Juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A

Sist oppdatert: 30. juni 2022

Om denne veilederen

Målgruppen for veilederen er hovedsakelig kommunalt ansatte som jobber med ordningene i integreringsloven. I teksten er det liten bruk av løpende referanser til nærmere paragraf, ledd eller punktum. Det forutsettes at leseren har lovteksten tilgjengelig, eksempelvis fra lovdata.no, slik at veilederen heller kan omtale innholdet i lovbestemmelsen.

De viktigste kildene for denne veilederen er Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina og Innst. 352 L (2021–2022). Videre har IMDi bedt Arbeids- og inkluderingsdepartementet om avklaring av flere spørsmål, og disse avklaringene er innarbeidet i denne veilederen.

Denne veilederen vil bli oppdatert med praksisavklaringer etter hvert som de eventuelt foreligger.

Til slutt i veilederen er det utarbeidet en tabell med to kolonner som viser hvor det er forskjell på rettigheter og plikter for personer som omfattes av integreringslovens vanlige regler og for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse etter midlertidig kapittel 6A.

Hvem reglene gjelder for

De midlertidige bestemmelsene i kapittel 6A trådte i kraft 15. juni 2022. Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina etter utlendingsloven § 34 ble vedtatt 11. mars og gjelder personer som forlot landet etter krigens utbrudd 24. februar 2022.

Integreringsloven kapittel 6A gjelder for personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse fra og med 11. mars 2022. Mange personer med slik tillatelse er allerede bosatt før ikrafttredelse og kommuner og fylkeskommuner kan ha fattet vedtak om introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter de vanlige reglene i integreringsloven.

Hvis det er fattet vedtak om introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter de vanlige reglene, skal det fattes nye vedtak. Alternativt kan vedtakene omgjøres, slik at de er i tråd med de midlertidige reglene. De midlertidige reglene reduserer lovpålagte krav, men er ikke til hinder for at tilbudet som gis er mer omfattende. At det skal fattes nye vedtak innebærer dermed ikke at kommunen eller fylkeskommunen må stoppe opplæring eller tiltak som følger av de tidligere vedtakene, for eksempel opplæring i samfunnskunnskap

De midlertidige reglene i kapittel 6A opphører 1. juli 2023. Det blir allikevel gitt regler om introduksjonsprogram som har lengre tidshorisont enn dette. Det ble ved utarbeidelsen av loven vurdert at det ikke var hensiktsmessig å gi lovregler om introduksjonsprogram og opplæring i norsk som forutsetter at ordningene skal være gjennomført for alle deltakere innen 1. juli 2023. Dette betyr at det vil kunne gis introduksjonsprogram og opplæring i norsk med lenger varighet enn 1. juli 2023. Det vil på et senere tidspunkt bli behov for overgangsregler.

Eksempel:

En person fikk innvilget kollektiv beskyttelse i midten av mars 2022 og ble bosatt i en kommune i begynnelsen av april. Kommunen innvilget rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og om deltakelse i introduksjonsprogram før integreringsloven midlertidig kapittel 6A trådte i kraft. I dette tilfellet skal det fattes nytt vedtak etter integreringsloven kapittel 6A.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister

Kommunen har plikt til å registrere vedtak og deltakelse i NIR for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som omfattes av midlertidig kapittel 6A i integreringsloven. For mer informasjon se: Endringer i NIR som følge av fordrevne fra Ukraina

Tilskudd

Integreringstilskudd og særskilt tilskudd for enslige mindreårige utbetales automatisk til kommunen.

Norsktilskudd krever vedtak i NIR, før det utbetales automatisk til kommunen. Denne funksjonaliteten er ikke på plass ved ikrafttredelsen.

For informasjon om tilskudd til kommuner for personer som omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse, se: Tilskuddsordninger, spørsmål og svar

Opplæring i mottak

Integreringsloven § 37 a regulerer at asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse ikke har plikt til å delta i opplæring i mottak. Dette innebærer også at kommunen ikke har plikt til å sørge for opplæring til denne gruppen.

