Hvordan kan kommuner kartlegge opplevd rasisme og diskriminering lokalt?

Del I: Kartleggingsprosessen

4. Planlegging og organisering

Når dere skal gjennomføre en kartlegging av rasisme og diskriminering lokalt, er det viktig å sikre en god prosess – gjennom planlegging, gjennomføring og oppfølgingsarbeidet.

En god prosess øker sannsynligheten for at dere får god kvalitet i datagrunnlaget og funn som i stor grad avspeiler virkeligheten – og dermed et godt utgangspunkt for videre analyse og tiltaksutvikling. En god prosess handler også om å informere og skape eierskap til kartleggingen i ulike deler av kommunen samt å sikre medvirkning fra ulike innvandrermiljøer.

Det er viktig å:

  • Jobbe aktivt med formidling, både om selve gjennomføringen av undersøkelsen, om funn og resultater og om hvordan kommunen skal følge opp dette i konkrete tiltak.
  • Gjennomføre kartleggingen på en måte som sikrer at dere når ut til alle relevante grupper og legger til rette for medvirkning underveis.
  • Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet hos de som skal gjennomføre kartleggingen, enten internt, gjennom samarbeid eller ved hjelp av ekstern bistand.

4.1 Medvirkning og formidling

Kommunen bør jobbe aktivt med formidling i forbindelse med kartleggingen. God formidling gjennom hele kartleggingsprosessen er nødvendig for å sikre medvirkning og deltakelse og for å bygge tillit til kommunen blant utsatte grupper.

Kommunen må særlig informere målgruppen – altså personer med innvandrerbakgrunn og de som kan være utsatt for rasisme og diskriminering. Samtidig er det også viktig å formidle bredt til kommunens innbyggere. Dette kan bidra til bevisstgjøring og signalisere at kommunen tar disse utfordringene på alvor.

Formidlingen bør skje gjennom hele prosessen. Først må kommunen informere om at dere planlegger en kartlegging. Deretter må dere informere om datainnsamling som skal gjennomføres. Dette gir målgruppen mulighet til å delta og øker sannsynligheten for at flere melder seg til intervjuer, innspillsmøter eller svarer på en spørreundersøkelse.

Det å gjennomføre innspillsmøter (se kapittel 9) eller å etablere en referansegruppe for prosjektet (se avsnitt 4.3) kan også bidra til medvirkning underveis.

Mulige informasjonskanaler:

  • Informasjon på kommunens hjemmeside
  • Informasjon i kommunens kontoer i sosiale medier, for eksempel Facebook
  • Informasjon i lokalavis
    Formidling ved hjelp av lokale sivilsamfunnsorganisasjoner som har god kontakt med målgruppen (se også punktet om referansegruppe i avsnitt 4.3)
  • Formidling på allmøte eller innbyggermøte i regi av kommunen
    Skriftlig informasjon på kommunale tjenestesteder og steder som svømmehaller, bibliotek, kulturhus etc., for eksempel på brosjyrer, flygeblader og informasjonsskjermer
  • Informasjonsformidling på relevante kommunale arrangementer, for eksempel mangfolds-dager, dersom kommunen har dette

Etter at selve kartleggingen er gjennomført, er det viktig å formidle funnene og hvordan kommunen vil følge opp disse funnene i form av planer eller konkrete tiltak. Det å følge opp funnene i kartleggingen – og å synliggjøre oppfølgingsarbeidet – er viktig for å skape og opprettholde tillit til kommunen hos berørte miljøer.

4.2 Hvordan ivareta personvern og etiske hensyn på en god måte?

Både etnisitet og religion regnes som «særlige kategorier» av personopplysninger, og det å samle inn og behandle slike opplysninger krever at dere utviser varsomhet og følger gjeldende regler for personvern.

Det å snakke om opplevelser med rasisme og diskriminering kan være utfordrende for mange, og det er viktig å trygge informanten på at personopplysningene og opplevelsene informanten deler, behandles på en god måte.

