Evalueringsrapport om tilskuddsordning til utvikling av kvalifiserings- og integreringstiltak

Last ned rapporten

Tilskuddsordningen til utvikling av kvalifiserings- og integreringstiltak skal bedre kvaliteten i kommunenes og fylkeskommunenes kvalifiserings-, integrerings- og mangfoldsarbeid. Målet med ordningen er å bidra til at flere innvandrere kommer i arbeid eller utdanning. Tilskuddene brukes til å teste ut tiltak og metoder som kan ha overføringsverdi til andre kommuner og fylkeskommuner.

Forskerne ved NTNU Samfunnsforskning har gjennomgått prosjektdokumentasjonen for alle søknader om tilskuddsmidler i perioden 2019-2024. Av prosjektene som fikk midler i denne perioden, ble 16 case valgt til dybdestudier. I tillegg ble det sendt ut en spørreundersøkelse til samtlige kommuner og fylkeskommuner som har søkt om midler i løpet av denne perioden.

Her er forskernes anbefalinger:

Tilrettelegge for mer systematisk erfaringsutveksling

Rapporten finner et forbedringspotensial knyttet til IMDis rutiner for erfaringsdeling. Bakgrunnen for dette er både fordi utvalget av prosjekter IMDi sprer kunnskap om til andre kommuner er begrenset, og fordi ikke alle kommuner har tilgang til arenaer for erfaringsdeling, som nettverkssamlingene.

Tilrettelegge for bedre evalueringer av prosjektene

For at IMDi skal kunne benytte kunnskapen som utviklingsprosjekt skaper, både i egen kommune eller fylkeskommune, pekes det på at det er viktig å sikre helhetlige prosjektevalueringer av høy kvalitet. Dette mener de også er en forutsetning dersom lærdom fra prosjektene skal bidra inn i fag- og metodeutviklingen nasjonalt.

Vurdere om utviklingsarbeidet i for stor grad drives av store kommuner

Flesteparten av kommunene som søker og får midler, er store kommuner i noen fylker. Dette mener forskerne kan gå på bekostning av målsetningen om geografisk fordeling av tilskuddsmidlene.

Rapporten anbefaler derfor at man tar et nærmere blikk på at overvekten av tilskuddsmidlene fordeles til store søkerkommuner; en naturlig start vil være å forsøke å forstå hvorfor flertallet av norske kommuner per i dag ikke benytter seg av tilskuddsordningen.

Skape bevissthet rundt betydningen av sentrale føringer

Rapporten vurderer delområdene i tilskuddsordningen som et «top-down»-element, som styrer prosjektene som får tilskuddsmidler i bestemte tematiske retninger. Det anbefales at man vurderer både fordelene og ulempene med å definere delområder som kommunene er mer eller mindre låst til når de søker. De viser til at kommunene sitter tettere på problemstillingene som prosjektene tilskuddsmidlene finansierer skal løse, og det dermed er nærliggende å anta at de har bedre kjennskap til hvor skoen trykker.

Rapporten foreslår at delområdene alltid bør ha en åpen kategori der kreative grep eller utfordringer som sentrale myndigheter ikke har tenkt på eller prioritert, blir synliggjort og gitt mulighet for å få tilskudd.

Vurdere muligheter for å senke de administrative kostnadene

Forskerne viser til de eksisterende utfordringer med en tidkrevende søknadsprosess. Det tar tid før prosjektene får svar, noe som igjen påvirker oppstart. Når halvparten av søkerne til syvende og sist også ender opp med avslag, mener forskerne på generelt grunnlag at man bør vurdere enkelte grep for å redusere transaksjonskostnadene tilknyttet ordningen.

For å bøte på dette, nevner forskerne at man kan vurdere alternative måter å organisere ordningen på, som for eksempel programfinansiering og to-trinns søknadsprosesser, som kan bidra til å redusere de administrative kostnadene tilknyttet ordningen.