Hvordan kan kommuner kartlegge opplevd rasisme og diskriminering lokalt?
Del I: Kartleggingsprosessen
Hovedmålet med å gjennomføre en kartlegging er å få kunnskap som kan brukes til å utvikle tiltak for å motvirke og forebygge rasisme og diskriminering i kommunen. Kommunen må vurdere hvilken kunnskap det faktisk er behov for, før dere setter i gang en kartlegging. Det er en god idé å starte med å skaffe en oversikt over kunnskap og data dere allerede har, for eksempel gjennom statistikk, tidligere undersøkelser, innhenting av brukererfaringer, avvik eller klager. Dette kan redusere risikoen for unødvendige og ressurskrevende undersøkelser og sikre at en ny kartlegging svarer på et reelt kunnskapsbehov.
For mange kommuner kan det også være nødvendig å prioritere å kartlegge de tjenesteområdene og situasjonene hvor risikoen for rasisme og diskriminering vurderes som størst, og hvor konsekvensene for berørte grupper er mest alvorlige.
I planleggingsprosessen kan det være lurt å tenke «baklengs». Hvis kommunen for eksempel skal utarbeide en handlingsplan eller en strategi mot rasisme og diskriminering, hvilken informasjon trenger dere for å identifisere sentrale innsatsområder og mulige tiltak for å løse utfordringene?
Forankring i kommunens planstrategi, kommuneplan, relevante temaplaner, folkehelseoversikt og arbeidsgiverstrategi øker sjansen for at kunnskapen fra kartleggingen faktisk blir fulgt opp i politiske vedtak og økonomiplanlegging.
Fra tidligere undersøkelser vet vi at rasisme og diskriminering særlig kan være en utfordring på samfunnsområder som arbeidsliv og skole. I tillegg kan mange oppleve rasisme og diskriminering i det offentlige rom, i butikker eller på serveringssteder, digitalt og i sosiale medier og i møte med ulike offentlige tjenester (se for eksempel Proba og NIBRs kartlegging av rasisme og diskriminering i fem kommuner, 2024).
En bred kartlegging omfatter diskriminering på flere ulike samfunnsområder og kan gi informasjon om på hvilke områder og i hvilke situasjoner rasisme og diskriminering foregår, hvem som utøver dette, hvilke former det tar, hvem som er utsatt osv. Hvis kommunen har kapasitet og vurderer det som hensiktsmessig, kan en bred kartlegging være en god måte å få oversikt over hvor utfordringene er størst.
Kommunen kan også velge en mer begrenset eller spisset kartlegging, for eksempel ved å fokusere på ett eller et fåtall samfunnsområder. En spisset kartlegging vil for mange kommuner være et godt første steg, særlig hvis:
Spesielt for mindre kommuner kan det være aktuelt å starte med en spisset kartlegging eller å bygge videre på eksisterende undersøkelser.
Det kan også være aktuelt for kommunen å fokusere på en intern kartlegging blant egne ansatte. Kommunen er en stor arbeidsgiver, og det kan være nyttig å få informasjon om ansattes opplevelser med rasisme og diskriminering i jobbsammenheng. Dette kan både omfatte opplevelser internt på arbeidsplassen – i møte med kollegaer og ledere – og i møte med for eksempel brukere, pasienter og andre eksterne.
I dette veiledningsmateriellet fokuserer vi på rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. Etnisitet omfatter i denne sammenheng også hudfarge, nasjonal opprinnelse og språk (jfr. likestillings- og diskrimineringsloven §6).
I mange studier av rasisme og diskriminering har man undersøkt slike opplevelser blant personer med innvandrerbakgrunn. Dette inkluderer både de som selv har innvandret og de som er født i Norge med to innvandrerforeldre.
Ulike metoder vil være mer eller mindre egnet for å undersøke opplevelser blant ulike grupper. Det er derfor lurt å tenke over hvilke grupper dere gjerne vil inkludere i kartleggingen, tidlig, og ta dette inn i vurderingen av hvilke metoder som egner seg. For å få en oversikt over personer med innvandrerbakgrunn i kommunen kan dere for eksempel se til SSBs statistikkbank og IMDis statistikksider.
Nyankomne innvandrere/flyktninger: Disse har ofte lave norskferdigheter, og det er viktig å oversette spørreskjemaer og informasjonsmateriell samt å bruke tolk i intervjuer. Det kan også være utfordrende å spørre nyankomne om deres opplevelser med rasisme og diskriminering, fordi både det å gjenkjenne at man blir utsatt for diskriminering og det å fortelle om slike opplevelser krever en viss kunnskap om fenomenene samt systemforståelse og kunnskap om det norske samfunnet. Mange vil også ha begrenset erfaring med en del samfunnsarenaer, for eksempel arbeidsliv.
Langtidspendlere, sesongarbeidere og noen arbeidsinnvandrere: Her gjelder mange av de samme utfordringene knyttet til språk og systemforståelse. Denne gruppen vil imidlertid ha særlig erfaring med arbeidsliv, og det kan være viktig å fokusere på dette området. Samtidig kan en del av dem vegre seg for å fortelle om negative opplevelser i møte med for eksempel arbeidsgiver, og det er viktig å ivareta anonymitet. Disse er ofte ikke folkeregistrert og inngår ikke i offentlig statistikk, og det er derfor vanskelig å inkludere dem i en registerdataanalyse.
Det er flere grupper som kan oppleve rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion, for eksempel:
Dette er ikke en uttømmende liste. Kommunen må gjøre egne vurderinger av hvilke grupper som er mest relevante å inkludere i en kartlegging, basert på lokale forhold og dialog med berørte parter.
Personer i disse gruppene kan ofte ikke identifiseres i offentlige registre. For eksempel finnes det ikke offentlige registre med oversikt over religion, etnisitet eller nasjonal minoritetsbakgrunn. Det kan derfor være vanskelig å vite hvor mange personer i kommunen som inngår i disse gruppene. Dette gjør at metoder som baserer seg på offentlige registre, ikke er egnet til å fange opp disse gruppene.
Dersom kommunen ønsker en bredere kartlegging der dere inkluderer flere grupper, kan dere for eksempel:
Rasisme og diskriminering er noe som kan ramme mange ulike grupper, men i et kartleggingsarbeid vil det ofte være nødvendig å avgrense målgruppen for undersøkelsen. Kommunen bør være forberedt på at andre grupper kan spørre hvorfor de ikke blir inkludert. I forbindelse med en kartlegging kan det derfor være lurt å informere godt om hvem som er målgruppen for undersøkelsen og hvorfor.