Før datainnsamlingen begynner, skal kommunen avklare på hvilket behandlingsgrunnlag dere behandler personopplysninger i prosjektet. Ofte brukes samtykke som grunnlag, altså at de som deltar i undersøkelsen samtykker til behandlingen av deres personopplysninger. I en kommunekartlegging som denne, er det imidlertid ikke alltid dette er egnet som behandlingsgrunnlag. I stedet kan det være mer hensiktsmessig å bruke rettslig plikt eller oppgave i allmennhetens interesse.

I kartleggingsarbeidet skal kommunen:

  • Vurdere om det er nødvendig å gjennomføre en personvernkonsekvens­vurdering (DPIA) før kartleggingen settes i gang
  • Sørge for dataminimering - altså å ikke samle inn og behandle flere personopplysninger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet
  • Sikre at de tekniske løsningene og programmene dere skal bruke til å gjennomføre kartleggingen, ivaretar personvern på en tilstrekkelig god måte
  • Sørge for adgangsbegrensning til områdene der personopplysningene lagres, slik at kun de som jobber med selve kartleggingen, har tilgang til datamaterialet
  • Sikre at eventuelle eksterne samarbeidspartnere eller leverandører også ivaretar personvernreglene
  • Fastsette hvor lenge personopplysningene skal lagres og vurdere om materialet kan anonymiseres etter at analysen er ferdig. Anonymisering innebærer å fjerne kjennetegn som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner i materialet. Opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet, skal slettes, innenfor rammene av arkivregelverket.
  • Gjøre det mulig for deltakere å trekke seg fra kartleggingen underveis. Avhengig av hvilket behandlingsgrunnlag dere bruker, vil kommunen da måtte slette alle data som er samlet inn fra deltakeren og/eller slutte å samle inn nye opplysninger om vedkommende.

Det å ivareta anonymitet – både i datainnsamlingen og i formidlingen av funnene – kan være særlig utfordrende i små kommuner. Her kan det være slik at «alle kjenner alle», og dette må dere ta særlig hensyn til i en kartlegging som kartlegger sensitive temaer som rasisme og diskriminering. Dette kan eventuelt løses ved å bruke eksterne til å gjennomføre intervjuer eller innspillsmøter og til å presentere resultater.

Også formidlingen av resultater fra kartleggingen må ivareta personvernet. Det betyr for eksempel å anonymisere informanter og sitater, slik at det ikke er mulig å identifisere hvem som har fortalt om konkrete opplevelser. Det skal ikke være mulig å identifisere eventuelle tredjepersoner som nevnes – for eksempel noen som har utført diskriminerende eller rasistiske handlinger. Det er også viktig å ikke gjengi detaljerte funn fra svært små grupper, ettersom dette innebærer en risiko for identifisering.

Nyttige ressurser om personvern:

Personvernordbok (Sikt): Gir en oversikt over hva ulike termer og begreper innen personvern betyr

Personvernhåndbok for forskning (Sikt): Gir en god innføring i generelle personvernregler, har egne sider for ulike typer metoder og har en egen side for forskning på sårbare grupper

Grunnleggende personvernprinsipper (Datatilsynet): Veileder som beskriver sentrale prinsipper i personvernreglene

Maler for informasjonsskriv (Sikt):  Maler for informasjonsskriv til deltakere i en kartlegging om innhenting og behandling av personopplysninger.

I tillegg til krav knyttet til å ivareta personvernet bør en kartlegging også ivareta andre forskningsetiske hensyn. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer som gir et godt overblikk over sentrale hensyn i samfunnsfaglig forskning. Særlig relevant her er kapittel B) Hensyn til personer og kapittel C) Grupper og institusjoner. Det er også mulig å rådføre seg med NESH dersom det er noe man er usikker på i et konkret prosjekt.

