Bosetting utenfor sentrale strøk (med begrenset kollektivt tilbud) – eksempler fra kommuner
Sist oppdatert: 27. januar 2026
Flere norske kommuner har utviklet ulike løsninger for å bosette flyktninger i områder med begrenset kollektivtilbud. Tiltakene handler om transport, tilgang til tjenester, arbeid og deltakelse i lokalsamfunnet, og kan gi inspirasjon til andre kommuner.
Her presenterer vi eksempler på hvordan kommuner har tilrettelagt for bosetting utenfor sentrale strøk, der kollektivtilbudet er begrenset.
Bil til utlån til flyktningene
Leiebiler som flyktningene kan disponere i Gjemnes kommune
Gjemnes kommunen har leid biler fra Rent-a-Wreck, som flyktningene kunne disponere. Ordningen ble etablert for å løse transportutfordringer ved bosetting i områder av kommunen med begrenset kollektivtilbud.
Kommunen har utarbeidet egen kontrakt som flyktningene må signere når de deltar i ordningen. Kontrakten tydeliggjør:
- hva kommunen forventer av brukerne
- hvor mange kilometer som kan kjøres per måned
- formålet med kjøringen
- ansvar for å ta godt vare på bilene
Kommunen fylt drivstoff én gang i måneden. Utover dette skulle flyktningene selv dekke drivstoffutgifter.
Flyktningene ble involvert og ansvarliggjort i ordningen. De skulle samarbeide om transport og kjøre hverandre til blant annet voksenopplæring, handling, trening og andre aktiviteter på fridager.
Én person fikk hovedansvar for bilen, og vedkommendes navn sto i kontrakten.
Lånebil fra kommunen i Saltdal kommune
Saltdal kommune stilte en kommunal arbeidsbil til disposisjon for bosatte flyktninger som hadde førerkort. Ordningen skulle gjøre hverdagen enklere og bidra til å løse transportutfordringer i kommunen.
Flyktningene avtalte selv hvem som lånte bilen og når. Bilen ble brukt til blant annet til handleturer, legebesøk, fritidsaktiviteter og turer i helgene. Etter bruk ble bilnøkkelen levert tilbake i kommunens postkasse.
Bistand til finansiering av bil eller førerkort
Rentefrie lån til kjøp av bil i Askvoll kommune
I Askvoll kommune var det mange bosatt i utkantstrøk, der bil er nødvendig for å komme til jobb, utdanning, skole og barnehage. For å møte dette behovet ga kommunen økonomisk bistand til flyktninger som allerede hadde førerkort, slik at de kunne kjøpe egen bil.
Kommunen bidro med 25 000 kroner i tilskudd, og tilbøy i tillegg 25 000 kroner i rentefritt lån. Lånet ble trukket direkte fra lønnen til flyktningen. Ordningen gjorde det mulig for flere å skaffe bil.
Veiledning om bilkjøp og bistand til trafikalt grunnkurs i Bygland kommune
Bygland kommune bisto flyktningene med å kjøpe bil, for å gjøre det enklere å komme seg til arbeid, utdanning og nødvendige tjenester.
Hver husstand fikk veiledning i bilkjøp og 20 000 kroner i tilskudd til kjøp av bil. I tillegg ga kommunen støtte til trafikalt grunnkurs, samt 5 000 kroner til de som ønsket å ta førerkort. Flyktningene dekket selv resterende kostnader frem til bestått førerprøve.
Ordningen bidro til økt mobilitet og bedre forutsetninger for deltakelse i arbeid og samfunnsliv.
Bistand til utgifter ved oppkjøring i Saltdal kommune
Saltdal kommune ga 8 000 kroner i støtte til flyktninger som besto teoriprøven. Støtten kunne brukes til å dekke kostnader knyttet til oppkjøring.
Tilrettelegging for å kunne ta førerkort i Ullensvang kommune
Ullensvang kommune ga 20 000 kroner i støtte til de personene som allerede hadde bestått teoriprøve. Støtten skulle dekke resterende kostnader frem til oppkjøring. I tillegg hadde kommunen en støtteordning for kjøp av bil, der flyktningene kunne få 15 000 kroner til finansiering. Barnefamilier ble prioritert, særlig der det var behov for transport til SFO og barnehage. En kommunalt ansatt bilmekaniker ga veiledning og bisto ved kjøp av bil.
Ullensvang kommune hadde også inngått avtale med en trafikkskole i Bergen som tilrettela for teoriprøve for personer som ikke kan lese eller skrive. Kommunen dekket kostnadene for denne ordningen.
Alternativer for organisering av voksenopplæringen
Flere kommuner vurderte å etablere voksenopplæring utenfor sentrumsnære områdene, i deler av kommunen der mange flyktninger ble bosatt. Desentralisert voksenopplæring kunne gjøre det lettere å bosette spredt i kommunen.
Noen kommuner så også på digital undervisning som en del av løsningen, særlig der avstanden til studiestedet var stor. Saltdal kommune er ett eksempel på en kommune som vurderte mer digitalisert undervisning for å redusere behovet for reise.
Steinkjer kommune
Steinkjer kommune etablerte en egen voksenopplæringsklasse i et tettsted om lag to mil utenfor kommunesenteret.
Andøy kommune
Andøy kommune etablerte en egen klasse i voksenopplæringen på tettstedet Risøyhamn, som ligger om lag fem mil fra kommunesenteret. Risøyhamn har barneskole, barnehage og butikker, og kommunen hadde tilgang på boliger i området. Dette gjorde det mulig å bosette raskt.
Kommunen har brukt erfaringer fra tidligere bosetting av syriske flyktninger, der de også etablerte en egen voksenopplæringsklasse.
For å sikre nok deltakere i den nye klassen har Andøy kommune etablert et bofellesskap i et nærliggende tettsted. Et tidligere sykehjem var under oppussing og skulle bli hjem for seks voksne flyktninger.
Frem til den fysiske undervisningen startet, hadde kommunen i en overgangsperiode, tatt i bruk digital undervisning for bosatte flyktninger.
I tillegg fikk en av flyktningene, som disponerte bil, fått kompensert drivstoffutgifter for å frakte de andre til undervisning i kommunesenteret.
Viktigheten av å spille på lag med frivilligheten
Flere kommuner trakk fram betydningen av lokalsamfunnets engasjement når flyktninger bosettes i områder med store geografiske avstander og begrenset kollektivtilbud. Lokale initiativ kan bidra til både praktisk støtte og raskere inkludering i nærmiljøet.
Andøy kommune
Andøy kommune arrangerte folkemøte der alle innbyggerne på tettstedet ble invitert. Målet var å informere om bosettingen og engasjere lag, foreninger og enkeltpersoner. Erfaringene var positive, med godt oppmøte og konkrete innspill til hvordan lokalsamfunnet kunne bidra. Etter kort tid har mange flyktninger i Risøyhamn blitt aktive i ulike lokale aktiviteter.
Saltdal kommune
Saltdal kommune leide inn en pensjonist som kjørte familier som bodde seks–sju kilometer unna voksenopplæring og barnehage. Sjåføren fikk timelønn og ble en viktig ressurs for både familiene og kommunen.
Askvoll kommune
I Askvoll kommune bidro lokalsamfunnet og naboer med skyss til voksenopplæring og andre nødvendige ærender. Kommunen har gode erfaringer med denne formen for frivillig innsats.