Stadig flere i jobb, men usikre på framtida

Ukrainerne sier de har blitt godt tatt imot, og er hovedsakelig fornøyde med bosituasjonen og sitt nye hjemsted.

Det forteller en ny rapport fra By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dette er den fjerde rapporten om ukrainske flyktningers opplevelser og erfaringer i Norge siden krigen startet i 2022.

– Situasjonen deres er på ingen måte problemfri, men de er fornøyde med velkomsten i Norge. Det tyder på at systemet som tar imot og bosetter flyktninger fungerer godt, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

En krevende situasjon

Ukrainerne har midlertidig opphold i Norge.

– Det er naturligvis en krevende situasjon. De skal lære et nytt språk og starte en ny tilværelse her. Barna går i norsk barnehage og skole, får venner og tilhørighet, sier Rieber-Mohn.

I rapporten svarer en av ti at de vil reise hjem så fort krigen er over. Fire av ti er usikre, mens nesten halvparten vil bli i Norge. I 2022 svarte kun 19 prosent at de ønsket å bli boende i landet.

Flere i jobb

Flyktninger blir bosatt i alle landsdeler, både i store og små kommuner. I spørreundersøkelsen sier de ukrainske flyktningene seg stort sett fornøyde med hjemkommunen sin.

Samtidig øker sysselsettingen jevnt og trutt. I oktober 2025 var 42 prosent i arbeid, mot 17 prosent i starten av 2024.

Likevel forteller flere av flyktningene at jobbhverdagen er preget av midlertidige kontrakter, deltidsstillinger, og arbeid som ikke henger sammen med utdanningsnivå eller tidligere erfaringer.

Ønsker mer språkopplæring

Den største barrieren i arbeidslivet er likevel språket: En tredjedel av de som kom i 2022 sier at de fremdeles ikke kan godt nok norsk. Både flyktningene og kommuner etterlyser en utvidet og mer fleksibel språkopplæring.

Rapporten peker også på et annet betydelig problem: To tredjedeler sier de har psykiske plager, og en tredjedel svarte at de hadde hatt behov for psykisk helsehjelp. Av de som sier de har bedt om hjelp, oppgir halvparten å ha fått det. De øvrige venter fortsatt på behandling.

Fakta om forskningsrapporten:

• Dette er den fjerde rapporten om flyktninger fra Ukraina, deres møte med Norge og med vårt offentlige tjenesteapparat.
• Rapportene er utarbeidet av By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
• 2100 ukrainske flyktninger har svart på spørsmål om hvordan de har blitt mottatt i Norge, og hva de synes om det tjenestetilbudet de har fått fra det offentlige.
• Flyktningene har også fått spørsmål om deres nåsituasjon (om blant annet norskkunnskaper, inntektsnivå, arbeid, barnas situasjon i barnehage og skole, og tanker om framtida).
• I tillegg har 200 respondenter fra flyktningtjenestene i kommunene og Oslos bydeler svart på spørsmål om arbeidet de gjør med å bosette og integrere flyktningene.
• Her kan du laste ned rapporten på IMDis nettside.