Prøveordning med tilskudd og kompetanseheving
Små og nystartede organisasjoner på integreringsfeltet
Publisert: 05. mai 2025, Sist oppdatert: 05. mai 2025
IMDi har de siste tre årene gjennomført en prøveordning for å styrke små og nystartede organisasjoner på integreringsfeltet. NTNU Samfunnsforskning har følgeevaluert prøveordningen på oppdrag fra IMDi.
Last ned rapporten
Små og nystartede organisasjoner på integreringsfeltet
Hvordan kan myndighetene bidra til å styrke små og nystartede organisasjoner på integreringsfeltet? Denne rapporten presenterer funn fra en følgeevaluering av en prøveordning i regi av IMDi, der et utvalg organisasjoner fikk tilskuddsmidler, i kombinasjon med kompetanseheving, over en periode på to år.
PDF, 9,6 megabytes
Formålet med følgeevalueringen var å frembringe kunnskap om hvorvidt og på hvilke måter prøveordningen har bidratt til å styrke deltakerorganisasjonene. Rapporten ser på måloppnåelse, innhold og gjennomføring av prøveordningen, med særlig vekt på erfaringene til organisasjonene som har deltatt, når det gjelder nytte og utbytte.
Hovedfunn og anbefalinger
Forskerne finner at ordningen treffer et behov hos små og nystartede organisasjoner. Og prøveordningen ser ut til å ha styrket organisasjonene og gitt dem positive erfaringer. Utbyttet for hver enkelt organisasjon varierer imidlertid på grunn av ulike utgangspunkt, kapasitet, erfaringer og ønsker. Forskerne finner også at kompetansehevingen lett kan bli personavhengig, og at kunnskapen ikke alltid blir tilstrekkelig forankret i organisasjonen som helhet.
Tilskuddsmidler
Mange av organisasjonene har et høyt aktivtetsnivå, og forteller om lite tid til å planlegge og koordinere aktivitetene. Tilskuddsmidlene muliggjorde organisasjonsmessige løft, ved at de ga organisasjonene rom for å styrke planlegging og utvikle rutiner, få oversikt over finansieringsmuligheter, etablere samarbeid, jobbe med kommunikasjon og synliggjøring. Flere organisasjoner melder også at de hadde flere aktiviteter etter å ha deltatt i prøveordningen enn før.
Mentorordningen
Et av formålene med prøveordningen var å teste ut nye støtteformer, blant annet et mentortilbud. Intervjumaterialet tyder på at mentortilbudet har vært en sentral faktor, og at muligheten for å kunne stille spørsmål og få veiledning av en mentor, utgjorde en viktig forskjell. God match mellom mentor og deltakerorganisasjon synes å ha vært avgjørende for i hvilken grad mentorsamarbeidet har bidratt til kompetanseheving og styrking av organisasjonene.
Andre kompetansehevende tiltak
Funnene viser at fysiske samlinger for deltaker- og mentororganisasjoner bør prioriteres som del av ordningen. Organisasjonene ønsker praktiske, erfaringsnære øvelser med mulighet for tilbakemelding og samtale. Forskerne peker på at kompetanseheving i mindre grad vil finne sted dersom det kun legges opp til kurs med presentasjoner, inkludert nettbaserte kurs.
Læringspunkter
Funnene i evalueringen viser at når det gjelder kompetansehevingen gjennom kurs, bør de pedagogiske prinsippene som anvendes diskuteres, slik at man unngår å tilby kurs deltakerne har lite utbytte av. Det må også tas hensyn til språklige utfordringer.
Dersom mentorordningen videreføres, bør det jobbes med å få til en god balanse mellom tydelige rammer for mentorsamarbeid i kombinasjon med mulighet for fleksibilitet og tilpasning. Behovene hos deltakerorganisasjonene er veldig ulike, samtidig som at mentorene opplevde utydelig forventinger når det gjaldt deres rolle i prøveordningen.
For å gjøre ordningen mindre ressurskrevende, kan det også vurderes om gjennomføringen kan organiseres på andre måter. For eksempel kan mentoring i større grad foregå i grupper, der en etablert organisasjon kobles til flere små og nystartede organisasjoner.