Tolkekapasitetsundersøkelsen 2024

Last ned rapporten Tolkekapasitet og paradokser i tolkedekningen

Hovedfunn  

Undersøkelsen viser en positiv utvikling fra 2022 til 2024 på flere områder. Rundt 45 prosent av tolkene har i 2024 tolkeoppdrag tilsvarende en relativt full arbeidsuke, en økning fra omkring 40 prosent i 2023 og 25 prosent i 2022. Disse tolkene har tolking som sin viktigste inntektskilde, og en betydelig andel av dem gir uttrykk for at de har kapasitet til å dekke flere tolkeoppdrag i fremtiden enn de gjør i dag.  

De resterende 55 prosentene har ubenyttet kapasitet hvor de enten ikke arbeider eller utfører annet arbeid/annen aktivitet enn tolking. Andelen ubenyttet kapasitet varierer mellom ulike språk, men undersøkelsen viser at det fremdeles er mye ubenyttet kapasitet blant tolker i alle språkgrupper i registeret. Også når det gjelder synet på fremtiden i tolkeyrket er utviklingen positiv, og hele tre av fire tolker (75 prosent) oppgir i 2024 at de trives godt i yrket og ønsker å fortsette som tolk. 

Analyser 

Analysene av data viser fire paradokser knyttet til tolkenes kapasitet og tilgjengelighet, som blir løftet frem i denne rapporten.  

Det første paradokset handler om at selv i språk hvor det er beregnet at offentlige organers tolkebehov langt overgår det antall kvalifiserte tolker som finnes, erfarer mange av tolkene å ha liten arbeidsmengde. Det andre paradokset er knyttet til kapasitetsutnyttelse, hvor tolkene gjennomgående rapporterer om mye ledig kapasitet samtidig som offentlige virksomheter, tolketjenester og tolkebyråer rapporterer om at tolkenes kapasitet er helt sprengt. Dette indikerer at virksomhetene ikke oppnår god kapasitetsutnyttelse, selv ikke på de språkene med størst etterspørsel.  

Det tredje paradokset er knyttet til kvalifikasjonskategoriene. Her finner vi at de høyt kvalifiserte ofte erfarer forbigåelser ved at tolkeoppdrag gis til tolker i lave kvalifikasjonskategorier og personer uten kvalifikasjoner i tolking, mens de lavt kvalifiserte opplever at de høyt kvalifiserte tolkene legger beslag på alle tolkeoppdragene. Det siste paradokset er knyttet til jobbtilfredshet: De aller fleste tolkene oppgir at de trives i yrket og ønsker å fortsette som tolk, samtidig som de beskriver en rekke store utforinger knyttet til organisatoriske forhold på tolkefeltet, bruk av teknologi og fjerntolking, og erfaringer med oppdragsgivere. 

Om undersøkelsen 

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til samtlige 2595 tolker i Nasjonalt tolkeregister, og svarprosenten var 41 prosent.  

Undersøkelsen består av 16 flervalgsspørsmål og et åpent fritekstspørsmål. Tolkenes svar er analysert i lys av kvalifikasjonskategori, språkgruppe og antall års erfaring som tolk, samt sammenlignet med svarene fra tilsvarende undersøkelse i 2022 og undersøkelsen for 2023, samt rapporten Tolkemonitor SPRÅK 2024.  

IMDi vil benytte funnene fra undersøkelsen inn i arbeidet med å tilrettelegge for at offentlige organer lykkes med etterlevelse av tolkeloven. Når det gjelder funnene knyttet til tolkenes kapasitet og tilgjengelighet, vil IMDi benytte disse funnene til å vurdere hvilke språk som bør prioriteters til utdannings- og kvalifiseringstilbud i tolking.  

Selv om undersøkelsen avdekket mye ubenyttet kapasitet blant tolkene i de aller fleste språkgrupper nå, kan dette endre seg over tid. IMDi vil derfor gjenta undersøkelsen i november 2026 for å følge utviklingen.