Utdanning og kvalifisering

For innvandrere og deres norskfødte barn gir grunnlaget som legges gjennom skole og utdanning, muligheter til å delta i arbeidslivet og flere ressurser for å skape et godt liv i Norge. Vi vet at manglende utdanning er en sentral årsak til ulikhetene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkningen (Olsen 2020). Det er også høyere sysselsettingsandel og lønn blant innvandrere som har tatt utdanningen sin i Norge, enn blant innvandrere som har tatt utdanningen sin i et annet land. Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger som har tatt høyere utdanning (Bye 2021; NOU 2021).

Barnehagedeltakelse

Barnehagedeltakelsen øker mest blant de minste barna

Deltakelse i barnehage er positivt for minoritetsspråklige barns språkutvikling, skoleresultater og integrering. En rekke norske studier finner positive virkninger av barnehagedeltakelse, tidlig barnehagestart og gratis kjernetid i barnehagen (Bråten mfl. 2014; Drange 2018, 2021; Drange og Havnes 2015). 
Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, har økt fra 78 prosent til 90 prosent i perioden 2015–2024 (SSB 2025af). Denne andelen er fortsatt noe lavere enn andelen ikke-minoritetsspråklige barn på samme alder, men forskjellene har blitt markant mindre de siste ti årene. 

Fordelt etter alder er andelen som går i barnehage, lavest blant minoritetsspråklige ett- og toåringer (IMDi 2025). Samtidig er det blant de minste barna vi ser størst økning i barnehagedeltakelsen. For minoritetsspråklige ettåringer har denne andelen vokst fra 40 prosent i 2015 til 66 prosent i 2024. Blant ikke-minoritetsspråklige barn går 89 prosent av ettåringene i barnehage. Fra barna fyller tre år går 95 prosent av de minoritetsspråklige barna i barnehage – og så godt som alle de ikke-minoritetsspråklige (IMDi 2025). Norge er blant OECD-landene med høyest barnehagedeltakelse både blant innvandrerbefolkningen og befolkningen ellers (OECD/EU 2023; Van Lancker og Pavolini 2023). 

Forskning har pekt på flere mulige årsaker til lavere barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn (Bove og Sharmahd 2020; Van Lancker og Pavolini 2023). Foreldrenes økonomi og utdanningsnivå kan være en grunn til noen av forskjellene i barnehagedeltakelse (Drange og Telle 2015; Van Lancker og Pavolini 2023). Mer konservative kjønnsnormer kan også delvis forklare forskjellene i barnehagebruk mellom familier med og uten innvandrerbakgrunn (Seibel og Hedegaard 2017; Van Lancker og Pavolini 2023). Andre forklaringer er at barnehagen er en institusjon noen innvandrergrupper har hatt mindre kjennskap til. Informasjonstilgang, språkbarrierer og ulike og ukjente kulturelle koder kan dermed også være med å forklare forskjeller i deltakelse (Lund 2022; Sønsthagen 2020). Samtidig peker forskning på at barnehagedeltakelse er høyere blant familier som har fått innvilget statsborgerskap og som har lengre botid, (Van Lancker og Pavolini 2023).    

Resultater i grunnskolen

Forskjeller i grunnskoleresultater

Grunnskolepoeng benyttes her som en indikator for oppnådde resultater fra grunnskolen og formell kvalifisering til videregående skole. Karakternivå i grunnskolen har en positiv sammenheng med fullføring av videregående opplæring (Perlic, Stolpe Foss og Moafi 2020).

Det er systematiske forskjeller i gjennomsnittlige grunnskolepoeng for barn med ulik innvandrerbakgrunn. Innvandrere har i snitt lavere resultater etter fullført grunnskole enn den øvrige befolkningen. I 2024 var forskjellen nesten 5 poeng – det vil si nærmere en halv karakter i forskjell. Det er også store forskjeller i karakternivå innad i innvandrerbefolkningen, hvor gutter innvandret fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS i snitt har lavest karakternivå (SSB 2024i). Lignende forskjeller finner man også når man ser på resultater fra nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning. Særlig barn innvandret fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS skårer i snitt lavere enn elever i befolkningen for øvrig på alle tre prøvene (SSB 2024j). Ser vi utviklingen over tid, så har det vært en nedgang i leseferdighetene fra 2022 og 2023 til 2024 blant elever på femte trinn. Dette gjelder særlig for elever med innvandrerbakgrunn (Kool 2024).

