For å vurdere virkningene av integreringsloven har IMDi etablert et indikatorsett som måler etterlevelsen og resultatene av loven.
Velg sted
Velg tema
Formålet med integreringsloven er i § 1 definert som at innvandrere tidlig skal integreres i det norske samfunnet og bli økonomisk selvstendige. Videre skal loven bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Den skal også legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv. Loven definerer kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og legger føringer for tilbudet som gis for å kvalifisere innvandrere til arbeid eller utdanning.
For å vurdere virkningene av integreringsloven har IMDi etablert et indikatorsett som måler etterlevelsen og resultatene av loven. Ved utarbeidelsen av disse indikatorene har IMDi basert seg på NIBR-rapporten "Indikatorer for ny integreringslov", som er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (Hernes, Staver og Tønnessen, 2020). I denne rapporten anbefales det å måle indikatorer i ulike ledd i en tenkt resultatkjede, fra kommunenes etterlevelse til umiddelbare kvalifikasjoner til langsiktige integreringsresultater. Formålet med dette er å bedre kunne identifisere hvor i forholdet mellom loven og formålet om bedre integrering eventuelle problemer ligger.
Indikatorsettet har følgelig tre deler:
Indikatorene er basert på data fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), System for bosetting og bosettingsforberedende arbeid, nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet og eksterne data fra Direktorat for høyere utdanning og kompetanse og SSB. Under ‘Om statistikken’ finner du ytterligere beskrivelser av datagrunnlaget, feilkilder, måletidspunkt og øvrig dokumentasjon for hver enkelt indikator.
Hernes, V., Staver, A.B., Tønnessen, M. (2020). Indikatorer for ny integreringslov. (NIBR-rapport 2020:19). By- og regionforskninginstituttet NIBR.