Migration and Integration 2024 - 2025 Report for Norway to the OECD

Den gir en oversikt over Norges innvandrings- og integreringspolitikk, nyere utviklingstrekk, samt deskriptiv statistikk om migrasjonsstrømmer, innvandrerbefolkningen, og ulike integreringsutfall blant personer med innvandrerbakgrunn.

Migrasjonstrender

Per januar 2025 var 1 045 658 personer bosatt i Norge født i utlandet, tilsvarende 18,7 prosent av totalbefolkningen — en økning på 3,7 prosent fra 2024. Befolkningen med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) utgjør nå 21,4 prosent av befolkningen. Innvandrere alene står for 17,3 prosent, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 4 prosent.

Norge er fortsatt et nettoinnvandringsland, med flere inn- enn utvandringer. Innvandringen var på sitt høyeste med 90 000 personer i 2022 og 86 000 i 2023, før den sank til 66 000 i 2024 — fortsatt klart over nivåene før 2022. Utvandringen har vært stabil på omtrent 32 000 personer årlig siden 2021. Nettoinnvandringen i 2024 var +34 000, ned fra +52 000 i 2023 og +58 000 i 2022.

Ser man bort fra Ukrainere, var de største nasjonalitetene blant nyankomne i 2024 Polen, Litauen, Syria, Sverige, India og Tyskland. Flyktninger utgjorde 45 prosent av all innvandring, familieinnvandring 23 prosent, arbeidsinnvandring 20 prosent og utdanningsrelatert innvandring 5 prosent. Polen er fremdeles den største innvandrergruppen, med over 111 000 bosatte, mens ukrainere nå utgjør den nest største gruppen - fra 6 500 i 2021 til 80 000 i 2025.

Antallet asylsøknader sank fra 5 735 i 2023 til 4 970 i 2024, og foreløpige tall for 2025 viser det laveste nivået på ti år. Antallet enslige mindreårige asylsøkere gikk også ned — fra 504 i 2023 til 420 i 2024, og 264 per oktober 2025. I 2024 var syrere den største søkergruppen (43 prosent), etterfulgt av ukrainere (16 prosent), eritreere (6 prosent), tyrkere (5 prosent), colombianere (3 prosent) og afghanere (3 prosent). Per oktober 2025 kom 34 prosent av søkerne fra Ukraina, fulgt av Syria (11 prosent), Eritrea (7 prosent), Afghanistan (5 prosent) og Palestina (5 prosent).

Innvilgede tillatelser til asylsøkere falt fra 2 190 i 2023 til 1 518 i 2024, og 563 så langt i 2025. Per oktober var kun 89 avslag blitt omgjort av Utlendingsnemnda (UNE). I 2024 ble det innvilget 9 800 tillatelser til tredjelands arbeidstakere (kompetanse, sesong og øvrige kategorier), og 9 300 så langt i 2025. Familieinnvandringstillatelser nådde 10 211, opp fra 9 094 i 2024, med syrere som største gruppe. Utdanningsrelaterte tillatelser falt fra 4 042 i 2023 til 3 894 i 2024.

Politikkutvikling

I 2024–2025 innførte Norge flere endringer i innvandrings- og integreringspolitikken. De mest sentrale endringene gjelder kravene til permanent opphold: fra september 2025 må søkere bestå en muntlig norskprøve på nivå A2 og en prøve i samfunnskunnskap, som erstatter tidligere krav om å fullføre kurs. Inntektsgrensene for faglærte arbeidstakere ble oppjustert i tråd med gjeldende lønnsnivå, og regjeringen lanserte en fornyet handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ble videreført, med rettigheter utvidet til et fjerde år og signaler om mulig forlengelse til et femte. Samtidig ble det innført begrensninger for søkere fra områder i Ukraina som vurderes som trygge, som nå får individuell vurdering. Overføringsflyktningkvoten ble redusert fra 1 000 plasser i 2024 til 500 i 2025.

Norge forbereder også innføringen av sentrale elementer i EUs migrasjons- og asylpakt. Lovendringer og systemtilpasninger skal være ferdigstilt innen midten av 2026.

I integreringspolitikken blir språkkravet for permanent opphold skjerpet, aldersgrensen for deltakelse i introduksjonsprogrammet utvidet fra 55 til 60 år, og programreglene endres fra januar 2026. De midlertidige reglene for ukrainere skal oppheves, slik at full rettighets- og pliktsstatus etter integreringsloven gjeninnføres. Nye tiltak skal også forbedre godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner og styrke innsatsen mot diskriminering, inkludert tre nye nasjonale handlingsplaner mot rasisme og hatytringer.

Offentlig debatt og holdninger til innvandring

Den offentlige debatten har i stor grad dreiet seg om integreringsutfordringer, hatkriminalitet, rasisme og økende polarisering. Likevel var innvandring ikke et hovedtema i valgkampen — bare én av ti velgere oppga det som avgjørende i stortingsvalget 2025.

Holdningene i befolkningen viser både stabilitet og endring. Sympatien for ukrainere førte til et midlertidig løft i positive holdninger til innvandring i 2022, men nivåene er nå tilbake på førkrigsnivå. I dag mener omtrent halvparten av befolkningen at innvandring generelt er positivt for landet, mens én av fem er uenig. En fjerdedel mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, mens halvparten ønsker ingen endringer. Støtten til arbeidsinnvandring er høyere enn til flyktninger og familieinnvandring, i tråd med en økende oppfatning av at utenlandsk arbeidskraft er nødvendig for å opprettholde velferdstjenester.

Over tid har holdningene blitt mer positive. Betydelig færre mener at innvandrere gjør landet mindre trygt — 22 prosent, ned fra 45 prosent for tjue år siden — og de fleste mener at innvandrere bidrar positivt til arbeidsmarkedet og kulturlivet. Over 90 prosent er komfortable med innvandrere som kolleger, leger eller omsorgspersoner, og mer enn 80 prosent ville akseptert en innvandrer som familiemedlem gjennom ekteskap.

Samtidig vedvarer skepsisen på enkelte områder. Forventningene om at innvandrere skal tilpasse seg norske verdier har økt. Befolkningen er delt i synet på hvordan det går med integreringen: 40 prosent mener integreringen går dårlig, mens 27 prosent mener den går godt. Folk opplever integreringen som mer vellykket lokalt enn nasjonalt.