Figur 3.2. Grunnskolepoeng, etter innvandrerkategori og kjønn. 2024 (SSB 2024i).

Elevenes grunnskoleresultater henger sammen med deres sosioøkonomiske bakgrunn. Elever med lavt utdannede foreldre eller som bor i en lavinntektshusholdning får i snitt lavere karakterer, enn elever med høyt utdannede foreldre eller med foreldre med høy inntekt (Ekren og Arnesen 2022). Dette er tilfellet for elever både med og uten innvandrerbakgrunn. Når vi tar hensyn til sosioøkonomiske kjennetegn, reduseres forskjellene mellom elever i ulike innvandrerkategorier betraktelig (SSB 2024i).

Fullføringsgrad i videregående skole

Fire av ti innvandrergutter fullfører ikke videregående

Om unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring eller ikke, kan ha stor betydning for deres videre deltakelse i arbeid og integrering i samfunnet. Frafall fra videregående skole er en viktig risikofaktor for utenforskap blant ungdom i Norge. Unge som ikke fullfører videregående utdanning, har syv ganger høyere sannsynlighet for å havne utenfor arbeid og utdanning enn andre jevnaldrende (OECD 2018). 

Andelen som fullfører videregående opplæring i løpet av fem eller seks år etter skolestart, økte i perioden 2015–2024 for både innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Gjennom hele denne perioden har fullføringsgraden blant innvandrere ligget på et lavere nivå enn blant norskfødte med innvandrerforeldre og resten av befolkningen, og utgjorde 65 prosent i 2024 mot henholdsvis 84 prosent og 85 prosent. 

Figur 3.3. Andel elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter innvandrerkategori, 2015–2024. Prosent. (SSB 2025ap)

Både for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen er fullføringsandelen generelt lavere blant gutter enn blant jenter. Denne andelen er lavest for innvandrergutter (figur 3.4). I 2024 fullførte 58 prosent av innvandrergutter videregående opplæring innen fem eller seks år, mot 49 prosent i 2015. Blant gutter i den øvrige befolkningen lå tilsvarende andel på 83 prosent i 2024 og 72 prosent i 2015.

Det er mindre forskjeller mellom jenter med og uten innvandrerbakgrunn enn mellom gutter med og uten innvandrerbakgrunn. Innvandrerjenter fullfører videregående opplæring også i større grad enn innvandrergutter (75 prosent mot 58 prosent i 2024) og nesten på linje med norskfødte gutter med innvandrerforeldre. Norskfødte jenter med innvandrerforeldre har høyest fullføringsgrad blant alle elever i videregående opplæring. I 2024 hadde denne gruppen litt høyere fullføringsandel (89 prosent) enn jenter uten innvandrerbakgrunn (88 prosent) (SSB 2025ap). 

Figur 3.4. Andel elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter kjønn og innvandrerkategori. 2015–2024. Prosent. (SSB 2025ap)

I tillegg til kjønn, ser det ut til å være en positiv sammenheng mellom fullføringsgrad og botid i Norge (Kalcic og Jiaying 2023). Blant elever som hadde vært bosatt i Norge i tre til fem år da de startet i videregående opplæring i 2018, hadde 57 prosent fullført i 2024. Tilsvarende andel for elever med botid på ti år eller mer, lå på 77 prosent i 2024 (SSB 2025aq). Det er også en positiv sammenheng mellom fullføringsgrad og botid når vi fordeler elevene etter kjønn.