Det vises videre til at det er bevilget midler til norskopplæringsordningen for å gi et tilbud til personer med midlertidig beskyttelse i påvente av bosetting eller ordinært tilbud.

Dette fritaket fra plikt til opplæring i mottak for fordrevne fra Ukraina får ikke stor praktisk betydning, forutsatt at bosetting fra mottak går raskt. Etter integreringsloven § 5 er en person kun å anse som «asylsøker» frem til søknaden om beskyttelse er realitetsbehandlet. For de fordreven fra Ukraina skal søknadene behandles kollektivt, altså uten individuell behandling, og det tar for de fleste kun noen dager fra søknad er registrert til opphold er innvilget. For beboere på mottak som har fått innvilget tillatelse på individuelt grunnlag oppstår rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på tidspunktet for innvilget tillatelse. For personer med midlertidig kollektiv beskyttelse oppstår retten først ved bosetting etter avtale. Dersom gruppen med kollektiv beskyttelse ikke bosettes raskt, vil det kunne bli en lengre periode uten opplæring i norsk.

På grunn av dette er det i § 37 e første ledd bokstav a gitt hjemmel til at departementet kan gi midlertidig forskrift om blant annet målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak. Denne forskriftshjemmelen er per 15. juni 2022 ikke benyttet.

Eksempel:

En kommune har ikke tidligere ikke vært vertskommune for mottak, men i mars 2022 ble det etablert et akuttmottak. Beboerne på mottaket, som alle er fordrevne fra Ukraina, etterspør opplæring. Kommunen er ikke pliktig å tilby opplæring til asylsøkere på mottaket.

Kompetansekartlegging og karriereveiledning

Kompetansekartlegging

Integreringsloven § 37 b regulerer at fordrevne fra Ukraina ikke har rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting. Det innebærer også at vertskommuner for mottak ikke har plikt til å kartlegge kompetansen til personer i denne gruppen som bor i mottak.

Fordrevne fra Ukraina får etter integreringsloven § 37 b rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging i bosettingskommunen etter integreringsloven § 10.

Den frivillige kartleggingen skal bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert for de arbeidsplassene som er tilgjengelige i kommunen og til at et eventuelt introduksjonsprogram blir tilpasset den enkeltes behov. Sammenlignet med kompetansekartlegging etter de vanlige reglene er det en utvidelse av formålet med kompetansekartleggingen. Dette må ses i sammenheng med den uttalte politiske målsettingen om at fordrevne fra Ukraina skal raskest mulig i lønnet arbeid, gitt de forutsetninger denne gruppen har.

Dersom en person ønsker å delta på den frivillige kartleggingen gjelder introduksjonsloven § 10 når det gjelder kartleggingens innhold. Dette innebærer at kartleggingen minst skal omfatte språkkunnskaper, utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse. Dette er opplysninger som er relevante både for å avgjøre om personen er aktuell for tilgjengelige arbeidsplasser og for hvordan et introduksjonsprogram best kan tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Kartleggingen utføres eventuelt i IMDi sine systemer Kompass og IMDinett Bosetting.

Eksempel:

En person har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og venter på vedtak om bosettingskommune fra IMDI. Vedkommende har ikke rett eller plikt til å delta på kartlegging av sin kompetanse.

Karriereveiledning

Etter integreringsloven § 37 b har fordreven fra Ukraina kun en rett, men ikke en plikt, til å gjennomføre karriereveiledning etter integreringsloven § 11.

Det er opp til fylkeskommunen å avgjøre om denne karriereveiledningen skal gjennomføres før eller etter oppstart av introduksjonsprogram, eller når det oppstår behov. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre hvordan tilbudet om karriereveiledning skal organiseres, for eksempel bruk av private tilbydere.

