Introduksjonsstønad

Deltakere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad. Stønaden er ment som inntektssikring mens de deltar i programmet. Det er kommunen som utbetaler stønaden.

Sist oppdatert: 11. januar 2021

Introduksjonsstønaden er skattepliktig, men gir ikke pensjonspoeng. Stønaden tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Deltakere som er omfattet av introduksjonsloven og er under 25 år, mottar 2/3 stønad. For deltakere som omfattes av integreringsloven gjøres det et skille mellom deltakere som er under 25 år. Deltakere under 25 år som ikke bor med foreldre, mottar 2/3 stønad. Deltakere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene, mottar 1/3 stønad.

Utbetalingen skal skje etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte.

Dersom deltakeren får andre offentlige ytelser som vedkommende opparbeidet seg rett til før deltakeren startet i programmet, fører det til at introduksjonsstønaden reduseres tilsvarende. Dette gjelder dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det finnes imidlertid unntak fra dette. De vanligste unntakene er barnetrygd og kontantstøtte.

Hvis deltakeren har fått utbetalt høyere stønad enn det hen har krav på, kan kommunene trekke dette fra framtidige utbetalinger. Hvis deltakeren eksempelvis har gitt uriktige opplysninger, kan kommunen kreve at stønaden betales tilbake.

Dersom deltakeren har ugyldig fravær, skal stønaden reduseres tilsvarende lengden på fraværet. Permisjoner kan også få betydning for stønaden.

Les mer om introduksjonsstønad i juridisk veileder.

Les mer om introduksjonsstønad på Lovdata og i rundskrivet til introduksjonsloven.