Utgiftene til bosetting av flyktninger økte i 2024

Når flyktninger kommer til sitt nye hjemsted, er målet at de skal lære norsk, komme i utdanning eller arbeid, og bli godt integrerte i sitt nye lokalsamfunn.  

Mennesker som har flyktet hit trenger en bolig, opplæring og støtte i startfasen, slik at de så raskt som mulig kan delta og bidra i samfunnet. Dette har kommunene ansvaret for.  

For å dekke utgiftene får kommunene overføringer fra staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det gis et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre (enslige mindreårige), og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 

I 2024 fikk kommunene i gjennomsnitt dekket 90,9 prosent av sine utgifter til bosetting og integrering, viser en rapport fra Beregningsutvalget. Det er en nedgang fra 91,8 prosent året før, og fra 97,3 prosent i 2022.  

Fra 2023 har det vært en særlig stor økning i sosialhjelp og etableringsutgifter til de mange ukrainerne som har kommet. En stor andel av flyktningene er barn, eldre og enslige forsørgere. 

Flyktningene går et introduksjonsprogram når de kommer til Norge (et opplæringsprogram der deltakerne lærer norsk og får kunnskap om samfunnet og arbeidslivet). Her har kommunenes utgifter i gjennomsnitt blitt redusert. Det skyldes at ukrainerne i de fleste tilfeller går kortere introduksjonsprogram enn andre flyktninger. Likevel har kommunens samlede gjennomsnittsutgifter i sum økt noe. 

Til de som bosetter barn som kommer hit uten foreldre (enslige mindreårige), gis det et særskilt tilskudd for å dekke merutgiftene. Det generelle integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet skal sammen dekke utgiftene for barnets fem første år i kommunen. Samlet dekningsgrad for begge tilskuddene er 107,2 prosent i 2024.  

Hovedårsaken til at kommunene i gjennomsnitt får mer enn dekket sine kostnader, er at mange av barna kommer med følgepersoner (oftest andre familiemedlemmer). Ettersom de bor sammen med andre voksne trenger de ikke bo- og omsorgstiltak. Det betyr lavere utgifter for kommunene. I tillegg er de fleste over 15 år, noe som ytterligere reduserer kostnadene (hvis barna er små trenger de normalt mer hjelp fra støtteapparatet). I sum gir det en gjennomsnittlig dekningsgrad på 107,2 prosent. Likevel er det viktig å presisere at forskjellene i utgifter kan være store fra en kommune til den neste. 

Beregningsutvalgets rapport viser at det har vært en økning i dekningsgraden på tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Den har økt med tre prosentpoeng fra 2023 til 83,1 prosent i 2024.  

Les mer og last ned rapport fra Beregningsutvalget august 2025