Det gjøres unntak fra integreringsloven § 11 fjerde ledd, som regulerer at når karriereveiledningen er gjennomført bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning innenfor rammen av integreringsloven §§ 13 og 14. Dette unntaket fra de normale reglene medfører at fylkeskommunen ikke forventes å gi en anbefaling om sluttmål, varighet, innhold i og omfanget av introduksjonsprogrammet. Opplysninger fra individuell karriereveiledning registreres eventuelt i karriereveileders notat i IMDinett.

Introduksjonsprogram

Innledning

Reglene for introduksjonsprogram for personer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse følger av integreringsloven § 37 c. Introduksjonsprogrammet for denne gruppen avviker fra integreringslovens vanlige regler på flere sentrale punkter. Samtidig vil integreringsloven sine vanlige regler gjelde der noe annet ikke er bestemt.

Integreringsloven § 37 c første ledd fastsetter at integreringsloven §§ 8 og 9 gjelder for introduksjonsprogram etter § 37 c. Dette innebærer at personkretsen for å delta i introduksjonsprogram aldersmessig er gruppen mellom 18 og 55 år, og at alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende. Videre må personen være bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene og ha bodd i kommunen mindre enn to år for at vedtak om introduksjonsprogram kan treffes.

Introduksjonsprogram etter § 37 c gir rett til deltakere som har avvist eller avbrutt introduksjonsprogram. Fristen på to år gjelder fortsatt, slik at fristen for å kunne starte opp eller komme tilbake til et introduksjonsprogram er to år fra bosetting i en kommune. Fristen forlenges ikke for eksempel av at en person først har gått ut i arbeid og deretter ønsker å starte i introduksjonsprogram. Så lenge det er fattet vedtak om introduksjonsprogram innen fristen, kan fristen for gjennomføring av programmet imidlertid strekke seg ut over to år fra bosettingsdato.

Personer som etter bosetting flytter til en annen kommune, vil ikke ha rett til introduksjonsprogram i tilflyttingskommunen dersom ikke flyttingen er avtalt med tilflyttingskommunen. Personer som flytter tilbake til den opprinnelige bosettingskommunen beholder retten til introduksjonsprogram der.

Tilbud om introduksjonsprogram for personer mellom 55 og 67 år - livsopphold

Kommunene kan tilby introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37 c til fordrevne fra Ukraina mellom 55 og 67 år. Gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet vil personene få støtte til livsopphold gjennom introduksjonsstønaden. Dette vil bidra til at personene er i aktivitet og at de får mulighet til å lære norsk eller et annet språk som del av introduksjonsprogrammet.

Det er kun de som er mellom 18 og 55 år som har rett til å delta i introduksjonsprogram, men kommunen kan likevel tilby introduksjonsprogram til personer som er eldre enn 55 år, jf. integreringsloven § 8 tredje ledd. Det gjelder også for fordreven fra Ukraina. Det har kommet en relativt stor gruppe personer mellom 55 og 67 år og kommunene mottar integreringstilskudd for denne gruppen.

Hva innebærer rett?

Retten innebærer at kommunen vedkommende er bosatt i skal tilby introduksjonsprogram om vedkommende ønsker det. Kommunen skal sørge for vedtak om oppstart av program innen tre måneder etter bosetting.

Vilkåret om «nyankommet» gjelder også etter rett til introduksjonsprogram etter § 37 c. Personer i målgruppen må ha bodd i en kommune i mindre enn to år når vedtak om introduksjonsprogram treffes. Det er ikke gitt lengre frist for de som har gått ut i arbeid.

Deltakelse i introduksjonsprogram gir rett til introduksjonsstønad, se nærmere omtale nedenfor.