Forskning på barn og unge

Dersom dere ønsker at barn og unge skal delta i intervjuer eller en spørreundersøkelse, er det noen særlige hensyn dere bør ta.

Samtykkekompetanse og alder: Ettersom en kartlegging av opplevd rasisme og diskriminering nesten alltid vil innebære innsamling av sensitive data, må ungdom være over 16 år for å kunne samtykke til å delta selv. For barn og unge under 16 år, er det nødvendig å innhente samtykke fra foreldre/foresatte. Selv om foreldre/foresatte har samtykket, bør barnet eller ungdommen selv få tydelig informasjon og mulighet til å takke nei eller trekke seg fra undersøkelse.

I tillegg er det viktig å sikre at dere tilpasser spørsmål til aldersgruppen og gjennomfører undersøkelsen på en måte som ivaretar barn og unge. Se mer informasjon om ivaretakelse av barn og unge i forskning.

Noen av de som deltar i kartleggingen, kan ha hatt svært vonde opplevelser med rasisme og diskriminering, og noen kan også ha opplevd ting som er ulovlige. En del kjenner kanskje ikke til egne rettigheter eller hvor de kan henvende seg for å få veiledning eller hjelp. Det kan derfor være lurt å opplyse om tilgjengelige tilbud, for eksempel avslutningsvis i en spørreundersøkelse eller et intervju, eller som en del av et innspillsmøte (se boks under).

Relevante hjelpe- og veiledningstilbud:

4.3 Prosjektorganisering

Når kommunen har etablert formålet med kartleggingen og hvilke metoder som egner seg for den aktuelle kommunen, er det viktig å planlegge gjennomføringen av kartleggingen godt.

Dersom kommunen skal gjennomføre hele eller deler av kartleggingen selv, er det viktig å sikre at de som skal jobbe med selve gjennomføringen, har den nødvendige kompetansen.

Relevant kompetanse kan være tematisk kompetanse, som kunnskap om rasisme og diskriminering, og kjennskap til tidligere undersøkelser. Det er også nyttig med kunnskap om innvandring og integrering generelt og om hvilke utfordringer personer med innvandrerbakgrunn opplever i det norske samfunnet. I tillegg er metodisk kompetanse viktig for å sikre kvalitet i datainnsamling og analyse. Hvilken metodisk kompetanse som er nødvendig, avhenger av de konkrete metodene som brukes i kartleggingen.

Tilpass prosjektorganiseringen etter omfanget av kartleggingen og om dere skal gjennomføre den selv eller få ekstern hjelp (se avsnitt 4.4).

4.3.1 Roller i prosjektet

For en bred kartlegging anbefaler vi å inkludere følgende roller:

Prosjektleder med koordinerende rolle og det overordnede ansvaret for fremdriften og leveransene i prosjektet. Prosjektlederen bør ha erfaring med eller få opplæring i eller bistand til prosjektstyring/-ledelse og være en god kommuni­kator. Det er også viktig at prosjektlederen har kunnskap om rasisme og diskriminering som fenomener og kjennskap til forskningen på feltet. Dersom prosjektlederen ikke har slik kompetanse fra før, bør vedkommende opparbeide seg et grunnleggende nivå av kompetanse på feltet. Det kan også være lurt for prosjektlederen å rådføre seg med fagpersoner, for eksempel gjennom en referansegruppe (se under).

Avhengig av omfanget av kartleggingen og hvilke metoder som skal brukes, kan kommunen også utpeke et prosjektteam som vil bidra i prosjektets ulike faser, herunder planlegging og utarbeiding av for eksempel spørreskjema eller intervjuguider, data­innsamling, analyse, fremstilling av resultater og rapportskriving, samt i formidlingen av resultatene. Det er viktig å vurdere hvilket kompetansebehov man vil ha i gjennom­føringen av kartleggingen, og velge ut prosjektteam deretter. Det vil være en fordel om prosjektteamet ikke er for stort, slik at man sikrer effektiv kommunikasjon internt i teamet.

