Nesten 100 000 barn lever i fattigdom

Nesten halvparten av barna til innvandrere lever i fattigdom i Norge. Andelen har økt det siste året, etter at de ukrainske flyktningene ble en del av statistikken.

Publisert: 11. november 2026

En person sitter med ryggen til på et rekkverk i en skolegård.

Færre barn med minoritetsbakgrunn deltar i fritidsaktiviteter. Det kan svekke sosial tilhørighet, inkludering og opplevelsen av å være en del av fellesskapet.

Å vokse opp i en familie som sliter med dårlig økonomi, kan begrense barns muligheter til å delta i fritidsaktiviteter.

20 prosent av ungdom med minoritetsbakgrunn har aldri deltatt i organisert idrett, sammenlignet med seks prosent blant ungdom uten minoritetsbakgrunn.

Å få være med på fritidsaktiviteter bidrar til tilhørighet, fellesskap og mestringsfølelse, samt til bedre fysisk og psykisk helse. For dem som står utenfor kan det svekke sosial tilhørighet, inkludering og opplevelsen av å være en del av fellesskapet.

Mange familier sliter økonomisk

Barnefattigdom måles ved å se på andelen unge som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Denne statistikken går over tre år, og de nyeste tallene er hentet fra perioden 2022-2024. Her ser vi at:

  • 47 prosent av innvandrerbarna lever i fattigdom.
  • Det samme gjelder 25 prosent av norskfødte barn av innvandrerforeldre.
  • Og fem prosent av barna i den øvrige befolkningen.

Det utgjør til sammen 98 700 barn, som er en økning fra 96 200 i perioden 2021-2023. Det skyldes hovedsakelig at barn som kom som flyktninger fra Ukraina, nå er med i den treårige statistikken. I samme tidsrom har det vært en generell nedgang i barnefattigdommen i Norge.

Det er stor forskjell på familienes økonomi når en ser på landbakgrunn. Nederst på lista finner vi nå ukrainerne, der de aller fleste bare har bodd noen få år i Norge.

7700 ukrainske barn kom som flyktninger til Norge i 2022, og bodde fortsatt her i 2024. Hele 6000 av dem levde i fattigdom i disse tre årene. Det utgjør 78 prosent. Så følger barn fra Libanon (70 prosent) og Uganda (66 prosent). I andre enden av tabellen finner vi Filippinene (ni prosent) og India (syv prosent).

Økende forskjeller i inntekt

De senere årene har vi sett en økning i forskjellen på inntektsnivå mellom innvandrere og den øvrige befolkningen.

I 2024 utgjorde medianinntekten for innvandrere 395 800 kroner, mot 513 500 kroner i befolkningen som helhet. Inntektsforskjellene var nesten 118 000 kroner, som er en økning fra 98 000 kroner i 2015.

Om lag 22 prosent av alle innvandrere over 25 år levde i fattigdom i perioden 2022-2024, mens det samme gjaldt 11 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre. I den øvrige befolkningen levde seks prosent i vedvarende lavinntekt.

Statistikken og faktaene 

i denne saken er hentet fra rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge - Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2026», utgitt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den kan du laste ned og lese her.