Etter integreringslovens vanlige regler bortfaller retten til å delta i introduksjonsprogram dersom deltakeren har «avbrutt eller avvist» deltakelse, og tilsvarende kommunens plikt til å tilby introduksjonsprogram. Dette vil ha den konsekvens at en tidligere deltaker som har behov for ytterligere kvalifisering kan nektes dette av kommunen og mulighetene for å motta introduksjonsstønad faller også bort.

Etter § 37 c er det gitt mer fleksible regler om dette. Retten til introduksjonsprogram gjelder også for personer som har gått ut i arbeid og tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse i programmet. Det er antatt at mange i denne personkretsen vil gå ut i det ordinære arbeidslivet kort tid etter at de har fått innvilget opphold i Norge. Det er allikevel ønsket at det skal være mulig å gå tilbake/påbegynne introduksjonsprogram etter at en har hatt jobb. Det kan være at jobben ikke ble det som var forespeilet, at stillingsprosenten har gått ned eller at en trenger mer oppæring i norsk for å komme inn på høyere utdanning.

Eksempel:

Før en 40 år gammel mann med midlertidig kollektiv beskyttelse ble selvbosatt etter avtale med kommunen hvor han hadde bodd siden ankomst til Norge. Han begynte i et seks måneders vikariat hos en lokal arbeidsgiver. Etter utløpet av vikariatet står han uten jobb, og ønsker å begynne i introduksjonsprogram. I denne situasjonen har personen rett til å delta i introduksjonsprogram og kommunen har plikt å tilby program

Hva innebærer det at det ikke er plikt?

Etter integreringslovens vanlige regler fastsettes det i tillegg til en rett til å delta en plikt til å delta i introduksjonsprogram for personkretsen som omfattes av bestemmelsen om introduksjonsprogram. Konsekvensene av brudd på denne plikten er ikke direkte regulert i integreringsloven, men har betydning for mulighetene for å få støtte til livsopphold gjennom Arbeid- og velferdsetaten (NAV). Dette fordi det er et vilkår for slik støtte at andre muligheter for forsørgelse er forsøkt, og introduksjonsstønaden er et grunnlag for forsørgelse.

Selv om det ikke fastsettes en plikt til å delta i introduksjonsprogrammet etter § 37 c, innebærer det ikke at personer i denne gruppen står fritt til å velge å få støtte til livsopphold fra Arbeid- og velferdsetaten. Introduksjonsprogrammet og introduksjonsstønaden deltakelse er en rettighet den enkelte kan benytte seg av, og ved en eventuell søknad om økonomisk sosialhjelp eller behov for arbeidsrettet oppfølging vil NAV-kontoret kunne henvise vedkommende til å delta i introduksjonsprogrammet.

Innhold i introduksjonsprogram

Introduksjonsprogrammet etter integreringsloven § 37 c skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud. Språktilbudet kan være på et annet språk enn norsk, eksempelvis engelsk. For deltakere som har barn under 18 år, eller får barn i løpet av programmet, skal også kurs i foreldreveiledning inngå. g.

Både lønnet arbeid, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning kan inngå i programmet, helt eller delvis.

De minstekravene som er tatt ut i forhold til integreringslovens vanlige regler for introduksjonsprogram er opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap og kurs i livsmestring. Det påpekes i forarbeidene at kommunene står fritt til å tilby tjenester selv om det ikke er lovpålagt.

Hensikten er å redusere de lovpålagte kravene, slik at kommunene i større grad kan tilpasse innholdet i introduksjonsprogrammet for denne gruppen ut fra kapasitet lokalt og de særlige hensyn som gjelder for denne gruppen.

Lengden på og sluttmål for introduksjonsprogram

Integreringslovens § 37 c skiller mellom deltakere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, og de som ikke har det. Det er i integreringsforskriften § 43 a fastsatt at personer med fullført videregående skole fra Ukraina anses for å ha utdanning på videregående nivå.

Personer med utdanning på videregående nivå eller høyere fra før kan delta i introduksjonsprogram i inntil seks måneder. Programmet kan forlenges med inntil seks måneder slik at samlet tid i programmet blir 1 år. De ytre rammene skal programtiden fastsettes individuelt med tanke på at den enkelte skal nå sitt sluttmål.

