Hvordan kan kommuner kartlegge opplevd rasisme og diskriminering lokalt?
Del II: Gjennomføring av datainnsamling Fremgangsmåte og tips
En spørreundersøkelse til personer med innvandrerbefolkning i kommunen kan gi informasjon om deres opplevelser og erfaringer med rasisme og diskriminering. Spørreundersøkelser gir kvantitative data og er derfor en god tilnærming til å forstå omfanget av opplevd diskriminering i en kommune. Denne metoden er hensiktsmessig når man ønsker å generalisere funnene til befolkningen eller gruppen som helhet.
I en spørreundersøkelse kan dere få nyttig kunnskap om hvordan utsatte opplever rasisme og diskriminering, om det er mange som har opplevd rasisme og diskriminering på ulike samfunnsområder, hva disse opplevelsene gikk ut på, hvem som utsatte dem for det og hvordan det påvirket dem. I en spørreundersøkelse kan dere også be respondentene oppgi informasjon om for eksempel etnisitet, religion og lignende, som ikke kan fanges opp i en registerdataanalyse.
Spørreundersøkelser kan gjennomføres anonymt, noe som er en fordel i kartlegging av opplevd rasisme og diskriminering.
Eksempler på hva en spørreundersøkelse kan si noe om:
Hva dere spør respondentene om, avhenger av hvor detaljert informasjon om opplevelser med rasisme og diskriminering dere ønsker å innhente, og hva informasjonen skal brukes til. Her kan dere lese om ulike typer spørsmål og temaer som det kan være relevant å inkludere i spørreundersøkelsen.
Det kan være lurt å se til andre undersøkelser som har blitt gjennomført om de samme temaene, for å se om det er spørsmål og formuleringer som kan gjenbrukes. Fordelen med dette er både at spørsmålene allerede er testet og kvalitetssikret, og at man ved å bruke samme spørsmål som i andre undersøkelser kan få et visst sammenlikningsgrunnlag (selv om man her må ta hensyn til forskjeller i utvalgene og lignende).
Under punkt 12.4 i del III av denne veilederen finnes hele spørsmålsskjemaet fra spørreundersøkelsen til PROBA (2025) om opplevd rasisme og diskriminering i kommuner.
Under punkt 12.5 i del III finnes en spørsmålsbank med spørsmål som er benyttet i tidligere undersøkelser, og såm kan være til inspirasjon eller gjenbrukes i nye kartlegginger.
Relevante temaer for selve kartleggingen av opplevd rasisme og diskriminering er hvorvidt respondentene har opplevd diskriminering eller rasisme, på hvilke samfunnsområder og i hvilke situasjoner de har opplevd dette, hvem som utsatte dem for dette og hvordan rasismen og diskrimineringen kom til uttrykk.
For å få et inntrykk av omfanget av diskriminering kan det være lurt å stille et overordnet spørsmål om dette. Diskriminering kan utøves på grunnlag av mange ulike kjennetegn ved en person (såkalte diskrimineringsgrunnlag). Det kan derfor være lurt å skille mellom spørsmål om opplevd diskriminering generelt, og om man har opplevd diskriminering på grunn av innvandrerbakgrunn spesielt.
Det kan også være lurt å inkludere et overordnet spørsmål om rasisme. Fordi rasisme er et begrep det kan være vanskelig å definere, er det viktig å tydeliggjøre hva dere spør om. En måte å gjøre dette på er å spørre respondentene om de har opplevd rasistiske ytringer, og deretter forklare hva som menes med dette. Forklaringen bør ikke være for lang og må være så konkret og presis som mulig.
Det er en god Idé å forklare begrepene man bruker i undersøkelsen. Dette hjelper respondentene med å forstå hva man spør om, og at man i større grad måler det man ønsker å måle. Det gjør også at respondentene har mest mulig lik forståelse av spørsmålene, slik at svarene kan analyseres samlet.
For eksempel: Rasistiske ytringer er for eksemlel når noen hevder at noen grupper er mindre verdt enn andre, og håner, mobber, truer, eller lignende på grunn av etninsk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller hudfarge.
