Hvordan kan kommuner kartlegge opplevd rasisme og diskriminering lokalt?
Del II: Gjennomføring av datainnsamling Fremgangsmåte og tips
Et mulig alternativ til kvalitative intervjuer kan være å gjennomføre workshops eller innspillsmøter. Her samler man ulike interessenter, for eksempel personer som selv har opplevd rasisme og diskriminering, representanter for ulike sivilsamfunnsorganisasjoner eller representanter for ulike innvandrermiljøer og trossamfunn, til et felles møte for å utveksle synspunkter og erfaringer. Dette kan være et godt alternativ dersom dere ønsker å oppnå en viss bredde i kartleggingen, men ikke har tilstrekkelige ressurser eller kapasitet til å gjennomføre et høyt antall intervjuer.
Eksempler på hvilken informasjon et innspillsmøte kan gi:
Med innspillsmøter kan dere samle inn erfaringer og synspunkter fra flere personer og grupper samtidig. En fordel er at deltakerne kan uttale seg på vegne av en gruppe eller organisasjon, og dere får dermed et innblikk i hva som er vanlige og utbredte utfordringer på en relativt effektiv måte. Her unngår dere også noen av utfordringene knyttet til anonymitet og personvern fordi fokuset ikke er på navngitte enkeltpersoners opplevelser.
I innspillsmøter kan man legge opp til diskusjon mellom deltakerne eller ulike refleksjonsoppgaver, slik at deltakerne kan tenkte høyt sammen. Møtet kan ha ulike formål og fokus, avhengig av hva slags innspill og informasjon dere trenger.
Å holde et slikt møte der representanter for kommunen og ulike organisasjoner møtes, kan også bidra til å fremme dialog og forståelse mellom ulike grupper og til å styrke tilliten mellom innbyggerne og kommunen.
Samtidig vil ikke denne typen datainnsamling gi like god dybdekunnskap om opplevelser av rasisme og diskriminering som det man kan få gjennom intervjuer. Gruppedynamikken vil også ha avgjørende betydning for møtet, og det er viktig å sikre god møteledelse og at alle får anledning til å delta aktivt. Det er en god idé å veksle mellom å ha ordet fritt og å ha mer strukturerte runder «rundt bordet» der alle blir oppfordret til å si noe.
Den enkelte kommune må vurdere hva som er mest hensiktsmessig, ut fra sitt kunnskapsbehov og hvilke ressurser dere har tilgjengelig. Det kan også være aktuelt å gjennomføre en kombinasjon av innspillsmøter og intervjuer.
Faste innspillsmøter med sivilsamfunnsorganisasjoner
En mulighet er å etablere et nettverk med relevante sivilsamfunnsorganisasjoner, trossamfunn og andre relevante aktører og gjennomføre jevnlige innspillsmøter (for eksempel en eller to ganger i året). På denne måten har kommunen etablert en kanal for å få innsikt i hvilke utfordringer ulike miljøer opplever, og dermed fått mulighet til å fange opp endringer og utvikling over tid.
Det kan være særlig relevant å invitere:
Kommunen kan også vurdere om det er nyttig å gå enda bredere ut, for eksempel ved å invitere representanter for kommunale råd, lokalt næringsliv, kulturtilbud, store arbeidsgivere eller lignende. Hvem som er mest relevant å invitere, vil avhenge av hvilke utfordringer og målsetninger kommunen ønsker å fokusere på i innspillsmøtet.
Dersom hovedformålet er å få informasjon om opplevelser og erfaringer med rasisme og diskriminering, er det viktigst å invitere ulike innvandrermiljøer og -organisasjoner. Sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med tematikken og er tett på de som utsettes for dette, kan også være relevante.
Hvis formålet er å komme frem til mulige tiltak som kan bidra til å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering, kan det i tillegg være aktuelt å invitere representanter for kommunale tjenester, representanter for HR i kommunen, arbeidslivets parter, lokalt næringsliv og ulike kultur- og fritidstilbud.
Innspillsmøter kan også tilpasses mer spesifikke grupper. Det kan særlig være relevant å gjennomføre innspillsmøter for å få innsikt i utfordringer hos grupper som det kan være vanskelig å nå ved hjelp av andre metoder. Dette kan for eksempel være nyankomne flyktninger og innvandrere, arbeidsinnvandrere uten fast opphold i Norge og lignende.