Vi finner også forskjeller når vi fordeler etter utdanningsprogram. Innvandrere har lavere fullføringsgrad enn norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen både når det gjelder de som velger yrkesfaglige utdanningsløp, og de som tar studieforberedende utdanning. I 2024 fullførte 56 prosent av innvandrere sine yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var det 70 prosent som fullførte, mens i den øvrige befolkningen var fullføringsgraden 75 prosent. Ser vi på dem som gikk et studieforberedende utdanningsprogram, fullførte henholdsvis 81, 89 og 93 prosent i 2024 (SSB 2025ap). Et lite flertall av innvandrere søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram (54 prosent), mens studieforberedende program er mest utbredt blant norskfødte med innvandrerforeldre (66 prosent). Siden 2015 har vi imidlertid sett en liten økning blant innvandrere som søker studieforberedende program og blant norskfødte som søker yrkesfaglige retninger (SSB 2025as).  

Deltakelse og gjennomføring i høyere utdanning

Nesten halvparten av norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning

Andelen i alderen 19–24 år som tar høyere utdanning, har økt jevnt siden 2015, både blant unge med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre utmerker seg ved at 48 prosent var i høyere utdanning i 2024. Tilsvarende andeler blant innvandrere og i den øvrige befolkningen er betydelig lavere, og ligger på henholdsvis 24 og 39 prosent (figur 3.5).

Figur 3.5. Andel studenter 19–24 år i høyere utdanning i Norge i prosent av registrert årskull, etter innvandrerkategori. 2015–2024. Prosent (SSB 2025o).

Norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i høyere utdanning (ISF 2019). Det er imidlertid store forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre etter foreldrenes landbakgrunn – både for påbegynt og for fullført høyere utdanning. Det er en tendens til at særlig norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Kina, Sri Lanka og Vietnam tar høyere utdanning. For norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Chile, Irak, Somalia og Marokko er andelen som deltar i høyere utdanning, lavere (Kirkeberg mfl. 2019; Kirkeberg, Dzamarija og Dystland 2024). Det er også forskjeller på kvinner og menn med foreldre med samme landbakgrunn, og det overordnede mønsteret både blant norskfødte med og uten innvandrerforeldre er at kvinner i større grad tar høyere utdanning enn menn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia er 41 prosent av kvinnene i høyere utdanning, mot 26 prosent av mennene (Kirkeberg mfl. 2019). Når det gjelder oppnådd utdanningsnivå, har 58 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 30 til 34 år høyere utdanning, mot 54 prosent i befolkningen for øvrig (SSB 2025r). 

Flere studier har undersøkt hvorfor norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i høyere utdanning og gjerne tar mer prestisjefulle utdannelser, selv med vanskeligere utgangspunkt enn personer uten innvandrerbakgrunn (Borgen og Hermansen 2023; Friberg 2019; Kindt 2017, 2018; Leirvik 2016; Ljunggren og Orupabo 2020; Orupabo, Drange og Abrahamsen 2020). Forklaringene peker både på oppmuntring og støtte fra familien, men også eksplisitte forventninger til barnas utdanningsvalg, basert på foreldrenes oppfatning av høyere utdanning som eneste «riktige» valg. Det kan også handle om sterkere familieorientering, og at barna føler de skylder foreldrene å jobbe hardt for å realisere mulighetene de har fått. Samtidig forteller mange at utdanningsvalg handler mindre om press, og mer om interesser og selvrealisering. En siste fortolkning handler om at norskfødtes høye ambisjonsnivå også er en måte å oppnå anerkjennelse og motvirke lave forventninger hos majoritetsbefolkningen.   

Det er lavere fullføringsgrad i høyere utdanning blant studenter med innvandrerbakgrunn enn i resten av befolkningen (Fazli 2024). 47 prosent av innvandrere som starter på et treårig bachelorprogram, fullfører bachelorutdanningen på normert tid. Andelen for den øvrige befolkningen ligger på 60 prosent, som figuren under viser. Også når det gjelder femårige masterutdanninger, er fullføringsgraden lavest blant innvandrere og høyest i den i øvrige befolkningen.

Figur 3.6. Andel studenter som fullførte utdanning på normert tid, etter type utdanningsprogram og innvandrerkategori. 2017–2024. Prosent (SSB 2025at, 2025au).

