Flere innvandrerkvinner i arbeid
Over 2050 innvandrerkvinner avsluttet tiltaket Jobbsjansen i årene 2020-2023. Mer enn syv av ti var i jobb eller utdanning i 2024.
Publisert: 21. august 2026
Jobbsjansen er et tiltak som retter seg mot hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn som står langt fra arbeidslivet.
Flere mangler et nettverk utenom familien, noen mangler utdanning og har også lave norskkunnskaper. Det kan gjøre det ekstra krevende å komme inn i arbeidslivet.
– Gjennom Jobbsjansen får kvinnene mulighet til å lære norsk. De får arbeidserfaring og tett oppfølging som fører dem over i jobb eller utdanning. Dette er et tiltak som over tid har gitt svært gode resultater, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Fyller behovet for arbeidskraft
Tiltaket styrker arbeidsdeltagelsen, og har flere positive effekter: En større andel innvandrerkvinner i jobb kan bidra til å redusere barnefattigdom, øke likestillingen og skaffe landet mer arbeidskraft.
Fra og med 2020 har Jobbsjansen vært forbeholdt hjemmeværende innvandrerkvinner. De årlige tallene viser en suksessrate på mellom 74 og 79 prosent, som går over i jobb eller utdanning.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at deltakelsen også har en langvarig effekt. Kvinnene er fortsatt sysselsatt flere år etter at Jobbsjansen er gjennomført:
- Blant de over 2050 kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i årene 2020-2023, var mer enn syv av ti i jobb eller utdanning i 2024.
– Det er veldig gledelig. Disse kvinnene har ressurser som trengs i arbeidslivet. Derfor er dette tiltaket viktig, både for kvinnene, familiene og samfunnet, sier Rieber-Mohn.
Mange i salgs- og serviceyrker
Tall fra SSB viser at i perioden 2020-2023 har antallet deltakere ligget mellom 1 200 og 1 600 personer hvert år. Kvinnene har bakgrunn fra en lang rekke land, hvorav mange er fra Pakistan, India, Filippinene, Somalia og Thailand.
Blant de som har fått jobb, finner vi mer enn halvparten i salgs- og serviceyrker. Mange av kvinnene arbeidet i 2024 som butikkmedarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter, pleiemedarbeidere, renholdere og hjelpearbeidere. 42 prosent jobbet i heltidsstillinger, mens 58 prosent jobbet deltid.
– Vårt mål at flest mulig skal komme ut i arbeid raskest mulig. Vi ser fram til at enda flere kvinner får jobb, blir økonomisk selvhjulpne og bidrar i arbeidslivet, sier Rieber-Mohn.