Bosetting med offentlig hjelp

Bosetting med offentlig hjelp betyr at IMDi finner en kommune der flyktninger med oppholdstillatelse blir bosatt. De kommunene som blir forespurt om bosetting av flyktninger, har vedtatt å bosette. Det er kommunen som skaffer bolig, planlegger tjenester og tilbyr introduksjonsprogram og norskopplæring. 

Hva er bosetting med offentlig hjelp?  

Bosetting med offentlig hjelp er et frivillig tilbud fra staten til flyktninger som har fått oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse. Ordningen er ikke en lovfestet rettighet eller plikt, men bygger på avtaler mellom IMDi og kommunene om hvor mange flyktninger de kan bosette. 

Gjennom bosetting med offentlig hjelp får flyktninger tilbud om å etablere seg i en norsk kommune. Personer eller familier som bosettes på denne måten kan ikke selv velge bosettingskommune. IMDi fatter vedtak om bosettingskommune, og det gis kun ett tilbud. Etter integreringsloven § 46 er det ikke klageadgang på vedtaket. 

Bosetting med offentlig hjelp er samtidig en forutsetning for å få tilgang til viktige ordninger i integreringsløpet, som introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og eventuell annen økonomisk bistand. 

Flyktninger som kan forsørge seg selv uten økonomisk støtte fra det offentlige, står i utgangspunktet fritt til å bosette seg hvor de ønsker, men omfattes da ikke av ordningen med bosetting med offentlig hjelp. 

Hvem er målgruppen for bosetting med offentlig hjelp?  

For å bli bosatt med offentlig hjelp må en person ha oppholdstillatelse gitt på bakgrunn av en søknad om beskyttelse. Flyktningen må ha én av følgende tillatelser: 

• kollektiv beskyttelse 

• oppholdstillatelse som flyktning 

• oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, basert på en søknad om beskyttelse 

Det er den første oppholdstillatelsen som kan føre til permanent opphold, som avgjør om en person har rett til bosetting med offentlig hjelp. 

Dette innebærer at personer som kom til Norge gjennom for eksempel familiegjenforening eller som kvalifiserte arbeidstakere, og som først senere får flyktningstatus, ikke tilhører målgruppen for bosetting. 

Med andre ord må flyktningen allerede ha fått kollektiv beskyttelse, oppholdstillatelse som flyktning, eller oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter søknad om beskyttelse for å få tilbud om bosetting med offentlig hjelp. 

Hvordan velger IMDi bosettingskommunen?  

IMDi har ansvar for å finne bosettingskommune for flyktninger som skal bosettes med offentlig hjelp. Ved vurdering av hvilken kommune som er best egnet for den enkelte flyktning, benytter IMDi tilgjengelig informasjon og legger, så langt det er mulig, vekt på forhold som nær familie, utdanningsbakgrunn, karriereplaner og eventuelle andre særskilte behov. 

IMDi baserer vurderingene på opplysninger som er innhentet gjennom ulike kartleggingsprosesser: 

• Flyktninger i asylmottak: Ansatte i mottaket gjennomfører en bosettingsforberedende samtale med hver enkelt person. Relevant informasjon registreres i IMDinett. Fordrevne fra Ukraina får kartlagt sin kompetanse gjennom en forenklet prosess, mens andre mottaksbeboere får en mer omfattende kompetansekartlegging som utføres av vertskommunen for mottaket.  

• Flyktninger som bor privat: For privatboende brukes opplysningene fra søknadsskjemaet om bosetting med offentlig hjelp. Les mer om ordningen på siden Søknad om bosetting med offentlig hjelp for privatboende 

• Overføringsflyktninger: IMDi gjennomfører selv kartlegging gjennom egne intervjuer før bosetting. 

Hvordan får kommunen forespørsel om bosetting av konkrete flyktninger?  