Personer som ikke har utdanning på videregående nivå, kan delta i et introduksjonsprogram med varighet slik som integreringslovens vanlige regler i § 13 tredje eller fjerde ledd fastsetter. Dette innebærer at for deltakere under 25 år skal programmet vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil ett år. Har deltakeren andre sluttmål enn fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil ett år. For øvrige deltakere som ikke har utdanning på videregående nivå skal programmet vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil et år. Har deltakeren sluttmål om fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil et år.

Kommunen fastsette sluttmål for deltakelsen i program etter integreringsloven § 37 c. For disse deltakerne skal sluttmålet for programmet være overgang til lønnet arbeid, høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Videre kan programmet kun forlenges hvis det er grunn til å forvente at deltakeren vil oppnå sitt sluttmål ved forlengelse. Programmet skal avsluttes når deltakeren oppnår sitt sluttmål eller de ytre grensene for program er nådd.

Unntak fra kravet om fulltidsprogram

Etter integreringsloven § 37 c åpnes det for deltakelse på deltid. Dersom det er forhold på kommunens side som gjør at det kun kan tilbys introduksjonsprogram på deltid skal det utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse på fulltid.

Nærmere regler for introduksjonsstønad ved deltidsprogram er regulert i integreringsforskriften § 43 b. Dersom det ved introduksjonsprogram på deltid på grunn av forhold på kommunenes side utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse på fulltid, og deltakeren har lønnet arbeid utenfor programmet, reduseres stønaden i samsvar med integreringsloven § 23 annet ledd. Stønaden skal likevel minst tilsvare antall timer i introduksjonsprogrammet.

Integreringsplan og integreringskontrakt

Etter § 37 c skal det utarbeides en forenklet integreringsplan. Planen skal som etter integreringslovens vanlige regler utarbeides samtidig som det treffes vedtak om introduksjonsprogram. Den forenklede planen skal utarbeides sammen med deltakeren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging og en vurdering av hvilke elementer deltakeren kan nyttiggjøre seg. Integreringsplanen skal minst inneholde sluttmålet for programmet, varighet, elementene i programmet og klagemuligheter. Dersom det er uenighet i utformingen av integreringsplanen mellom kommunen og deltakeren avgjør kommunen innholdet.

Integreringslovens bestemmelse i § 16 om integreringskontrakt gjelder ikke for denne gruppen.

Norskopplæring

Innledning

Fordrevne fra Ukraina har etter integreringsloven § 37 d rett til opplæring i norsk etter lovens kapittel 6 med flere tilpasninger. De har hverken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap.

Det er behov for et mer fleksibelt språktilbud for denne gruppen. Se omtalen av § 37 c om introduksjonsprogram for mulighetene for å også ha et språktilbud på et annet språk enn norsk som en del av programmet.

Eksempel:

En 60 år gammel mann med midlertidig kollektiv beskyttelse som deltar i opplæring i norsk hører fra en annen deltaker at kommunen også tilbyr opplæring i samfunnskunnskap. Han kontakter kommunen og ber om å få opplæring i samfunnskunnskap. Personer med midlertid kollektiv beskyttelse har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Kommunen kan likevel velge å tilby opplæring dersom de ønsker det.

Kommunens ansvar

Etter at person med midlertidig kollektiv beskyttelse er bosatt, må kommunen avklare om den enkelte ønsker å benytte seg av denne rettigheten. Det legges til grunn at kommunene aktivt vil informere gruppen om mulighetene til opplæring.

Reglene i § 30 om kommunens ansvar for opplæring i norsk gjelder. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen fatte vedtak og starte opplæringen.

