Tolkemonitor LOV 2025
Publisert
Juni 2026
Publisert: 09. juni 2026

Formålet med Tolkemonitor LOV er å belyse etterlevelsen av tolkeloven og følge utviklingen over tid. Rapporten for rapporteringsåret 2025 omhandler etterlevelsen av fem sentrale bestemmelser i tolkeloven.
Tolkemonitor LOV 2025
PDF, 1,2 megabytes
Tolkeloven § 7 pålegger offentlige organer å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerhet og forsvarlig tjenesteyting. Andelen tolkeoppdrag utført av kvalifiserte tolker har økt over tid og estimeres til 72 prosent i 2025. Veksten har fortsatt fra tidligere år, men utviklingen har vært gradvis. Fortsatt utføres en betydelig andel oppdrag av ukvalifiserte tolker. Bruken av kvalifiserte tolker varierer mellom sektorer og organisatoriske løsninger, der særlig virksomheter med tolking i egenregi lykkes best.
Tolkeloven § 9 stiller krav om at offentlige organer med jevnlig behov for tolk skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk. I 2025 vurderes 17 prosent av de offentlige organene å ha retningslinjer som oppfyller kravene fullt ut, mens 64 prosent har retningslinjer som oppfyller kravene delvis. 19 prosent av virksomhetene mangler retningslinjer eller har retningslinjer som ikke oppfyller noen av kravene. Det er en viss positiv utvikling sammenlignet med tidligere år, særlig ved at færre virksomheter står helt uten retningslinjer. Samtidig er det fortsatt betydelige mangler, spesielt når det gjelder veiledning i fjerntolking. Dette er bekymringsfullt siden en svært stor andel av tolkeoppdrag gjennomføres som fjerntolking.
Tolkeloven § 12 om tilsyn innebærer at tilsynsmyndigheter skal føre kontroll med etterlevelsen av tolkeloven. I 2025 var det få tilsyn som eksplisitt viste til tolkeloven, til tross for at flere tilsyn berørte temaet bruk av tolk. Økt bruk av tolkeloven som referanse i tilsyn vil kunne bidra til å styrke etterlevelsen.
Når det gjelder tolkeloven § 6 om plikten til å bruke tolk, viser tilsynsdata at 13 prosent av relevante tilsyn avdekket manglende bruk av tolk. Antallet tilsyn som undersøker bruk av tolk har økt, men datagrunnlaget er fortsatt ikke stort nok til å slå fast at det er en underliggende forbedring i offentlige organers tolkebruk. Resultatene kan indikere økt oppmerksomhet om problemstillingen, men det er fortsatt behov for forbedring.
Det er ikke identifisert tilsyn i 2025 som direkte undersøker forbudet i tolkeloven § 4 mot bruk av barn som tolk. Andre undersøkelser viser likevel at barn fortsatt brukes som språkhjelpere i enkelte situasjoner, noe som tyder på at regelen ikke etterleves godt nok.
Samlet sett viser rapporten en gradvis positiv utvikling på flere områder, særlig når det gjelder bruk av kvalifiserte tolker og utbredelsen av retningslinjer. Samtidig gjenstår det utfordringer knyttet til kvaliteten på retningslinjer, bruk av ukvalifiserte tolker og systematisk oppfølging gjennom tilsyn.