For å få et godt utgangspunkt for å utvikle tiltak er det nyttig å kartlegge i hvilke situasjoner og på hvilke samfunnsområder rasisme og diskriminering forekommer. Det kan være lurt å stille spørsmål om slike opplevelser på mange ulike samfunnsområder, slik at dere får en helhetlig oversikt over utfordringsbildet og et inntrykk av hvor dere bør prioritere å sette inn tiltak.
Samtidig kan dere vurdere om det er noen samfunnsområder det er særlig viktig å belyse, eller som dere har behov for ekstra kunnskap om. I mange tilfeller vil det være viktig å kartlegge opplevd diskriminering og rasisme i arbeidslivet, i skole og utdanning og i møte med kommunale tjenester.
For å få mer kunnskap om hva det å oppleve diskriminering og rasisme egentlig innebærer, er det lurt å spørre om hvordan dette kommer til uttrykk. Spørsmålene bør dekke variasjonen i slike opplevelser, fra alvorlige til mindre alvorlige former.
Alvorlige former for rasisme og diskriminering kan være
Mindre alvorlige former (såkalte mikroaggresjoner), kan være:
Å få mer informasjon om hvem det er som utsetter andre for rasistiske ytringer, kan være nyttig i utformingen av tiltak.
For eksempel kan de som oppgir at de har opplevd rasistiske ytringer eller ulike former for mikroaggresjoner, få et oppfølgingsspørsmål om hvem det var som utsatte dem for dette. Her kan mulige svarkategorier være kollegaer, leder, venner og bekjente, fremmede på nett, fremmede ansikt til ansikt eller offentlig ansatte.
Når det gjelder opplevelser av diskriminering på ulike samfunnsområder, for eksempel på arbeidsplassen, i skolen eller helsevesenet, kan det være nyttig å gjøre oppfølgingsspørsmålene om utøver noe mer detaljert. For eksempel kan det være relevant å spørre om det var kollegaer, ledere eller eventuelle kunder som diskriminerte på arbeidsplassen, ansatte eller medelever som diskriminerte på skolen, og hvilke tjenester/yrkesgrupper som diskriminerte i helsevesenet.
Det kan være relevant å spørre respondentene om hva de opplevde at var årsaken til at noen utsatte dem for diskriminering eller rasisme. Noen ganger kan utøvelse av rasisme og diskriminering være motivert av spesielle minoritetskjennetegn, som ikke synliggjøres dersom spørsmålene handler om innvandrerbakgrunn som et generelt begrep. Svaralternativer kan være respondentens hudfarge, landbakgrunn, religion/livssyn, seksuelle orientering, nedsatt funksjonsevne eller annet.
I noen tilfeller kan det være flere minoritetskjennetegn som motiverer utøveren, og det bør derfor åpnes for å sette flere kryss i slike spørsmål. Dette kan også synliggjøre såkalt sammensatt diskriminering, der noen utsettes på grunn av en kombinasjon av flere diskrimineringsgrunnlag (for eksempel etnisitet og kjønn). Eksempel på spørsmålsformulering finnes i kapittel 12.5 Spørsmålsbank.
Det kan være relevant å spørre de respondentene som har opplevd rasisme eller diskriminering i kommunen, om de har rapportert om det eller varslet, hvor eller hvordan de rapporterte/varslet og om de opplevde at saken ble håndtert på en god måte dersom de varslet eller rapporterte det. Dette kan være nyttig informasjon for kommunen i arbeidet med tiltaksutvikling.
Innledningsvis eller avslutningsvis i undersøkelsen kan det være aktuelt å stille bakgrunnsspørsmål til respondentene. Dere bør ha avklart hvilke analyser som er aktuelle, og hva kommunen har behov for å vite, på forhånd, slik at dere ikke samler inn personopplysninger dere ikke trenger. Aktuelle spørsmål kan være alder, kjønn, botid i Norge, landbakgrunn, religiøs tilhørighet, utdanningsnivå, familietype og arbeidssituasjon. Hvor finmaskede kategorier som brukes som svaralternativer til bakgrunnsspørsmålene bør vurderes ut fra størrelsen på kommunens innvandrerbefolkning.
