Anmodningsprosessen

Sist oppdatert: 22. desember 2025

Ansvaret for å bosette flyktninger er delt mellom staten og kommunene. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har det statlige ansvaret for oppgaven. 

Måltallet for bosetting i 2026 er satt til 13 000 personer, hvorav 650 enslige mindreårige uten følgeperson.

Nasjonalt utvalg for bosetting fastsetter måltall basert på prognoser fra beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen. Gjeldende prognoser for ankomst av flyktninger og fordrevne viser at behovet for bosetting i 2026 er om lag 13 000 personer. 

Behovet kan endres, og kommunenes kapasitet til å bosette må kunne justeres i takt med behovet. 

Flyktningene vil ankomme gjennom hele året, og bosettingsbehovet gjelder derfor for hele 2026. 

Anmodningsbrevet ble sendt 31. oktober.

Om prosessen 

Hvert år anmoder IMDi kommunene om å bosette et bestemt antall flyktninger, i tett samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS). Anmodningen bygger på det nasjonale bosettingsbehovet fastsatt av Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger

Når IMDi fastsetter hvor mange flyktninger hver kommune anmodes om å bosette, og hvilke kommuner som skal anmodes, tas det utgangspunkt i bosettingsbehovet fra Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger. 

Bosettingsbehovet bygger på prognoser fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen. 

Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen 

Bosettingsbehovet for neste år bygger på prognoser fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU). BGU utarbeider fire rapporter årlig med gjeldende prognoser og grunnlag for budsjettforslag.  Konklusjonene fra BGU utgjør de offisielle prognosene på utlendingsfeltet. 

Grunnlag for BGUs bosettingsprognoser 

  • Asylankomster 
  • Søknader under kollektiv beskyttelse 
  • Mottak av overføringsflyktninger 
  • Prognoser på oppholdssaker 
  • Vurdering av bosettingssituasjonen generelt 

Anmodningskriterier 

Siden 2019 har ansvarlig departement fastsatt kriterier for fordelingen av det nasjonale bosettingsbehovet. 

Nasjonalt utvalg sine oppgaver er å bidra til en samordnet og helhetlig gjennomføring av bosettingsarbeidet, og gi innspill til anmodningskriterier som er i tråd med nasjonale mål satt av Stortinget. 

Nasjonalt utvalg foreslår kriterier for fordeling mellom regioner, fylker og kommuner til departementet. Kriteriene følger gjeldende regelverk og nasjonale mål. 

Fordeling av bosettingsbehov på fylkes- og kommunenivå 

IMDi fastsetter fordelingen av bosettingsbehovet per kommune, i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS) og etter anbefaling fra fylkeskommunene. Bufetat er en sentral samarbeidspartner når det gjelder kommuner som anmodes om å bosette enslige mindreårige. Fordelingen baseres på anmodningskriteriene. 

Når fylkes- og kommunefordelingen er klar, sender IMDi anmodningsbrev til kommunene. Brevet opplyses det om hvor mange flyktninger kommunen bes om å bosette, og om kommunen også bes om å bosette enslige mindreårige. 

Mer informasjon om kommunenes oppgaver i anmodningsprosessen finner du på siden om kommunenes vedtak og planlegging.

Mer om anmodningsprosessen for 2027

Anmodningskriteriene fastsettes årlig av ansvarlig departement, etter forslag fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. For bosetting i 2027 følgende kriterier:

I fordeling av antall flyktninger til kommunene skal det legges størst vekt på arbeidsmarkedet og tjenestetilbudet i regionen, samt kommunenes kapasitet. Som hovedregel skal kommuner med høy andel uønsket sekundærtilflytting ikke anmodes om å bosette flyktninger. 

Bosetting av flyktninger skal være styrt og spredt

  • Kommuner i alle landsdeler og av ulik størrelse skal anmodes om å bosette flyktninger.
  • For å skape forutsigbarhet for kommunene som anmodes, skal det ses hen til kontinuitet i fordelingen mellom fylker og kommuner, og til kommunenes evne til å opp- og nedjustere kapasiteten i tråd med bosettingsbehovet.
  • Som hovedregel skal ingen kommune anmodes om færre enn 10 personer, med mindre det foreligger særskilte forhold.
  • For å unngå segregering, skal det legges stor vekt på levekårsutfordringer og høy innvandrerandel i kommunene. Kommunene skal oppfordres til å unngå å bosette i områder med stor konsentrasjon av levekårsutfordringer. Kommuner med høy andel uønsket sekundærtilflytting skal som hovedregel ikke anmodes om å bosette flyktninger.

Bosetting av flyktninger skal være treffsikker

  • Det skal legges stor vekt på mulighetene for arbeid i regionen til kommunene som anmodes. Det skal være gode muligheter for kvalifisering, videregående opplæring (særlig fag- og yrkesopplæring) og utdanning.
  • Tjenestetilbudet skal være tilpasset flyktningenes behov, også for barn og unge.
  • Det skal tas hensyn til kapasitet i helse- og omsorgstilbudet som er tilgjengelig for kommunen.
  • Når det gjelder enslige mindreårige skal omsorgstilbudet i kommuner som anmodes om å bosette denne gruppen vektlegges, i tillegg til erfaring og kontinuitet i tjenestene.

Bosetting av flyktninger skal skje raskt

Det skal ses hen til om kommunene bosetter flyktninger raskt etter at det er inngått avtale om bosetting.