Privat bolig i stedet for asylmottak?

Formål

Formålet med rapporten har vært å innhente kunnskap om hvordan bosetting av personer som oppholdt seg utenfor mottak har fungert under flyktningstrømmen fra Ukraina, både i lys av fortsatt høye ankomster av ukrainere og andre fremtidige grupper. Rapporten skulle kartlegge bosettingsprosessen for ukrainere utenfor mottak og erfaringene i IMDi, oppholds- og bosettingskommunene og blant ukrainere selv. Den skulle også identifisere eventuelle svakheter og sårbarheter ved bosetting av personer utenfor mottak, og komme med anbefalinger til forbedringer i bosettingsprosessen for disse.

Hovedfunn i rapporten

Et av rapportens hovedfunn er at ukrainske flyktninger har satt pris på muligheten til å bo privat før bosetting med offentlig hjelp. Likeledes har mange kommuner vært positive til å bosette ukrainske flyktninger som har bodd privat i kommunen.

Kommunene trekker frem bistand fra flyktningene selv og deres nettverk til å fremskaffe bolig. Både kommuner og ukrainske flyktninger som har bodd privat, trekker frem fordelen ved at flyktninger ble bosatt der de oppholdt seg. Både kommuner, frivillige organisasjoner og ukrainske flyktninger trekker frem fordelen ved å bo hos eller i nærheten av nettverk. IMDi på sin side trekker frem godt samarbeid med kommunene, og den raske bosettingen som fulgte med.

Rapporten finner ikke at ukrainske flyktninger som bodde privat, opplevde dårligere tilgang til informasjon i den første perioden sammenlignet med de som bodde på mottak. Forskjellen mellom de to gruppene når det gjaldt tilgang på informasjon, handlet om hvilke informasjonskilder de benyttet seg av. De som bodde privat, lente seg i større grad til eget nettverk og kommuneansatte som hovedkilder. 

Det har imidlertid avtegnet seg enkelte utfordringer og særskilte sårbarhetsfaktorer knyttet til at ukrainske flyktninger har bodd privat før bosetting med offentlig hjelp. Rapporten peker videre på enkelte kontekstspesifikke faktorer ved ukrainske flyktninger som bodde privat, som gjør at innsiktene fra 2022-2024 ikke nødvendigvis vil være direkte relevante for en ny situasjon der mange flyktninger bor privat.