Forventer færre flyktninger i 2027

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber kommunene bosette 8680 flyktninger i 2027. Det er en liten nedgang fra årets nivå, men behovet er fortsatt høyt i historisk sammenheng.

Publisert: 23. oktober 2026

Tre personer som går langs fortauet og holder hverandre i hånden.

I år forventes det at rundt 10 500 flyktninger vil bli bosatt i Norge. Prognosen for 2027 viser behov for å ta imot 8680 personer.

Foto: IMDi

Siden 2022 har norske kommuner bosatt over 110 000 flyktninger. De fleste kommer fra Ukraina.

– Arbeiderparti-regjeringen har tatt en rekke grep for å få ned antallet fordrevne som kommer til Norge. Det ser vi resultater av nå. Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Nå er det viktig at vi fortsetter med god og treffsikker bosetting, slik at alle som kommer raskt lærer seg norsk og kommer seg ut i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvar for å bosette flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Dette gjøres i tett samarbeid med kommunene.

– På kort tid har kommunene bidratt til å gi mange mennesker trygghet, bolig og muligheter til å komme i gang med arbeid og utdanning. Det fortjener de stor takk for, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Fortsatt et høyt nivå

I 2023 ble det bosatt 33 700 flyktninger i Norge. Etter dette har behovet gradvis gått ned. I år forventes det at rundt 10 500 personer vil bli bosatt, mens prognosen for 2027 viser behov for å ta imot 8680 personer.

Oversikt over anmodningen i fylkene

– Det har vært en markant nedgang de siste årene, men fra et historisk høyt nivå. Antallet som skal bosettes neste år er fortsatt betydelig i norsk sammenheng, sier Rieber-Mohn.

Noen kommuner opplever fortsatt press på boligmarkedet og kapasiteten i skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester. Andre kommuner melder om behov for arbeidskraft og ønsker å bosette flere flyktninger.

– Kommunene har vist stor evne til å opp- og nedskalere kapasiteten i takt med behovene. Det har vært avgjørende for at Norge har kunnet håndtere et høyt antall bosettinger de siste årene, sier Rieber-Mohn.

Viktig å hjelpe de som trenger det mest

IMDi understreker i tillegg betydningen av at kommunene har kapasitet til å bosette flyktninger med særskilte behov.

– Vi ser at mennesker med helseproblemer må vente tre ganger så lenge på mottak, som andre flyktninger, før de blir bosatt i en kommune, sier Rieber-Mohn.

– Det er bekymringsfullt, og vi håper kommunene raskt kan ta imot og hjelpe de mest sårbare blant flyktningene, sier Rieber-Mohn.

Nye kriterier for bosetting

Ved fastsetting av anmodningskriteriene for 2027 har Arbeids- og inkluderingsdepartementet lagt vekt på kriterier som skal bidra til god integrering og motvirke segregering.

Det er gitt føringer for at arbeid og utdanning, levekårsutfordringer, høy innvandrerandel og uønsket sekundærflytting skal tas hensyn til. Sekundærtilflytting innebærer at flyktninger flytter til en annen kommune enn den de opprinnelig ble bosatt i.

I enkelte kommuner har dette ført til økt press på kommunale tjenester og utgifter til økonomisk sosialhjelp. Derfor blir noen kommuner ikke anmodet om å bosette flyktninger i 2027. Det gjelder blant annet Fredrikstad og Sarpsborg i Østfold fylke.

Norges fem største kommuner:	Anmodning 2027	Vedtak 2026
Oslo	390	600
Bergen	180	200
Trondheim	380	450
Stavanger	130	164
Bærum	90	100

Her finner du oversikt over anmodningen til alle landets kommuner og fylker: Oversikt anmodning bosetting flyktninger per kommune 2027.xlsx

Her er forklaring på tallene du finner i oversikten:

Anmodning 2027 – Det totale antallet flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber den enkelte kommune om å bosette i løpet av 2027. (I dette tallet inngår også eventuelle enslige mindreårige som kommunen blir anmodet om å bosette).

Enslige mindreårige 2027 – Dette er barn og ungdommer som kommer til Norge uten foreldre, eller andre omsorgspersoner, og skal bosettes her i 2027.

I kommuneoversikten er de enslige mindreårige delt opp i to grupper: de under 15 år, og de mellom 15 og 18 år.

Anmodning 2026 – Det totale antallet flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ba den enkelte kommune om å bosette i år.

Vedtak 2026 – Antallet flyktninger som den enkelte kommune har vedtatt å bosette i løpet av 2026.

Tallene er basert på prognoser, og kan bli justert opp eller ned i løpet av året, etter hvor mange flyktninger som ankommer Norge og skal bosettes.

Fakta om bosetting av flyktninger: 

Hver høst sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) brev til kommunene der de anmodes om å bosette et visst antall flyktninger neste år. 
Antallet er basert på en nasjonal prognose over hvor mange som totalt sett vil trenge bosetting. I 2027 forventes det å gjelde 8680 flyktninger. 
Prognosen er et regnestykke sammensatt av tre hovedtall: hvor mange flyktninger en regner med vil komme til Norge, hvor mange som forventes å få innvilget opphold, og antall kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) som vedtas av Stortinget.
IMDi fastsetter antallet flyktninger som den enkelte kommune skal anmodes om å bosette, på bakgrunn av kriterier fra arbeids- og inkluderingsdepartementet og etter innspill og anbefalinger fra KS og fylkeskommunene. 
Kommunene behandler anmodningen fra IMDi politisk og vedtar hvor mange de skal bosette.
IMDi gir kommunene tilskudd som skal gi en rimelig dekning av merutgifter til bosetting og integrering. Det innebærer et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre, og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Kriteriene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Bosetting av flyktninger skal være styrt og spredt

Kommuner i alle landsdeler og av ulik størrelse skal anmodes om å bosette flyktninger.
For å skape forutsigbarhet for kommunene som anmodes, skal det ses hen til kontinuitet i fordelingen mellom fylker og kommuner, og til kommunenes evne til å opp- og nedjustere kapasiteten i tråd med bosettingsbehovet.
Som hovedregel skal ingen kommune anmodes om færre enn 10 personer, med mindre det foreligger særskilte forhold.
For å unngå segregering, skal det legges stor vekt på levekårsutfordringer og høy innvandrerandel i kommunene. Kommunene skal oppfordres til å unngå å bosette i områder med stor konsentrasjon av levekårsutfordringer. Kommuner med høy andel uønsket sekundærtilflytting skal som hovedregel ikke anmodes om å bosette flyktninger.

Bosetting av flyktninger skal være treffsikker

Det skal legges stor vekt på mulighetene for arbeid i regionen til kommunene som anmodes. Det skal være gode muligheter for kvalifisering, videregående opplæring (særlig fag- og yrkesopplæring) og utdanning.
Tjenestetilbudet skal være tilpasset flyktningenes behov, også for barn og unge.
Det skal tas hensyn til kapasitet i helse- og omsorgstilbudet som er tilgjengelig for kommunen.
Når det gjelder enslige mindreårige skal omsorgstilbudet i kommuner som anmodes om å bosette denne gruppen vektlegges, i tillegg til erfaring og kontinuitet i tjenestene.

Bosetting av flyktninger skal skje raskt

Det skal ses hen til om kommunene bosetter flyktninger raskt etter at det er inngått avtale om bosetting.