3. Hvordan gjennomføre en kartlegging?

En stor innvandrerbefolkning gir gode muligheter for datainnsamling og høy datakvalitet, spesielt gjennom kvantitative metoder som spørreundersøkelser og registerdataanalyse. Flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn i kommunen gir også muligheter for mer detaljerte kvantitative analyser. Mer avanserte analyser krever imidlertid mer spesialisert kompetanse.

De største kommunene har ofte mer ressurser og intern kompetanse, både metodisk og tematisk, og kan lettere gjennomføre deler av datainnsamlingen og analysen internt (se tips til prosjektorganisering i avsnitt 4.3). Det kan imidlertid også være aktuelt å hente inn ekstern hjelp om nødvendig (se avsnitt 4.4). Store kommuner kan også vurdere å gjennomføre en spørre­undersøkelse via uttrekk fra Folkeregisteret med ekstern hjelp.

For kvalitative metoder foreslår vi å bruke innspillsmøter. Slike møter gir mulighet til å samle inn kunnskap fra flere personer samtidig, for eksempel hvis dere inviterer representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner og ulike minoriteter.

Kvalitative intervjuer kan vurderes for spesifikke grupper dere ønsker ekstra kunnskap om, for eksempel konkrete landgrupper eller barn og unge.

I større kommuner er ofte en del minoritetsmiljøer godt organisert, og kommunen kan allerede ha etablert dialog og samarbeid med ulike grupper og organisasjoner. Dette kan være til stor hjelp både i gjennomføring og oppfølging av kartleggingen.

Følgende metoder kan være godt egnet:

• Kvantitative metoder: 
  Registerdataanalyse med mulighet for detaljerte analyser (se kapittel 6) Spørreundersøkelse (se kapittel 7). Mulighet for mer detaljerte analyser, eventuelt å gjennomføre via uttrekk fra Folkeregisteret (se avsnitt 7.4.1 ). 
• Kvalitative metoder:
  Innspillsmøter med representanter for relevante sivilsamfunnsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og innvandrerorganisasjoner og -miljøer (se kapittel 9.) Eventuelt kvalitative intervjuer med spesifikke grupper (kapittel 8)

For disse kommunene kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en spørreundersøkelse. I tillegg kan dere vurdere om dere ønsker å gjøre en registerdataanalyse.

Man bør imidlertid være oppmerksom på at et mindre utvalg begrenser hvilke analyser dere kan gjøre, spesielt når det gjelder å undersøke forskjeller mellom undergrupper. Det er også en risiko for at antallet deltakere i en spørreundersøkelse rettet mot innvandrere, kan bli lavt. Dette kan påvirke datakvaliteten og føre til skjevheter i resultatene. Dere bør derfor tilpasse undersøkelsen til størrelsen på utvalget, og å ta hensyn til mulige skjevheter i tolkningen av resultater.

Når innvandrerbefolkningen er liten, kan spesifikke grupper utgjøre en stor andel av utvalget, for eksempel arbeidsinnvandrere, nyankomne flyktninger eller enkelte landgrupper. Dette krever tilpasning av metoder og datainnsamling til den spesifikke innvandrerbefolkningen i kommunen.

For disse kommunene kan det være aktuelt å gjennomføre kvalitative intervjuer. Her bør dere prøve å oppnå variasjon blant informantene og dekke ulike grupper av innvandrerbefolkningen.

Dere kan også vurdere å gjennomføre innspillsmøte. Dersom det er utfordrende å få nok informanter til intervju, kan dere bruke innspillsmøte som et supplement. En annen mulighet er å arrangere et innspillsmøte i sluttfasen av kartleggingen for å fokusere på mulige tiltak.

Det kan være stor variasjon i interne ressurser og kapasitet i mellomstore kommuner. Derfor bør den enkelte kommune vurdere behovet for ekstern bistand for å gjennomføre kartleggingen (se avsnitt 5).

