Slik kan kommunene hjelpe flyktningforeldrene
Mange nyankomne flyktninger synes foreldrerollen er vanskelig i et nytt land. I en fersk rapport får kommunene fire råd om hvordan de kan bistå foreldrene.
Publisert: 30. januar 2026
Som en del av introduksjonsprogrammet får flyktninger med barn informasjon og veiledning i hva foreldrerollen innebærer i Norge.
Hvordan håndterer så foreldrene utfordringer i perioden etter foreldreveiledningen?
Og i hvilken grad de får støtte fra kommunale tjenester i overgangen mellom introduksjonsprogrammet og den videre integreringsprosessen?
Dette er spørsmål som er tatt opp i en ny forskningsrapport skrevet av Fafo, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Vanskelig å be om hjelp
Prosjektet gir innsikt i foreldrenes situasjon og behov, og hva som er viktig for videre oppfølging.
Rapporten viser at nyankomne foreldre opplever utfordringer rundt det å være foreldre og barnas tilpasning i Norge. Det er mange ting de lurer på, og mange har begrenset kunnskap om hva man kan få hjelp til, og hvem man kan spørre.
Usikkerhet gjør at behovene ofte ikke kommer frem. Mange foreldre har behov for oppfølging, men syns det er vanskelig å be om råd. For flyktningfamilier fra Ukraina, med midlertidig opphold, er usikkerhet rundt fremtiden en ekstra belastning.
Felles språk og møteplasser
Fafo peker på fire faktorer som er sentrale for at kommunene skal komme i posisjon til å hjelpe foreldrene. Det handler om:
1) å gjøre seg tilgjengelige for flyktningforeldrene, ved å oppfordre til kontakt og dele informasjon om hvordan ta kontakt.
2) at enkelte tjenesteutøvere og foreldre har felles språk.
3) at det samarbeides og deles informasjon på tvers av tjenester (flyktningtjenesten/NAV, barnehage og skole).
4) at det initieres og etableres møteplasser for foreldre, for eksempel knyttet til barns lek/aktiviteter eller påbyggende foreldreveiledning.