Overføringsflyktninger

Hvem er en overføringsflyktning?

En overføringsflyktning, også kalt kvoteflyktning.  er en person som har flyktet fra sitt opprinnelsesland til et annet land og deretter overføres til et tredjeland, for eksempel Norge. 

Vanligvis har overføringsflyktningen registrert seg som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og bosettes i Norge etter intervju med norske myndigheter. 

Bakgrunnen for overføringen til et tredjeland er at det ikke har vært mulig å finne andre varige løsninger på kort og mellomlang sikt i det landet personen oppholder seg i. 

Flere ulike organisasjoner kan fremme saker om overføring til Norge, men flyktninger som er registrert hos UNHCR har prioritet. For mer informasjon om hvilke organisasjoner som har adgang til å fremme saker om overføring, se kapittel 9 i rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger 

Les mer om hvordan UNHCR arbeider med overføring av flyktninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 48 000 personer hadde blitt overført til Norge som overføringsflyktninger ved inngangen til 2023. Siden 2014 er fem av ti overføringsflyktninger kommet til Norge fra Syria. Nær halvparten av overføringsflyktningene er under 18 år når de kommer til landet, og andelen unge er økende. Kjønnsfordelingen har også endret seg over tid. Fra å være en gruppe med overvekt av menn, utgjør kvinner nå halvparten av alle overføringsflyktninger i Norge. 

På ssb.no kan du lese mer om overføringsflyktninger i Norge 2023.

Stortinget bestemmer antallet overføringsflyktninger 

Stortinget fastsetter gjennom statsbudsjettet hvor mange overføringsflyktninger som overføres til Norge hvert år. Etter innspill fra blant annet IMDi og Utlendingsdirektoratet (UDI) avgjør Justis- og beredskapsdepartementet hvilke flyktninggrupper som skal prioriteres for overføring til Norge, samt hvilke land de skal komme fra. Les mer om kvotesammensetningen på udi.no 

Prioriterte personer for overføring

Følgende persongrupper prioriteres for overføring til Norge: 

• Barnefamilier med barn under 18 år 
• Utsatte kvinner 
• LHBTIQ+-personer 

Prioriteringen følger rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35 undskriv G-15/2020

Intervju og saksbehandling før overføringsflyktninger kommer til Norge 

UDI er ansvarlig for å vurdere om en sak er tilstrekkelig opplyst eller om norske myndigheter skal gjennomføre intervju for å innhente ytterligere informasjon og dokumentasjon.  

Saker som tas til intervju blir som hovedregel intervjuet av IMDi, UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) før de kommer til Norge. Dette skjer ved at de tre etatene reiser til det landet hvor flyktningene befinner seg for å gjennomføre intervjuene. En slik reise omtales også som et kommisjonsuttak, og som regel blir et større antall flyktninger intervjuet under en slik uttak. 

De tre etatene samarbeider om å intervjue de samme personene i løpet av en dag. Dette betyr at alle etatene har tidsbegrensninger når det kommer til hvor lenge de kan intervjue. Normalt sett har IMDi rundt to timer til å kartlegge en familieenhet. 

Les mer om hvordan UDI jobber med overføringsflyktninger

IMDis rolle

IMDi kartlegger bosettingsrelevant informasjon i henhold til gjeldende regelverk. Dette inkluderer kompetansekartlegging (jf. integreringsloven § 6 annet ledd) og innhenting av personopplysninger (jf integreringsloven § 41 og integreringsforskriften § 51)

IMDi gir UDI råd om overføring basert på vurdering av muligheter for bosetting og integrering. Disse rådene inngår i UDIs endelige vedtak. 

UDIs rolle

UDI fatter vedtak om overføring, innreise og flyktningstatus, innenfor rammene gitt i utlendingsloven og departementets retningslinjer Se UDIs praksisnotat 2016-015 for nærmere informasjon om vurderingene.

UDI intervjuer overføringsflyktninger for å vurdere flyktningens behov for internasjonal beskyttelse, behov for overføring, og troverdighet. 

Hvis UDI innvilger søknaden, får søkeren en innreise- og oppholdstillatelse. De fleste gis flyktningstatus.  

PUs rolle

PU skal vurdere grunnleggende nasjonale interesser og gyldigheten av fremlagte dokumenter. 