Som for videregående opplæring er andelen som fullfører sine bachelor- og masterutdanninger, generelt høyere for kvinner enn for menn. For innvandrere varierer i tillegg fullføringsgraden noe med innvandringsgrunn. Personer som har innvandret for å studere eller arbeide, fullfører oftest på normert tid. Flyktninger og familiegjenforente som har påbegynt høyere utdanning, fullfører i mindre grad enn andre innvandrere (SSB 2025av).

Deltakelse i introduksjonsprogrammet

Rekordhøy deltakelse i introduksjonsprogrammet

Et sentralt mål for integreringspolitikken er at innvandrere i større grad deltar i arbeids- og samfunnsliv (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2024). For å oppnå dette er det viktig at nyankomne innvandrere og flyktninger får tilbud om og gjennomfører kvalifiseringstiltak som kan bidra til å gi dem stabil tilknytning til arbeidslivet. Tiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen innvandrere og flyktninger har med fra hjemlandet, og det arbeidsmarkedet i Norge krever. Kvalifiseringstilbud som introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og andre opplærings-, oppfølgings- og arbeidsrettede virkemidler er viktig her.

I 2024 deltok 34 500 personer i introduksjonsprogrammet. Det er om lag 2 000 flere deltakere enn året før, og nesten dobbelt så mange som i 2022, da 17 900 var registrert som deltakere (SSB 2025s). Mellom 2008 og 2014 var det en jevn kjønnsfordeling av deltakere i programmet. Fra 2015 til 2019 var det en overvekt av menn blant programdeltakerne. Siden 2020 har kvinner vært i flertall blant deltakerne. I 2023 utgjorde kvinner nærmere to tredjedeler av deltakerne i programmet. I 2024 er 56 prosent av deltakerne kvinner (SSB 2025s). Også alderssammensetningen blant deltakerne har endret seg noe de siste ti årene, med en økt andel deltakere i alderen 36–45 år og blant de over 46 år (SSB 2025s). 

Totalt var 65 prosent av personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2022, i arbeid eller utdanning ett år senere. Dette er en høyere prosentandel enn blant de som fullførte mellom 2016 og 2021 (61–63 prosent), med unntak av 2019 (66 prosent).

Sammensetningen av deltakergruppen har sammenheng med resultater etter avsluttet introduksjonsprogram, siden andelen som går over til arbeid eller utdanning, varierer betydelig med kjønn og alder. Figur 3.7 illustrerer dette. Andelen som gikk over til arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program, er høyest blant de yngste deltakerne og synker med alder både for menn og kvinner. 

Figur 3.7. Andel sysselsatte / under utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram, etter kjønn og alder. 2023. Prosent (SSB 2025x).

Menn har fortsatt en betydelig høyere overgang til arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Blant menn som avsluttet programmet i 2023, var 73 prosent i arbeid eller utdanning året etter, mot 59 prosent av kvinnene. Overgangen til arbeid eller utdanning fra 2022 til 2023 har sunket med to prosentpoeng for menn og økt med ett prosentpoeng for kvinner. Forskjellene mellom menn og kvinner var mindre i 2023 enn i 2022 i alle alderskohorter bortsett fra i den eldste kohorten. Siden 2018 har det vært en større prosentvis økning i andel sysselsatte eller i utdanning blant kvinner enn blant menn, det vil si at kjønnsforskjellene ett år etter fullført introduksjonsprogram har blitt mindre (SSB 2025y).

Nyere forskning viser at introduksjonsprogrammet i gjennomsnitt bidrar til positive integreringsutfall når det gjelder arbeid og lønn på kort sikt. Samtidig finner en ingen tilsvarende virkning når det kommer til politiske eller sosiale integreringsutfall (Ferwerda og Finseraas 2024). Fordeler vi etter kjønn, ser vi at kvinnelige flyktninger og familiegjenforente som har deltatt i introduksjonsprogrammet, har en noe større sannsynlighet for å få jobb både på kort og lang sikt enn de som ikke har deltatt. Vi ser derimot ikke en bedre lønnsutvikling blant kvinner som deltar i introduksjonsprogrammet, enn blant de som ikke har deltatt (Ugreninov og Turner 2023). 

