Nedgang i antallet flyktninger

Det var forventet at kommunene skulle bosette 18 900 flyktninger i 2025. Nå blir antallet 33 prosent lavere.

Publisert: 25. juni 2025

Siden Russlands angrep på Ukraina i 2022 har det kommet rundt 100 000 flyktninger til Norge.

Kommunene anmodes om å bosette flyktninger basert på prognoser fra beregningsgrupper for utlendingsforvaltningen (BGU). Før jul ba Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kommunene om å ta imot 18 900 flyktninger i 2025.

Nå viser nye tall at det forventes 12 640 personer, altså 33 prosent færre enn i den opprinnelige prognosen.

Grunnen er hovedsakelig nedgangen i ankomster fra Ukraina. Siden Russlands angrep i 2022 har det kommet rundt 100 000 flyktninger til Norge. De to første årene ble det bosatt over 30 000 hvert år. I fjor begynte tallene å gå ned.

Nytt behov for bosetting

Med en nedgang på 33 prosent, er behovet for bosetting i kommunene 67 prosent av den opprinnelige anmodningen.

Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har derfor besluttet et nytt måltall for bosetting i 2025 tilsvarende de nye prognosene.

IMDi vil prioritere å sende informasjon til aktuelle kommuner før sommeren om hva det oppdaterte bosettingsbehovet vil bety for den enkelte kommune.

Barn bor lengre på mottak

IMDi ber samtidig kommunene om en ekstra innsats for de mest sårbare flyktningene. Det er stadig behov for å bosette barn som kommer alene (enslige mindreårige) og flyktninger med helseplager eller nedsatt funksjonsevne (særskilte behov).

Slik situasjonen er nå må flere unge vente lengre på mottak og omsorgssentre, før de får starte et nytt liv i en ny hjemkommune.

Fakta – bosetting av flyktninger:

  • Prognosene tilsier nå at det er behov for å bosette 12 640 flyktninger i 2025. Dette tallet er justert ned fra et tidligere anslag på 18 900.
  • Av de 12 640 er rundt 10 530 fordrevne fra Ukraina med kollektiv beskyttelse. Rundt 600 vil være overføringsflyktninger, og 1 310 vil være asylsøkere fra mottak.
  • Prognosene kommer fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU), og er et regnestykke sammensatt av tre hovedtall: hvor mange flyktninger en regner med vil komme til Norge, hvor mange som forventes å få innvilget opphold, og antall kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) som er vedtatt av Stortinget.
  • I november 2024 sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en anmodning til kommunene. Her ble hver enkelt kommune bedt om å bosette et gitt antall flyktninger, etter innspill og anbefalinger fra KS og fylkeskommunene.
  • Våren 2025 behandlet kommunene anmodningen politisk og vedtok hvor mange flyktninger de ville motta.
  • Kommunene får tilskudd fra IMDi som skal dekke merutgifter til bosetting og integrering. Det innebærer et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre, og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.