsnivå og generasjon.

Publisert: 27. august 2026

Det går bedre med integreringen enn mange tror. Innvandrernes barn, som er født og oppvokst i Norge, gjør det bedre enn sine foreldre innen utdanning og arbeidsliv. Det gir dem også bedre økonomi.

Foto: IMDi

Det kan vi lese i den ferske rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge - Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2026», utgitt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Integrering tar tid. Det store bildet viser en positiv utvikling fra en generasjon til den neste. Innvandrernes barn lykkes bedre i utdanning, jobb og har bedre økonomi enn sine foreldre, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Sysselsettingen blant innvandrere går litt opp, til tross for at innvandrerbefolkningen har endret seg mye de siste årene: nå kommer det langt flere flyktninger og færre arbeidsinnvandrere enn før.

På den andre siden peker rapporten også på en rekke utfordringer.

– Flere må lære seg godt norsk, og for mange står fortsatt utenfor arbeidslivet. Samtidig ser vi at en stor andel av innvandrerguttene ikke fullfører skolen. Det er en utvikling vi må snu, og som krever innsats, sier Rieber-Mohn.

Innvandrere er overrepresentert både blant de som begår lovbrudd, og blant ofrene. Overrepresentasjonen varierer imidlertid med blant annet kjønn, alder, levekår, landbakgrunn, utdanningsnivå og type lovbrudd.

Arbeidet for å sikre alles rett til å leve frie liv i frihet fra negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er sentralt.

– De fleste unge i Norge opplever i stor grad selvbestemmelse, men enkelte grupper av unge opplever omfattende grad av restriksjoner og kontroll fra foreldrene. Unge med innvandrerbakgrunn, og særlig jenter med bakgrunn fra Asia og Afrika, er mest utsatt for foreldrerestriksjoner, særlig på områder som gjelder kjærlighet og ekteskap, sier Rieber-Mohn.

Her kan du laste ned og lese hele rapporten.

Fakta fra rapporten

Positive utviklingstrekk

Innvandrernes barn, som er født og oppvokst i Norge, gjør det bedre enn sine foreldre innen utdanning og arbeidsliv. Det gir dem også bedre økonomi.
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt fra 78 prosent til 91 prosent i perioden 2015–2025. Til sammenligning går nå 95 prosent av de ikke-minoritetsspråklige barna i barnehage.
Norskfødte med innvandrerforeldre utmerker seg ved at 48 prosent av de unge voksne var i høyere utdanning i 2025. Andelen blant innvandrere og i den øvrige befolkningen var henholdsvis 24 og 39 prosent.
Den norske innvandrerbefolkningen har endret seg mye de siste årene. Det har kommet langt flere flyktninger og færre arbeidsinnvandrere. Til tross for endringene øker ikke arbeidsledigheten blant innvandrerne, vi ser tvert imot en liten økning i andelen som har jobb.
De siste årene har vi sett en stor økning blant kvinner i jobb eller utdanning. Etter opplæringen mange nyankomne innvandrere til Norge må gjennom (kalt introduksjonsprogrammet) har andelen økt fra 46 prosent i 2020 til 65 prosent i 2025. Tilsvarende økning for mannlige innvandrere har vært fra 69 til 71 prosent.
I 2025 var 67,5 prosent av innvandrere sysselsatt, mot 79,5 prosent av den øvrige befolkningen. Innvandrere hadde i snitt noe høyere sysselsettingsnivå i 2025 enn i 2015. I denne perioden har også forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkningen blitt mindre. Innvandrere fra Afrika har hatt høyest vekst i andel sysselsatte de siste ti årene, fra en andel på 44 prosent i 2015 til 62 prosent i 2025.
Den sosiale integreringen går bra for de fleste. Innvandrerne sier selv at de deltar aktivt i samfunnet, har høy tillit til mennesker og samfunnets institusjoner, er godt integrert og føler seg akseptert.

Utfordringsbilde:

Innvandrere opplever oftere utfordringer med økonomi og levekår enn den øvrige befolkningen. Innvandrere har i snitt lavere medianinntekt og er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt. 47 prosent av innvandrerbarn og 25 prosent av norskfødte barn med innvandrerforeldre lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mot fem prosent i befolkningen for øvrig.
I 2025 fullførte kun 56 prosent av innvandrerguttene videregående opplæring innen seks år. Det er en økning fra 49 prosent i 2015. Tallene for gutter i den øvrige befolkningen har gått fra 72 til 82 prosent i samme tidsperiode.
Innvandrere er sterkt overrepresentert i gruppen som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Mens dette gjaldt hele 22,7 prosent av unge innvandrere i 2024, var tilsvarende tall 7,3 prosent for unge i befolkningen ellers.
Arbeidsledigheten blant innvandrere er fire ganger så høy som i den øvrige befolkningen. I mai 2026 lå andelen arbeidsledige på 4,8 prosent blant innvandrere, mens tilsvarende andel i resten av befolkningen utgjorde 1,2 prosent.
Personer med innvandrerbakgrunn er i gjennomsnitt overrepresentert på statistikken over ungdomskriminalitet. De siste 20 årene har likevel andelen siktet for lovbrudd sunket med mellom ni og ti prosentpoeng. Det gjelder både blant innvandrerne og i den øvrige befolkningen. Også siktelser for vold har totalt sett gått ned i samme tidsrom. Bildet er likevel sammensatt: etter flere år med nedgang økte ungdomskriminaliteten igjen fra 2019. Særlig gjelder dette vold utført av de yngste ungdommene.
Innvandrerne er også overrepresentert som ofre for kriminalitet.
Det er samtidig verdt å merke seg at de fleste ungdommer – både med og uten innvandrerbakgrunn – aldri blir siktet for kriminalitet.