Norskprøveresultater

Bedre norskprøveresultater blant kvinner

Norskkunnskaper er en viktig forutsetning for at innvandrere kan delta på ulike arenaer i det norske samfunnet. Forskningslitteraturen viser blant annet en positiv sammenheng mellom innvandreres språkkunnskaper og helse, inntekt og sysselsetting (Chiswick og Miller 2015; Djuve mfl. 2017; Kindt og Bjørnset 2023; Kjøllesdal, Gerwing og Indseth 2023; Lunde og Lysen 2022). 

Innvandrere i alderen 18 til 67 med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold, har ifølge integreringsloven rett og plikt til å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2021). Gruppene som omfattes av ordningen, er for eksempel flyktninger, deres familiegjenforente og familiegjenforente med norske statsborgere. Målgruppen for norskopplæring er med andre ord større enn målgruppen for introduksjonsprogrammet. I 2024 deltok i underkant av 58 000 personer fra 130 ulike landbakgrunner i opplæring i norsk og samfunnskunnskap – noe som gjør dette til det høyeste deltakerantallet noensinne (Lunde 2025). Økningen i antall deltakere i opplæringen skyldes i stor grad ankomstene av flyktninger fra Ukraina. Seks av ti deltakere i fjor var ukrainere. Det er fortsatt også mange deltakere fra Syria (5 100 i 2024) (Lunde 2025).  

I 2024 ble det avlagt 47 500 norskprøver (Lunde 2025 -Tallet gjelder for målgruppen som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, det vil si alle som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet samt andre som har en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Sistnevnte er i all hovedsak personer som har oppholdstillatelse som familiegjenforent).  Kvinneandelen blant de som avlegger norskprøver, har økt betydelig i løpet av de siste årene, i takt med økt kvinneandel blant deltakere i introduksjonsprogrammet. To tredjedeler av norskprøvene i fjor ble gjennomført av kvinner. Litt under halvparten av fjorårets kandidater var under 36 år.

Samtidig har det vært en økende andel i eldre aldersgrupper blant de som avlegger prøver (SSB 2025ac).

4 av 10 av de som gjennomførte opplæring i 2024, fikk selvstendig brukernivå (B1 eller bedre) som resultat på delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling, mens 5 av 10 oppnådde selvstendig brukernivå på delprøven i muntlig kommunikasjon. Resultatene fra delprøvene de siste ti årene tyder på at innvandrere har hatt noe større vansker med å tilegne seg skriveferdigheter, mens det gjennomgående har vært bedre resultater på prøver i muntlig kommunikasjon og lytteforståelse. 

Figur 3.8. Andel norskprøver med oppnådd språknivå B1 eller høyere, etter delprøve. 2015–2024. Prosent (SSB 2025ac).

Deltakere i norskopplæring med høyere utdanning oppnår oftere språknivå B1 eller høyere. I tillegg varierer norskprøveresultatene med kjønn og alder. 46 prosent av prøvene tatt av kvinner i 2024 har resultat på selvstendig brukernivå (B1 eller bedre), mot 39 prosent av prøvene tatt av menn. Det er en høyere andel kvinner enn menn som har avlagt prøver på selvstendig brukernivå eller bedre på samtlige delprøver. Det er størst forskjell når det gjelder skriftlig fremstilling, der 44 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene avla prøve på selvstendig brukernivå eller bedre. Aldersgruppen 26–35 år har den høyeste andelen prøver med resultater på B1-nivå eller bedre, med 51 prosent. Deretter synker andelen prøver på dette nivået med økende alder (SSB 2025ac).

I 2024 ble det også avlagt om lag 8 600 prøver i samfunnskunnskap. 94 prosent av de som gjennomførte prøvene, fikk bestått, og andelen var lik for kvinner og menn. Andelen beståtte prøver har økt med 14 prosentpoeng sammenlignet med 2015 (SSB 2025ai).