Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og nyankomne innvandrere i 2023

Last ned rapport fra Beregningsutvalget

Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave, og disse kommunene mottar tilskudd fra staten: et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre, og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 

Målet er at flyktningene skal få etablert seg på sitt nye hjemsted, lære språket, og begynne med utdanning, opplæring og arbeid. 

Beregningsutvalgets er et partssammensatt utvalg fra staten og kommunesektoren. Utvalget gjør årlige kartlegginger for å følge med på forholdet mellom kommunenes merutgifter og tilskuddene.  

Utvalgets rapport for 2023 viser at kommunene i gjennomsnitt fikk dekket 91, 8 prosent av merutgiftene til bosetting og integrering fra staten. Det er en nedgang fra 97,3 prosent året før. 

Grunnen er en markant økning i utgifter til sosialhjelp og bosetting. Det skyldes at det kommer mange flyktninger, samt økte bolig- og levekostnader. I tillegg er det mange barn, eldre og enslige forsørgere blant ukrainske flyktninger.  

Det har vanligvis kommet få mindreårige uten foreldre som flyktninger til Norge. De siste årene har antallet økt, som følge av krigen i Ukraina. I 2023 var dekningsgraden for tilskudd for enslige mindreårige på 113,8 prosent. Her er det store forskjeller i utgiftene for hver kommune, men i gjennomsnitt dekker tilskuddene mer enn utgiftene.  

Forklaringen er at disse barna vanligvis utgjør en liten gruppe, som det koster mye å følge opp. Særlig komplisert og kostnadskrevende er det hvis barna er små, uten slektninger eller andre kjente i Norge.  

De siste årene har vi fått flere enslige mindreårige fra Ukraina. Noen er eldre tenåringer som kan bosette seg hos slektninger i Norge. Dermed blir kommunenes utgifter mindre, og derfor dekker tilskuddet i gjennomsnitt mer enn kommunene bruker.