4.3.2 Hvem andre bør involveres?

Dere bør forankre prosjektet på ledernivå i kommunen, enten hos kommunens øverste leder eller for eksempel hos en kommunalsjef for et relevant tjenesteområde. God lederforankring kan bidra til at arbeidet med kartleggingen og oppfølgingen av funnene er tett knyttet til kommunens strategiske mål og andre pågående initiativer.

Å kartlegge erfaringer med rasisme og diskriminering innebærer å ivareta en del personvernhensyn, og det kan derfor også være nødvendig å involvere personvernansvarlig/personvernombudet i kommunen.

For større kommuner med forsknings-, FoU- eller analyseavdelinger kan disse med fordel involveres i eller ha ansvar for arbeidet med kartleggingen.

Dersom dere ønsker å kartlegge egne ansattes erfaringer med rasisme og diskriminering, for eksempel gjennom en medarbeiderundersøkelse, kan det være lurt å forankre dette i partssamarbeidet og involvere tillitsvalgte, verneombud og eventuelle arbeidsmiljøutvalg.

4.3.3 Referansegruppe

Til slutt kan det være en stor fordel å utpeke en referansegruppe som kan følge prosjektet og komme med innspill i de ulike fasene. Her kan dere inkludere tverrfaglige eksperter, samfunns­representanter og andre relevante interessenter i kommunen. Interessenter betyr alle – både interne fra kommunen og eksterne – som enten tydelig påvirker eller selv påvirkes av arbeidet mot rasisme og diskriminering. Eksempler kan være representanter for frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet samt kommunale råd, som ungdomsråd. Dette vil sikre en helhetlig tilnærming og bygge bred støtte for initiativet. Referansegruppen kan ha en rådgivende funksjon, og selv om de ikke må møtes ofte, kan de spille en viktig rolle som støtte og rådgivere for prosjektlederen.

Å inkludere represen­tanter for innvandrerbefolkningen i referansegruppen kan legge til rette for medvirkning underveis i kartleggingsprosessen. Slike representanter kan for det første gi verdifulle innsikter til prosjektteamet. For eksempel kan teamet få innspill om hvilke forhold og temaer som kartleggingen bør dekke, og hvordan man kan formulere spørsmål i en eventuell spørreundersøkelse og/eller i intervjuer. For det andre kan representanter fra innvandrerbefolkningen bidra til å forankre prosjektet og kartleggingen i (deler av) målgruppen.

Beslutninger om hvem som inviteres med i en referansegruppe bør være godt forankret i målgruppen for undersøkelsen, for eksempel gjennom demokratiske prosesser i relevante organisasjoner.

Referansegruppen kan også bidra aktivt i arbeidet med å spre informasjon om kartleggingen, markedsføre en spørreundersøkelse eller rekruttere informanter til intervju.

En referansegruppe kan bidra med:

  • Innspill til hva kartleggingen burde inkludere/hva man bør kartlegge
  • Innspill til hvordan kartleggingen bør gjennomføres
  • Hjelp til å spre spørreundersøkelse, rekruttere informanter og å identifisere mulige deltakere til et innspillsmøte
  • Innspill til analyse og tolkning av funn
  • Innspill til hvordan funnene kan følges opp i form av tiltak mm.

4.4 Muligheter for samarbeid og ekstern hjelp

Vurder om dere har kapasitet og kompetanse til å håndtere ulike deler av prosessen internt i kommunen. Hvis det mangler kompetanse eller kapasitet, kan dere vurdere å samarbeide med andre eller å få annen ekstern hjelp.

4.4.1 Samarbeid mellom kommuner

Samarbeid mellom kommuner er særlig relevant for mindre kommuner, men kan også være nyttig for andre. Ved å samarbeide kan kommunene få tilgang til flere ressurser og mer kompetanse og oppnå et bedre datagrunnlag.