Følgende metoder kan være godt egnet:

• Kvantitative metoder: 
  Spørreundersøkelse med litt enklere og mer overordnede analyser, kan vurdere flere åpne spørsmål (Se kapittel 7, særlig avsnitt 7.4.2) Eventuelt en registerdataanalyse, men også her med noe mindre detaljerte analyser (Se kapittel 6)
• Kvalitative metoder:
  Kvalitative intervjuer med informanter med ulike kjennetegn, for eksempel når det kommer til kjønn, alder, innvandringsgrunn og landbakgrunn (se kapittel 8) Eventuelt innspillsmøter for å diskutere tolkning av funn eller mulige tiltak (se kapittel 9)

En liten innvandrerbefolkning gjør det vanskelig å få et godt datagrunnlag ved bruk av kvantitative metoder som spørreundersøkelser. Med et lite utvalg er det særlig utfordrende å måle omfanget av rasisme og diskriminering. Det kan fortsatt være aktuelt å bruke spørreundersøkelser, men da med fokus på åpne spørsmål for å få frem erfaringer og opplevelser med rasisme og diskriminering og forslag til tiltak. Datamaterialet blir da mer kvalitativt og må analyseres deretter (se avsnitt 7.1.3 om bruk av åpne spørsmål, 7.4.2 om tilpasning av spørreundersøkelse til mindre kommuner og avsnitt 8.5 om analyse av kvalitative data).

Det kan være bedre å benytte kvalitative metoder og se resultatene for kommunen i sammenheng med andre studier og forskning på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom tidligere forskning kan dere få informasjon om vanlige mønstre for hvem som er mest utsatt for rasisme og diskriminering og på hvilke samfunnsområder dette oftest skjer. 

I små kommuner kan det være spesielt vanskelig å ivareta personvern og anonymitet (se avsnitt 4.2). Små forhold kan også gjøre at enkelte vegrer seg for å fortelle om opplevelser med rasisme og diskriminering. Personvernhensyn skaper utfordringer både i datainnsamlingen, i analysen og i formidlingen av funn. Kommunen kan mangle ansatte med nødvendig kompetanse, både tematisk og metodisk. Det kan også være uklart hvor i kommuneorganisasjonen ansvaret for likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet ligger, og hvem som bør ha ansvaret for kartleggingen. Det kan være en god idé å vurdere samarbeid med andre kommuner eller å hente inn ekstern bistand i kartleggingsarbeidet (se avsnitt 4.4).

Følgende metoder kan være godt egnet:

• Kvantitative metoder: 
  Spørreundersøkelse med hovedvekt på åpne spørsmål (se kapittel 7, særlig avsnitt 7.4.2)
• Kvalitative metoder:
  Kvalitative intervjuer med informanter fra de største gruppene i utvalget (se kapittel 8) Eventuelt innspillsmøter for å diskutere tolkning av funn eller mulige tiltak (Se kapittel 9)

En del kommuner har så få innbyggere med minoritetsbakgrunn – og en så liten kommuneorganisasjon – at det ikke er realistisk eller hensiktsmessig å gjennomføre en bred kartlegging av rasisme og diskriminering i kommunen.

Det kan likevel være nyttig å vurdere hvordan dere kan få kunnskap om status for likestilling og diskriminering i kommunen og hvordan dere best kan jobbe med å skape et inkluderende lokalsamfunn. Et godt utgangspunkt er å ta i bruk eksisterende statistikk på kommunenivå, for eksempel fra SSBs statistikkbank og IMDis statistikksider.

Noen av metodene vi beskriver i dette veiledningsmateriellet, kan brukes i små kommuner med en liten innvandrerbefolkning, for eksempel intervjuer og innspillsmøter (se kapittel 8 og 9 for inspirasjon).

Dere kan også gjennomføre en form for spørreundersøkelse med ett eller et fåtall åpne spørsmål der innbyggere kan komme med skriftlige innspill. Lenken til skjemaet kan spres i ulike kanaler. Formålet med dette vil være å få innspill og informasjon – ikke å måle omfang eller å få representative funn. (Se avsnitt kapittel 7 om spørreundersøkelser, særlig avsnitt 7.4.2., samt avsnitt 8.5 om analyse av kvalitative data).

I disse kommunene vil det være særlig viktig å være bevisst på å sikre personvern og anonymitet. Dette gjelder både i selve datainnsamlingen (for eksempel i gjennomføringen av intervjuer) og i oppfølgingsarbeidet (se avsnitt 4.2).