PU intervjuer overføringsflyktninger for å vurdere grunnleggende nasjonale interesser, personenes identitet, og gyldigheten av fremlagte dokumenter. 

PU kan ikke komme med en tilrådning i sakene.  

Dossier-saker

Saker som innvilges uten at IMDi, UDI eller PU gjennomfører intervju kalles dossier-saker.  

Kommunen får ansvar å gjennomføre kompetansekartlegging av personer som er i målgruppen til introduksjonsprogrammet. Ved midlertidig innkvartering på et asylmottak i påvente av bosetting er det vertskommunen for mottaket som skal gjennomfører kompetansekartlegging jf. integreringsloven § 6 første ledd. 

Ved direkte bosetting i kommune, eller hvor vertskommunen for mottaket ikke har hatt anledning til å gjennomføre kompetansekartlegging i tråd med punktet over, skal bosettingskommunen gjennomføre kompetansekartleggingen jf. integreringsloven § 10 første ledd. 

IMDi videreformidler relevant informasjon for bosetting til kommunen. Som regel mottar IMDi lite informasjon i disse sakene, og kommunen må derfor belage seg på å innhente mye av den bosettingsrelevante informasjonen selv i etterkant av bosettingen. 

I dossier-saker har UDI noen ganger ikke vurdert flyktningstatusen før de er kommet til Norge. UDI fatter da kun vedtak om innreise (jf. utlendingsloven § 35), og lokalt politidistrikt innkaller personene til et registreringsmøte etter at de er kommet til Norge. I etterkant av dette møtet vil UDI vurdere fastsettelse av identitet og flyktningstatus.

Dossier-saker innvilget etter hasteprosedyre

Dette gjelder overføringsflyktninger som må reise til Norge innen kort tid på grunn av livsfare (ikke forsvarlig sikkerhetssituasjon) eller behov for akutt helsehjelp. 

Hasteprosedyre innebærer at UDI har 48 timer på å innvilge vedtak om innreise. IMDi har påfølgende 48 timer på å inngå avtale om bosetting med en kommune som kan bosette person(ene) raskt. 

Ved medisinske behov kontakter UDI Oslo universitetssykehus (OUS) for en uttalelse om personens helsesituasjon. IMDi deler nødvendig informasjon fra uttalelsen til OUS med bosettingskommunen i forkant av bosettingen. 

Bosetting av overføringsflyktninger

Forespørsel om bosetting

IMDi tildeler overføringsflyktningene en bosettingskommune før de kommer til Norge. Unntaksvis kan de innkvarteres på asylmottak i påvente av bosetting. 

Se visuell framstilling av bosettingsprosessene

UDI arrangerer reisen til Norge

UDI har ansvar for å bestille reise til Norge for overføringsflyktninger. Bestilling av billetter skjer først etter at IMDi har inngått en avtale om bosetting med en kommune. 
Selve reisen organiseres av International Organization for Migration (IOM) i samarbeid med UDI.  

Tidspunktet for når overføringsflyktningene kommer til Norge avhenger av: 

• Når kommunen har indikert at de er klare til å motta flyktningene 
• Tilgang på reisedokumentasjon for flyktningene  
• Tilgjengelighet på flybilletter

Relevant informasjon før ankomst til Norge

IMDi er ansvarlig for at overføringsflyktninger får relevant informasjon før de kommer til Norge.  

Som hovedregel deltar overføringsflyktninger på et kulturorienteringsprogram før reisen til Norge, hvor de får informasjon om blant annet det norske samfunnet, rettigheter og plikter. Kulturorienteringsprogrammet avholdes av IOM på vegne av IMDi. Voksne får fem dager med kurs, ungdommer får tre dager, og barn ned til fem års alder får to dager.  

Programmet skal gjøre den kulturelle overgangen lettere ved å: 

• Gi grunnleggende innsikt i norsk kultur og dagligliv 
• Skape et realistisk bilde av Norge 
• Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i Norge 
• Informere om vanlige utfordringer ved å flytte til Norge. 

Programmet gjennomføres av IOM på oppdrag fra IMDi. Underviserne har som regel samme kulturelle bakgrunn som flyktningene og har bodd i Norge i flere år. 

Kulturorienteringsprogrammet holdes som hovedregel i det landet overføringsflyktningene befinner seg i før de drar til Norge. Ved særlige reiseutfordringer kan programmet gjennomføres virtuelt.  