IMDi sender forespørsler til kommunene om å ta imot konkrete flyktninger fortløpende, så snart personene har fått status som bosettingsklare. IMDi skal til enhver tid bosette de som har fått oppholdstillatelse, uavhengig av sammensetning og bakgrunn. Dette innebærer at forespørsler til kommunene vil gjenspeile profilen på dem som venter på å bli bosatt. Kommunene kan derfor ikke legge til grunn at de kun vil motta enkelte grupper, for eksempel barnefamilier, dersom flertallet som venter er enslige voksne. 

Fordelingslister i IMDinett 

Forespørslene fra IMDi formidles gjennom fordelingslister i IMDinett. Kommunen må jevnlig logge inn for å sjekke om det foreligger nye forespørsler. IMDi sender e-postvarsel til ansatte med rollen «bosetter-skriv» når nye personer legges inn på listen. 

Kommunen må ta stilling til hele fordelingslisten. Dersom kommunen ikke har anledning til å ta imot én eller flere av flyktningene i listen, må dette begrunnes. Uten en slik begrunnelse kan kommunen heller ikke takke ja til andre personer på samme liste. Når kommunen har behandlet listen, kan IMDi fatte vedtak om tildeling av bosettingskommune. Vedtaket sendes både til kommunen og flyktningen. 

Kommunen har tilgang til anonymiserte opplysninger om den enkelte flyktning. 

Veiledning: Motta og svare på fordelingsliste i IMDinett bosetting 

Tilgang til personinformasjon 

Når kommunen har akseptert bosetting, får de tilgang til detaljert informasjon i personmappen i IMDinett. Mappen inneholder kartleggingsopplysninger fra mottak og annen relevant informasjon som kommunen trenger for planlegging og videre oppfølging. 

Videre praktisk oppfølging 

Kommunen skal avtale tidspunkt for flytting med mottaket og sikre at nødvendige tjenester er på plass i forkant av bosettingen. 

Veiledning: Personsøk og personvisning i IMDinett bosetting 
 

Må flyktningene bo på asylmottak for å bli bosatt? 

Nei. Det er ikke et krav at flyktninger bor på asylmottak for å bli bosatt med offentlig hjelp. Asylmottak er et frivillig botilbud, og UDI har ansvaret for mottakene. 

Flyktninger kan bli bosatt med offentlig hjelp uavhengig av om de: 

• bor i asylmottak 

• bor i UDIs ordning for alternativ mottaksplassering (AMOT) 

• er overføringsflyktninger 

• oppholder seg privat 

Hvis en flyktning flytter ut fra asylmottaket før bosetting er avtalt mister han/hun mulighet for å bli bosatt med offentlig hjelp: 

Hvis en flyktning har fått oppholdstillatelse, tilhører målgruppen for bosetting med offentlig hjelp, og likevel flytter ut av asylmottaket eller akuttinnkvarteringen før IMDi har inngått bosettingsavtale med en kommune, blir bosettingssaken avsluttet. 

Når personen skrives ut av mottaket, endres sakstypen fra mottaksbeboer til privatboende. Flyktningen regnes da som selvetablert i kommunen vedkommende har flyttet til. 

Dette innebærer at flyktningen: 

• ikke får tilbud om bosetting med offentlig hjelp fra IMDi 

• kan miste retten til introduksjonsprogram og tilhørende ytelser 

Kan flyktninger takke nei til bosetting?  

IMDi gir flyktningen kun ett tilbud om bosettingskommune. Vedtaket kan ikke påklages etter integreringsloven § 46. Flyktningen kan likevel velge å takke nei og bosette seg på egen hånd et annet sted i landet. 

Dersom tilbudet avslås, mister flyktningen retten til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og eventuell annen økonomisk støtte som er knyttet til bosetting med offentlig hjelp. Personen må da forsørge seg selv uten offentlig økonomisk bistand. 

Visuell framstilling 

 Se oversikt over hele bosettingsprosessen