Utvandring fra Norge blant etterkommere av innvandrere
Publisert
Mars 2025
Publisert: 02. mars 2026

I studien undersøker vi utflytting fra Norge blant etterkommere av innvandrere – hvem er de, hvorfor flytter de, hvor flytter de – og kommer de tilbake?
Utvandring fra Norge blant etterkommere av innvandrere
NIBR-RAPPORT 2026:3
PDF, 2,9 megabytes
Formål og forskningsspørsmål
Formålet med dette FoU-prosjektet har vært å undersøke utvandring blant norskfødte med innvandrerforeldre, og har tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
- Hva er likheter og forskjeller mellom utvandring blant etterkommere og andre unge voksne i Norge?
- Hva er trekk ved utvandrere i etterkommergruppa (som for eksempel alder og utdanning), hvor kommer foreldrene fra, hvor flytter de, og hvem kommer tilbake til Norge?
- Hva er ulike grunner til at etterkommere av innvandrere flytter fra Norge i kortere eller lenger perioder?
- Hvilke faktorer kan motivere dem til å bli i utlandet eller komme tilbake til Norge?
Data og metode
Studien undersøker utvandring blant etterkommere av innvandrere i Norge ved hjelp av registerdata og intervjuer.
Hovedfunn
- Færre enn én prosent av etterkommere mellom 18 og 35 år utvandrer årlig, og andelen har gått ned over tid.
- Etterkommere utvandrer noe oftere enn majoritetsbefolkningen, men sjeldnere enn dem som selv innvandret som ungdom eller voksen.
- Etterkommere med nordisk eller vestlig bakgrunn har høyest utvandringsrate, med litt over to prosent årlig. Under én prosent av unge voksne pakistanske etterkommere utvandrer årlig, selv om de utgjør den største gruppen i absolutte tall.
- De fleste flytter ikke til eget eller foreldrenes opprinnelsesland, men til et tredje land, ofte i Norden, Storbritannia, USA/Canada eller Tyskland.
- Høyt utdannede etterkommere utvandrer noe oftere, returnerer oftere til Norge, og velger oftere et nytt land fremfor foreldrenes hjemland.
- De fleste som utvandrer blir i utlandet minst fem år, men 43 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre returnerer innen fem år.
- De kvalitative intervjuene viser at utvandring kan være resultat av en gradvis internasjonal orientering eller en tydelig beslutning, særlig blant dem som flytter til foreldrenes hjemland. Tre hovedgrunner til å flytte er ambisjoner, erfaringer med ekskludering og spørsmål om identitet og tilhørighet.
- Mange opplever større handlingsrom, tydeligere belønning for ambisjoner og bedre jobbmuligheter i utlandet. Flere beskriver et rikere sosialt liv og større aksept i internasjonale miljøer. Samtidig trekker noen tilbake til Norge på grunn av trygghet, velferdsordninger, skolesystemet og sterke følelsesmessige bånd.