Kommunen skal sørge for opplæringen, som skal følge læreplanen i norsk etter integreringsloven. Læreplanen er ikke til hinder for at undervisningen skjer på digitale plattformer, eller i ulike kombinasjoner av tradisjonell undervisning i klasserom og digitalt. Videre er det full anledning for kommunene med interkommunalt samarbeid, eller å sette ut de pålagte tjenestene til godkjente private tilbydere. Ansvaret for opplæringen og ulike forvaltningsmessige forhold som innvilgelse opplæring osv. forblir hos bosettingskommunen.

Det er fastsatt i § 37 d at kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om opplæring i norsk, utarbeide en norskplan. Denne planen skal inneholde deltakerens norskmål, omfanget av opplæring og informasjon om klagemuligheter.

Etter integreringsforskriften § 43 c er det gjort unntak for kompetansekravet for lærere i integreringsforskriften § 67 første ledd. Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller disse kompetansekravene, kan andre tilsettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunene skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk. For øvrig gjelder integreringsforskriften § 68 om midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår.

Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk til personer som omfattes av målgruppen og som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på fulltid.

Personkrets

§ 37 d fastsetter at § 26 om målgruppen for opplæring i norsk gjelder også for denne gruppen. Dette innebærer at målgruppen for opplæring i norsk er personer mellom 18 og 67 år, og at alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes retten. Retten opphører ved fylt 67 år.

Retten til opplæring inntrer først ved bosetting i en kommune etter avtale mellom kommunen og integreringsmyndighetene.

Det åpnes også opp for at kommunen kan tilby opplæring i norsk til andre enn de som har rett til opplæring, i praksis de som er over 67 år eller er bosatt i kommunen uten avtale. Dette er imidlertid ikke en lovpålagt oppgave og kommunen mottar ikke tilskudd.

Varighet av retten til opplæring i norsk, minimumsnivå og prøver

Retten til opplæring i norsk varer i ett år fra oppstartstidspunktet. Det er ikke fastsatt i de midlertidige reglene en frist for å ta ut denne retten. Fristen for gjennomføring av opplæringen begynner å løpe på tidspunktet for vedtak om opplæring, eller datoen vedtaket gjelder fra.

De midlertidige reglene oppheves fra 1. juli 2023. Dersom de ikke blir forlenget, vil det bli fastsatt overgangsregler for hva som vil gjelde etter opphevelsen.

For øvrig gjelder § 32 om varighet og omfang av opplæringen. Dette innebærer at godkjent permisjon kommer i tillegg og fristen på et år forlenges tilsvarende permisjonstiden.

Deltakerne i opplæringen bør oppnå et minimumsnivå i norsk og kommunen bør ta utgangspunkt i minimumsnivået i vurderingen av opplæringen for den enkelte. Integreringsforskriften kapittel 6 regulerer veiledende minimumsnivå for ulike grupper deltakere. Minimumsnivået avgjør i stor grad omfanget av opplæringen for de øvrige deltaker i opplæring, ettersom kommunen og fylkeskommunen etter integreringsloven § 31 skal sørge for opplæring slik at deltakeren oppnår dette minimumsnivået.

Denne gruppen er ikke omfattet av plikten til å avlegge prøver slik § 37 fastsetter, kommunen skal likevel sørge for at deltakerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk dersom deltakeren ønsker det.

Det legges til grunn at dersom oppholdet for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse blir langvarig, vil departementet vurdere om det blir behov for å forlenge retten til opplæring og inkludere samfunnskunnskap.

Eksempel:

En kvinne som har nådd minimumsnivået i norsk ønsker å avlegge prøve for å ha dokumentasjon på norskkunnskapene sine. Hun har hørt fra andre deltakere at det er vanskelig med prøven og hun er redd for at hun ikke klarer det. Hun lurer på om hun kun har et forsøk, eller om hun kan prøve flere ganger. Kommunen skal tilby henne en gratis prøve. Hun vil ha mulighet til å avlegge prøven flere ganger, men da må hun selv dekke utgiftene til prøven.