I mindre kommuner kan det av hensyn til respondentenes anonymitet være lurt å benytte mer grovmaskede kategorier, slik at respondentene ikke kan identifiseres. Se eksempel under.
I arbeidet med bakgrunnsspørsmål bør dere generelt være obs på potensielle risikoer for personvernet, se 4.2 for forklaring på hvordan dere kan ivareta personvern på en god måte i kartlegginger av rasisme og diskriminering.
Dersom innvandrerbefolkningen er liten, kan det være lurt å unngå spørsmål om landbakgrunn og heller spørre om hvilken verdensdensdel respondentene har bakgrunn fra.
Undersøkelsen bør også inkludere ett eller flere åpne spørsmål der respondentene kan skrive inn mer utfyllende svar med egne ord. Dette er noe som kan være nyttig, uavhengig av størrelsen på utvalget, men som særlig kan være fornuftig i kommuner med en liten innvandrerbefolkning.
De åpne spørsmålene kan omhandle flere ting. For eksempel kan dere be respondentene beskrive med egne ord en situasjon der de har opplevd rasisme eller diskriminering. Dere kan også be respondentene komme med forslag til mulige tiltak og hva kommunen kan gjøre for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering.
Det kan også være lurt å avslutte undersøkelsen med å spørre om respondentene har noen kommentarer til eller tilbakemeldinger på selve undersøkelsen. Her kan dere få nyttig kunnskap til mulige endringer eller justeringer dere bør vurdere ved en eventuell ny kartlegging.
Det kan være en god idé å inkludere ett eller noen få spørsmål om hva respondentene opplever som positivt med å bo i kommunen. Dette kan være en fordel av flere grunner:
Slike spørsmål om positive opplevelser kan være en god måte å avrunde undersøkelsen på.
Rasisme og diskriminering er utfordrende fenomener å måle i en spørreundersøkelse, og dere bør derfor tenke godt igjennom hvilke spørsmål dere stiller for å sikre at dere faktisk måler det dere ønsker å måle.
Det er flere grep man kan gjøre, for at spørreundersøkelsen skal treffe målgruppen og gi flest mulig og best mulig svar.
Klart språk er essensielt. Det må være tydelig for respondentene hva de svarer på. Spørsmålene bør være formulert slik at de forstås likt av respondentene. Bruk derfor tydelige spørsmålsformuleringer og gjerne mest mulig konkrete spørsmål. Unngå fremmedord/fagbegreper og passiv form, og vær mest mulig konsekvent i bruk av begreper.
Ikke still spørsmål som er for lange, og ikke still for mange spørsmål. Dette kan oppleves overveldende for respondenten og kan føre til at flere faller fra underveis i besvarelsen av undersøkelsen. Estimert svartid bør ikke være mer enn 15-20 minutter. Det er viktig å gi spørreskjemaet en logisk struktur.
Det kan være lurt å ikke starte med sensitive temaer. Start heller spørreskjemaet med mer «ufarlige» spørsmål, og still de mer sensitive – for eksempel spørsmål om opplevelser med rasistiske ytringer – litt lengre ut i skjemaet.
Ikke still flere spørsmål i ett. Dette gjør det vanskelig for respondentene å svare, og det blir også krevende å analysere svarene i etterkant. Pass på bruken av og/eller, «fordi», «på grunn av» o.l. i spørsmålsformuleringene.
Ikke bygg spørsmålene på antakelser om respondentene og unngå ledende formuleringer. Dette er viktig for å få resultater som i størst mulig grad reflekterer virkeligheten.
Spørsmål og svaralternativer må være relevante for alle som får det aktuelle spørsmålet.
Fordi rasisme og diskriminering kan være uklare begreper som tolkes ulikt fra person til person, bør spørsmålsformuleringene være så konkrete som mulig. For eksempel kan det være lurt å bruke forskjellsbehandling i stedet for diskriminering. Diskriminering er et begrep som kan tolkes på flere ulike måter, mens forskjellsbehandling er mer konkret og entydig. Dette grepet er også gjort i tidligere gjennomførte spørreundersøkelser om temaet.