Det er viktig å velge et nøytralt og tilgjengelig møtested for et innspillsmøte. Prøv gjerne å lag en imøtekommende atmosfære, for eksempel med enkel servering.
Vurder om møtet skal være på dagtid eller om ettermiddagen basert på deltakernes forutsetninger. Hvis mange av dem har annet arbeid på dagtid, kan det være en god idé å gjennomføre møtet på ettermiddag- eller kveldstid.
Forbered en agenda og diskusjonstemaer. Del gjerne dette med deltakerne på forhånd, slik at de har mulighet til å forberede seg. Dere kan også oppfordre deltakerne til å innhente erfaringer og innspill fra andre i organisasjonen før møtet. Nedenfor er to eksempler på møteagenda.
Det første eksempelet kan brukes til et innspillsmøte om utfordringer og opplevelser med rasisme og diskriminering i kommunen, som et alternativ eller supplement til intervjuer og/eller spørreundersøkelse.
Det andre eksempelet kan brukes til et møte der deltakerne skal foreslå tiltak mot rasisme og diskriminering i kommunen, gjerne som oppfølging av en kartlegging.
På innspillsmøtene vil det være nyttig å være flere til stede som kan bidra til å sikre en god gjennomføring av møtet. Hvis dere er en prosjektgruppe, kan det være nyttig at flere fra prosjektgruppen er til stede. Ellers kan man spørre om andre fra kommunen kan stille opp for å hjelpe til. Fordel oppgaver internt: noen tar notater, noen leder møtet osv.
Start gjerne med en introduksjon om formålet med møtet. Husk å ikke bare fortell hva dere ønsker at deltakerne skal bidra med, men å også redegjøre for bakgrunnen til at dere avholder møtet og hva informasjonen som kommer frem skal brukes til. Fortell gjerne om kommunens planer for å følge opp resultatet av kartleggingen.
Underveis kan det være lurt å gi deltakerne noen oppgaver eller diskusjonsspørsmål å jobbe med – gjerne i grupper. Det kan være hensiktsmessig å la diskusjonen ta utgangspunkt i noen utvalgte temaer eller samfunnsområder, for eksempel arenaer der rasisme og diskriminering er særlig utbredt i den aktuelle kommunen, og der det er særlig viktig å sette inn tiltak. Dette kan for eksempel være arbeidsliv, skole, det offentlige rom, leiemarkedet, osv. Dette kan bidra til å gjøre forslag til tiltak mer konkrete og målrettede.
Eksempler på diskusjonsspørsmål kan være:
Etter hver oppgave eller hvert diskusjonsspørsmål kan dere ta en runde for å oppsummere tanker og innspill fra hver gruppe.
Et alternativ er å be gruppene levere innspill skriftlig underveis. Dette kan gjøre det lettere å bearbeide innspillene i etterkant. Dette bør imidlertid være et supplement til muntlige diskusjoner i møtet.
Dere kan bruke en digital plattform som deltakerne kan komme inn på via en QR-kode, for eksempel Microsoft Forms. Her kan dere også legge inn en mulighet til å komme med andre innspill, slik at enkeltdeltakere kan komme med innspill anonymt hvis de ønsker.
I diskusjonene er det viktig å ivareta en åpen og inkluderende atmosfære. Husk at dere avholder møtet for å få innspill og informasjon, og det er viktig å lytte aktivt og legge opp til en respektfull dialog. Det er viktig å ha en agenda for møtet, men samtidig være fleksibel dersom noen temaer viser seg å vekke mye interesse og engasjement.
Til slutt kan det være nyttig med en sesjon i plenum for å oppsummere det som har kommet opp av innspill, erfaringer og synspunkter i løpet av møtet.
I etterkant skal innspillene og synspunktene som kom opp i løpet av møtet, bearbeides og analyseres. Dette kan i stor grad analyseres på samme måte som andre kvalitative data, se avsnitt 8.5.
Det kan også være en god idé å formidle resultatene av innspillsmøtet i etterkant. For eksempel kan kommunen dele en nyhetssak på nettsidene sine om at de har avholdt et møte og en kort redegjørelse for hva som kom frem og hvordan dette skal følges opp. Dette bidrar til å ansvarliggjøre kommunen og signaliserer overfor både deltakerne og andre at kommunen vil følge opp innspillene som har kommet frem.