Forskriftshjemmel

Integreringsloven § 37e gir departementet anledning til å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget kollektiv beskyttelse dersom det er nødvendig. Det er også gitt anledning til å gi forskrift etter § 37 c siste ledd. Se Prop. 107 L punkt 7.5.6 for nærmere omtale av forskriftshjemmelen.

Ved ikrafttredelsen av kapittel 6A ble ikke denne muligheten for å gi nærmere regler ved forskrift benyttet. Forskrift om endringer i integreringsforskriften ble fastsatt 27. juni 2022 og nytt kapittel 8A i integreringsforskriften trådte i kraft umiddelbart. Disse bestemmelsene i er løpende omtalt i veilederen.

I forskrift til integreringsloven § 43 a Utdanning på videregående nivå reguleres at med utdanning på videregående nivå etter integreringsloven § 37 c menes en utdanning som oppfyller utdanningskravet på listen om Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen). Personer med fullført videregående opplæring fra Ukraina anses for å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet om høyere utdanning i tillegg.

I forskrift til integreringsloven § 43 b Introduksjonsstønad ved deltidsprogram reguleres at dersom det ved introduksjonsprogram på deltid utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse, jf. integreringsloven § 37 c fjerde ledd femte punktum, og deltakeren har lønnet arbeid utenfor programmet, reduseres stønaden i samsvar med integreringsloven § 23 annet ledd. Stønaden skal likevel minst tilsvare antall timer i introduksjonsprogrammet.

I forskrift til integreringsloven § 43 c Unntak fra kompetansekrav for lærere reguleres at dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd, kan andre tilsettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunen skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk etter integreringsloven § 37 d. For øvrig gjelder første til tredje ledd i § 68.

Rettighetsspeil - integreringslovens vanlige regler og reglene etter midlertidig kapittel 6A

Nedenfor er en skjematisk oversikt over forskjellene i rettigheter og/eller plikter som en person som får innvilget beskyttelse på individuelt grunnlag etter utlendingsloven § 28 eller opphold etter utlendingsloven § 38 og de som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.

Tabell 1

Beskyttelse etter utlendingslovens § 28 eller opphold etter utlendingsloven § 38 Midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34
Plikt til å delta i opplæring i mottak Ikke plikt til å delta i opplæring på mottak
Kompetansekartlegging før bosetting Rett til kompetansekartlegging etter bosetting
Rett og plikt til karriereveiledning Frivillig karriereveiledning
Rett og plikt til opplæring i norsk Rett til opplæring i norsk
Ikke rett til språktilbud i introduksjonsprogram ut over opplæring i norsk Rett til språktilbud i introduksjonsprogram
Rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap Hverken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap
Retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap oppstår ved vedtak om opphold Retten til opplæring i norsk oppstår ved bosetting i en kommune etter avtale
Retten varer i inntil 18 måneder/tre år Retten varer i ett år
Frist for opplæring i norsk løper fra vedtak om opphold Fristen for opplæring i norsk løper fra tidspunktet for vedtak om opplæring, eller datoen vedtaket gjelder fra
Norskplan Norskplan - enklere
Rett og plikt til introduksjonsprogram Rett til introduksjonsprogram
Mister rett til introduksjonsprogram ved avvist/avbrutt Beholder rett til introduksjonsprogram ved avvist/avbrutt
Introduksjonsprogram må være fulltid/heltid Introduksjonsprogram kan være deltid
Krav til utarbeidelse av integreringsplan Krav til utarbeidelse av en enklere integreringsplan
Krav til utarbeidelse av integreringskontrakt Ikke krav om utarbeidelse av integreringskontrakt

Relevante rettskilder

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

Prop. 107 L (2021-2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Innst. 352 L (2021-2022) Innstilling fra Kommunal- og forvaltningskomiteen om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordreven fra Ukraina

Fant du det du lette etter?