Overføringsflyktninger som bosettes uten å ha blitt intervjuet av norske myndigheter, mottar som hovedregel skriftlig informasjon om Norge i forkant av avreise. Det samme får personer som av ulike grunner (som reiserestriksjoner eller sykdom) ikke kan delta på kulturorienteringsprogrammet. I enkelte tilfeller er det ikke mulig å gi verken kurs eller informasjon, for eksempel hvis det er en hastesak, eller hvis informasjonsmaterialet ikke finnes på det språket personen(e) snakker. 

Webinar: Kulturorientering for overføringsflyktninger

Informasjon for kommuner som bosetter overføringsflyktninger  

Kommuner mottar bosettingsrelevant informasjon om enkeltsaker i IMDinett bosetting. 

Kommunene får også tilsendt generell informasjon om flyktninggruppen i en situasjonsbeskrivelse. Denne sendes direkte til kommunen. 

På vegne av IMDi holder IOM landinformasjonsseminarer om landet flyktninggruppen kommer fra, og landet de befinner seg i, for kommuner som bosetter overføringsflyktninger. Seminarene avholdes digitalt flere ganger årlig. I tillegg kan kommuner ta kontakt med IOM om de ønsker at IOM skal møte opp fysisk i kommunen for å holde landinformasjonsseminarer.  

 Oppfølging i kommunen

Overføringsflyktninger bosettes som hovedregel direkte i en kommune, og har rett på å motta samme tjenestetilbud som flyktninger som bosettes fra mottak i Norge. Når overføringsflyktningene er kommet til Norge kan de imidlertid ha behov for tettere oppfølging av bosettingsansvarlige i kommunen, blant annet i forbindelse med:

• Meldeplikt. Overføringsflyktningene må melde seg til politiet innen syv dager etter at de kom til Norge. Først etter at politiet har effektuert UDIs innreisetillatelse, vil de få en gyldig oppholdstillatelse og tildelt personnummer. 
• Tolk. Alle offentlige organer har plikt til å bruke kvalifisert tolk i situasjoner der de ikke kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Tolker skal være kvalifiserte, utføre tolkingen i tråd med god tolkeskikk, og overholde lovbestemt taushetsplikt. Offentlige organer må forsikre seg om at tolken som oppnevnes ikke er inhabil. 
• Les mer bruk av tolk i offentlig sektor
• Folkeregisteret. UDI sender melding om flytting til Norge på vegne av overføringsflyktningene til Skatteetaten. For enkelte har ikke UDI tilstrekkelig informasjon om sivilstand, hvilket medfører at personen ved registrering i folkeregisteret blir oppført med uoppgitt sivilstatus. Skatteetaten sender da et brev om muligheten for å registrere sivilstatus innen 14 dager uten at sivilstatus må dokumenteres. Dersom fristen på 14 dager ikke overholdes må sivilstatus dokumenteres for at det skal bli riktig registrert i folkeregisteret. 
• Bankkonto. Opprettelse av bankkonto kan ta tid da ID-papirer kan være hos politiet en stund. Noen kommuner løser dette med for eksempel et kommunalt utbetalingskort som fylles med et bestemt beløp. 

 

Helseoppfølging

Overføringsflyktninger har full tilgang til helsetjenester i kommunen. Kommunen skal sørge for helsehjelp i tråd med Helsedirektoratets veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforenteopen

Anbefalte tiltak:

Innen tre måneder etter de kom til Norge, bør alle flyktninger tilbys en helseundersøkelse for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Les mer om helseundersøkelsen på Helsedirektoratet sine nettsider. 

Tuberkulose: Enkelte nyankomne grupper har plikt til tuberkuloseundersøkelse for noen grupper nyankomne til Norge. Tuberkulose er sjelden i Norge, men fortsatt viktig globalt. Mer informasjon finnes i Tuberkuloseveilederen til FHI.   

Om medisinsk evakuering (Medevac)

• Medevac gjelder medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina og Gaza som transporteres til Norge via EUs UCPM ordning (Union Civil Protection Mechanism). 
• Oslo universitetssykehus er nasjonal koordinator
• Ved bosetting behandles de medisinsk evakuerte som øvrige flyktninger som bosettes fra asylmottak – IMDi inngår avtale om bosetting med kommune.  Les mer om familier og enslige voksne på asylmottak