Hvis samarbeid er aktuelt, bør dere vurdere hvilke andre kommuner det er aktuelt å samarbeide med. Dette kan være:

  • Kommuner i samme geografiske område eller region:Å kartlegge nabokommuner kan være fordelaktig, da kommuner i samme region ofte har etablert samarbeid på tvers. Mange innbyggere bor i én kommune og jobber i en annen, så regionalt samarbeid kan gi et mer helhetlig bilde av situasjonen. En ulempe er at kommunene som samarbeider, kan være ulike, for eksempel med hensyn til kommunestørrelse og sammensetning av innvandrerbefolkningen. Dette kan gjøre at resultatene ikke blir representative for hver enkelt kommune, noe dere må ta hensyn til i tolkningen av resultatene.
  • Samarbeid via fylkeskommunen: Dersom kommuner i samme fylke ønsker å samarbeide om kartlegging, kan det være aktuelt å involvere fylkeskommunen. På denne måten kan dere også involvere deler av tjenesteapparatet som fylkeskommunen har ansvaret for, for eksempel videregående skole.
  • Kommuner i interkommunalt samarbeid: Dette kan særlig være aktuelt dersom dere ønsker å kartlegge opplevelser av rasisme og diskriminering i noen av de kommunale tjenestene som inngår i samarbeidet. Interkommunale samarbeid innebærer også felles ansatte og arbeidsmiljø på tvers av kommunegrenser, noe som er relevant i kartlegginger av ansattes erfaringer med rasisme og diskriminering.

Avhengig av antall og størrelse på kommunene som samarbeider, må dere vurdere hvilke funn dere ønsker å fremstille per kommune og hvilke analyser som egner seg bedre på et samlet materiale. Hvis dere gjennomfører en spørreundersøkelse i flere kommuner samtidig, kan dere vise resultater på noen overordnede spørsmål per kommune, mens dere bruker det samlede datamaterialet til mer detaljerte analyser. Det kan også være lurt både å se etter hovedmønstre på regionnivå og å synliggjøre relevante forskjeller mellom de deltakende kommunene. Det er imidlertid viktig å sikre at dere ivaretar hensyn til personvern og anonymitet – særlig i små kommuner (se avsnitt 4.2).

Det kan være aktuelt at flere kommuner går sammen om selve kartleggingen og innhentingen av informasjon, mens hver kommune selv følger opp med egne tiltak basert på kartleggingen. Alternativt kan kommunene også samarbeide om utviklingen av tiltak eller en handlingsplan på regionalt nivå. Her bør det imidlertid være rom for lokale tilpasninger, slik at tiltakene faktisk svarer til ulike kommuners situasjon, størrelse og utfordringsbilde.

4.4.2 Vurder behovet for ekstern hjelp

Dersom kommunen har behov for ekstern hjelp i gjennomføringen av kartleggingen, bør dere vurdere følgende spørsmål:

  • Har kommunen økonomiske ressurser til å kjøpe inn tjenester eller betale honorar for eksterne? Hvis ikke, har kommunen mulighet til å søke tilskudd eller finansiering? Se oversikt over aktuelle tilskuddsordninger og finansieringsmuligheter i avsnitt 10.
  • Hvem er aktuelle samarbeidspartnere?
  • Skal kommunen sette ut hele kartleggingen som et eksternt oppdrag, eller ønsker dere å samarbeide med eksterne og gjennomføre deler av kartleggingen selv?

Aktuelle eksterne aktører kan være

  • UH-institusjoner
  • Lokale/regionale kompetansemiljøer
  • Regionale likestillingssentre
  • Freds- og menneskerettighetssentre
  • Forskningsinstitutter og utredningsmiljøer som gjennomfører oppdragsforskning

Dersom kommunen ønsker å kjøpe eksterne tjenester i forbindelse med kartleggingen, er det viktig å følge anskaffelsesregelverket og involvere eventuelle anskaffelsesrådgivere i kommunen. Se DFØs veileder til reglene om offentlige anskaffelser.