Sist, men ikke minst, er det en stor fordel å oversette spørreskjemaet til flere språk i en undersøkelse til personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn. Dette er det flere grunner til:
Man bør oversette skjemaet til engelsk samt til språk som de største minoritetsgruppene i kommunen bruker. På nasjonalt nivå er dette arabisk, polsk, somali, urdu og ukrainsk, men det kan være lokale variasjoner som gjør at andre språk er mer aktuelle i enkelte kommuner. Eksisterende statistikk over innvandrerbefolkningen i kommunen kan si noe om hvilke språk som vil være mest aktuelle.
Husk også å oversette invitasjonsbrev, informasjon om undersøkelsen og om personvern, påminnelser og eventuelt markedsføringsmateriell.
For å gjennomføre en elektronisk undersøkelse må kommunen bruke et egnet program for dette. Her kan dere legge inn undersøkelsen og deretter spre en lenke til undersøkelsen til utvalget.
Spørreskjemaet kan i teorien lages og sendes ut gjennom et hvilket som helst verktøy for gjennomføring og utsendelse av spørreundersøkelser. Kommunen kan selv utforme og gjennomføre undersøkelsen dersom dere har tilgang til et slikt verktøy, program eller løsning. Slike programmer kan være:
|
|
|
For å få flest mulig svar er det viktig å jobbe aktivt for å spre undersøkelsen til hele utvalget. For eksempel kan kommunen:
Ved å gjennomføre en spørreundersøkelse på denne måten vet man ikke hvem som har sett eller fått informasjon om undersøkelsen. Det er derfor ikke mulig å beregne svarprosent eller å vurdere om funnene er representative. En mulighet er å se på kjennetegn ved de som har svart, for eksempel kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringsgrunn eller om de er innvandrer eller norskfødt, og sammenligne dette med statistikk over hele innvandrerbefolkningen i kommunen. Dette kan gi indikasjoner på om det er noen store skjevheter som bør tas hensyn til i tolkningen av funnene.
Kommunen kan vurdere å legge inn insentiver i undersøkelsen for å øke antall svar. For eksempel kan de som svarer, være med i trekningen av tre gavekort på 1 000 kr hver.
En spørreundersøkelse kan i stor grad tilpasses til ulike kommuners kunnskapsbehov og forutsetninger. Under beskriver vi hvordan en spørreundersøkelse kan tilpasses til kommuner med en stor innvandrerbefolkning (flere enn 10 000, det vi i kapittel 3 omtalte som «type 1»-kommuner) og kommuner med færre innbyggere med innvandrerbakgrunn eller etnisk minoritetsbakgrunn (under 10 000, type 2 og 3).
Når dataene fra spørreundersøkelsen er samlet inn, skal de analyseres. Hvilke analyser som gjøres, avhenger av hvilke spørsmål og problemstillinger dere ønsker å få svar på og hvor stort datagrunnlaget er.
Noen eksempler på problemstillinger som kan belyses ved bruk av svarene fra spørreundersøkelsen:
Enkle analyser av kvantitative data fra spørreundersøkelser – for eksempel hvor stor andel av respondentene som har opplevd urettferdig forskjellsbehandling på grunn av sin innvandrerbakgrunn – kan analyseres i for eksempel Microsoft Excel.
Dersom kommunen inngår avtale med en ekstern aktør til å gjennomføre spørreundersøkelsen, kan man ofte få dataene tilrettelagt i enkelt format, for eksempel i frekvensfordelinger og tabeller. Det er også mulig for kommunene å få utlevert anonymiserte datafiler som de kan analysere selv i for eksempel Microsoft Excel.
I fremstillingen av resultatene fra spørreundersøkelsen er det lurt å bruke figurer. En slik visuell fremstilling gjør ofte resultatene lettere å forstå for leseren.
Resultater fra åpne spørsmål vil utgjøre et kvalitativt materiale som i liten grad kan generaliseres, men det kan gi verdifull innsikt i hvordan respondentene opplever rasisme og diskriminering. Dette kvalitative materialet må analyseres på samme måte som et intervjumateriale, se beskrivelse av dette under avsnitt 8.5.