Gode grep for kommuner som bosetter enslige mindreårige som er fylt 18 år før bosetting
Sist oppdatert: 12. desember 2025
De siste årene har mange enslige mindreårige kommet til Norge. Noen av de eldste har fått oppholdstillatelse før de fylte 18 år, men har rukket å fylle 18 før de blir bosatt i en kommune.
Ved bosetting regnes de som voksne og kan bosettes i alle kommuner. De telles ikke på kommunenes kvote for enslige mindreårige, og omfattes som ikke av de etablerte bo- og omsorgstiltakene for denne gruppen..
Fordi de regnes som enslige voksne, omfattes de som regel ikke av kommunenes etablerte bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger.
Kommunene bør likevel være oppmerksomme på to forhold:
- Kommunene mottar særskilt tilskudd for enslige mindreårige for denne gruppen frem til og med ut det året de fyller 20 år. Se mer om tilskudd for enslige mindreårige.
- De har ikke rettigheter i henhold til integreringsloven, men faller inn under rett til opplæring etter opplæringsloven.
Overgangen til voksenlivet kan være ekstra utfordrende for disse unge voksne, og det krever at tjenestene klarer å fange opp denne gruppen på en tilstrekkelig måte.
Vi ønsker å fremheve gode eksempler på hvordan oppfølgingen av denne gruppen kan organiseres, og hvilke løsninger som kan være aktuelle.
Eksempler fra kommuner som har bosatt enslige mindreårige som har fylt 18 år før bosetting
Kommunen avgjør selv hvordan oppfølgingen av enslige mindreårige over 18 år organiseres. Denne gruppen har ulike behov og kommer under forskjellige omstendigheter.
Noen eksempler på løsninger som kommuner har brukt for å møte ungdommenes behov:
Ressursfamilie, bofellesskap og treningshybel
Eksempel fra Ullensvang kommune:
Ullensvang kommune bruker særtilskuddet for å gi et like godt tilbud til alle ungdommer, uavhengig av alder ved bosetting, frem til de fyller 20 år. Kommunen tilpasser tjenestene etter den enkeltes oppfølgingsbehov, og det skilles ikke mellom de som bosettes før eller etter 18 år.
Tjenester til enslige mindreårige flyktninger er organisert under «verksemd for inkludering» og følger hovedsakelig kommunale retningslinjer. Denne organiseringen gir
Kommunen har ulike tiltak og botilbud, og flere får tilbud om «ressursfamilie».
- Ressursfamilien: Familiene får kompensasjon tilsvarende halv fosterhjemsgodtgjørelse og fungerer som støttepersoner frem til ungdommen fyller 20 år. For overføringsflyktninger rekrutteres familier som deler språk og kulturell bakgrunn. Familiene bør være godt integrert og kunne formidle norsk kultur og verdier på en god måte.
- Døgnbemannet botiltak: Noen ungdommer får plass på døgnbemannet botiltak, selv uten vedtak hos barneverntjenesten.
- Treningshybel: Andre bor i treningshybel med forsterket oppfølging fra botiltak eller flyktningtjenesten.
- Tverrfaglig samarbeid: Kommunen har faste møter mellom flyktningtjenesten, helsetjenesten og barneverntjenesten for å koordinere oppfølgingen.
Alle tjenestene til enslige mindreårige er organisert under samme virksomhet for å sikre trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet. Ungdommene mottar økonomiske ytelser etter kommunale retningslinjer. De får dekket blant annet ulike etableringskostnader, ferie og fritidsreiser, telefon, helsetjenester, busskort, fritidsaktiviteter, trafikalt grunnkurs, tannlege, boutgifter og lommepenger eller livsoppholdytelser avhengig av om de bor i døgnbemannet bolig, eller i ulike botiltak med selvhushold.
Ved familiegjenforening beholder ungdommen økonomiske rettigheter for enslige mindreårige i inntil tre måneder etter familiens ankomst, for å sikre en trygg overgang til ny livssituasjon.
Samarbeid med folkehøgskole
Eksempel fra Gjemnes kommune:
Fra 2023 samarbeider Gjemnes kommune med Nordvestlandet Folkehøgskole for å gi enslige mindreårige et helhetlig skole- og botilbud. Kommunen rekrutterer elever via mottak og sosiale medier, og flyktningene velger selv linje. Kommunen dekker skoleutgifter for enslige mindreårige, og programrådgivere fra flyktningtjenesten følger opp elevene med veiledning og informasjon.
Tiltak i samarbeidet:
- Skriftlig avtale mellom kommunen og folkehøgskolen
- Elever kan bo på skolen i ferier og etter skoleårets slutt ved behov
- Norskundervisning tilpasses, basert på skolens erfaring med internasjonale elever
- En kommunalt ansatt har arbeidssted på folkehøgskolen og følger opp elevene fortløpende.
- Kommunen dekker startkostnader og utstyr; elever med introduksjonsstønad betaler skoleplass via faktura
- For enslige mindreårige dekker særskilt tilskudd alle utgifter
Dette er noen av tilbakemeldingene ungdommene har gitt:
«Jeg har fått så mange gode venner. Og så snakker jeg norsk», «Jeg var så stresset og nedfor når jeg kom. Men etter kort tid kjente jeg glede igjen. Nå er jeg klar for å gå videre.»
Bruk av frivilligheten
Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig for å inkludere ungdom og forebygge utenforskap.
Prosjektet «SAMMEN» bidrar til at unge som har flyktet til Norge og norsk ungdom får mulighet til å bli kjent med hverandre. I 2024 var 32 kommuner og bydeler med i «SAMMEN» prosjektet siden oppstart. Kommunene og SOS-barnebyer tilrettelegger for «SAMMEN», men det er ungdommene som skal eie prosjektet og skape nye relasjoner og nettverk. Mer om prosjektet sammen her.