Innvandrere i arbeidslivet

Sist oppdatert: 30. januar 2020

Illustrasjonsbilde

Kjennetegn og omfang

Færre innvandrere er i arbeid enn i resten av befolkningen

I denne kunnskapsoversikten vil vi i se nærmere på innvandreres, og i størst grad flyktningers, deltakelse i arbeidsmarket. Den norske velferdsmodellen bygger blant annet på et mål om høy yrkesdeltakelse. Arbeidsledighet får følger for både  samfunn og den enkelte. For samfunnet betyr det tap av skatteinntekter og nedgang i produksjon av varer og tjenester. Det gir også økte utgifter til dagpenger og andre stønader til arbeidsledige. Den arbeidsledige taper inntekt og kompetanse, men mister også en viktig sosial arena. For innvandrere har arbeid også den viktige funskjonen at det gir praktisk trening i norsk.

67 prosent av innvandrerne i Norge mellom 20 og 66 år er i jobb. Tilsvarende andel er 79 prosent i den øvrige befolkningen[1].

Det er stor variasjon i yrkesdeltakelsen. Høyest er den blant arbeidsinnvandrere med 78 prosent. Blant personer som har kommet som flyktninger eller familegjenforente er andelen på respektives 52 og 62 prosent[2]. Det er også store kjønnsforsskjeller. Menn har nesten 8 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være sysselsatt sammenlignet med kvinner. Blant norskfødte er denne kjønnsforskjellen på 4 prosentpoeng.[3] Norskfødte med innvandrerforeldre er oftere i jobb enn innvandrere, men i noe mindre grad enn personer uten innvandrerbakgrunn[4]

Det er stor forskjell på hvordan arbeidsinnvandreres og flyktningers jobbdeltakelse endrer seg med botid i Norge. Arbeidsinnvandrere kommer til Norge nettopp for å jobbe. De har derfor typisk  en høy deltakelse i arbeidslivet de første årene. Dette er et mønster som ligner gruppen av pakistanerne og tyrkerne som kom til Norge i første halvdel av 70-tallet. Fra midten av 80-tallet falt yrkesdeltakelsen i denne gruppen  raskt, og 20 år etter ankomst var sysselsettingen rundt 30 prosentpoeng lavere sammenlikning med personer uten innvanderbakgrunn.[5] Arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene faller også noe raskere ut av arbeidsmarkedet enn tilsvarende personer uten innvandrerbakgrunn[6].

Flyktninger og familiegjenforente kommer fordi de har et behov for beskyttelse. De kan mangle kvalifikasjoner som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Relativt få av de som har kommet til Norge som flyktninger er i jobb de første årene. Yrkesdeltakelsen stiger imidlertid raskt, og rundt fem år etter ankomst topper den seg på rundt 60–70 prosent for menn og 40–50 prosent for kvinner. Etter mellom sju og ti års botid har sysselsettingen blant flyktninger hatt en tendens til å falle igjen. Dette gjelder spesielt for menn.[7]

Manglende yrkesdeltakelse er kostbart

Konsekvensene av manglende deltakelse i arbeidslivet er omfattende, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det å ikke ha jobb gir dårlig økonomi, og fører ofte til dårligere levekår[8]. I et krevende arbeidsliv er kostnadene ved å stå utenfor doble: I tillegg til å miste lønnsinntekt  stenges en også ute fra viktig kompetanseutvikling på arbeidsplassen[9]. Lange perioder uten jobb kan også svekke motivasjon og selvtillit, og potensielle arbeidsgivere kan tolke det som et signal om lav produktivitet[10]. Terskelen for å komme inn eller inn igjen i arbeid kan dermed bli høyere.

For samfunnet betyr lav sysselsetting blant innvandrere tap av kjærkommen arbeidskraft, lavere skatteinntektene og ekstra trygdeutgifter. I et større perspektiv vil store gruppers manglende deltakelse i yrkeslivet utfordre velferdsstatens bærekraft. I tillegg sier både flyktninger selv[11] og majoritetsbefolkningen[12] at yrkesdeltakelse betyr mest for å oppleve integrering og deltakelse.

Mange grunner til at færre er i jobb

Det er flere grunner  til at innvandrere, – og særlig flyktninger, har lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. En grunner trekk ved det norske arbeidsmarkedet. I Norge er det mindre forskjeller i de ansattes lønninger sammenliknet med mange andre land. Dette gir høye minstekrav til produktivitet og kompetanse. Det kan dermed bli ulønnsomt å ansette en person med lave kvalifikasjoner fordi man ikke kan tilby en lønn som passer personens produktivitetsnivå[13]. Norge er ett av landene i OECD med den laveste andelen sysselsatte i yrker med lave krav til formelle kvalifikasjoner. Tall viser at det er blitt vanskeligere å få jobb i Norge uten formell kompetanse[14]. Mange flyktninger kommer fra land uten godt utbygde utdanningssystemer, og har derfor lite utdanning med seg når de kommer hit[15]. Lav eller lite relevant kompetanse, og liten kjennskap til det norske språket blir dermed store barrierer for mange nyankomne innvandrere når de skal inn i det norske arbeidsmarkedet.  

Diskriminering kan også hindre innvandrere i å få jobb. Et felteksperiment gjennomført i Norge[16] viser at personer med et pakistanskklingende navn fikk 25 prosent færre innkallinger til førstegangsintervju enn personer med et norskklingende navn, til tross for at de hadde identisk kompetanse. Dette er likt funn fra andre vestlige land. Ledere ser ut til å rekruttere kandidater som ligner dem selv.[17]

Det norske trygdesystemet kan gi utslag som gir lavere arbeidsmarkedsdeltakelse. Trygdeordningene skal sikre  de som ikke kan jobbe en anstendig inntekt. Dette skal minske fattigdom, men kan også påvirke motiver for å jobbe, spesielt for personer med mer marginalisert arbeidsmarkedstilknytning. Innvandrere har en mer marginalisert tilknytning til arbeidmarkedet enn norskfødte. De jobber oftere ufrivillig deltid[18], er oftere overkvalifisert i jobben sin[19] og har i gjennomsnitt lavere timelønn enn befolkningen for øvrig[20]. Innvandrere fra fattige land er overrepresentert i bedrifter som er utsatt for nedbemanning og nedleggelse. I tillegg har det å bli arbeidsledig større konsekvenser for innvandrere enn norskfødte med tanke på både fremtidig sysselsetting og inntekt.[21]

Flyktninger er også en gruppe som har opplevd traumer og lidelser som kan føre til helseproblemer. Disse kan komme til overflaten raskt etter ankomt, men også etter en viss tid. Dårligere helse sammen med en mer marginalisert arbeidsmarkedstilknytning kan være en grunn til at flyktninger er overrepresentert blant trygdemottakere[22].

Ulikt syn på kjønnsroller kan også være en barriere for jobbdeltakelse[23] [24]. I Norge er normen at begge kjønn jobber. Mange av flyktningene kommer imidlertid hit fra land der kjønnsulikheten er stor[25] [26]. Lavere sysselsetting blant flyktningkvinner kan også skyldes mindre utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet enn mennene.

Tiltak og mulige løsninger

Mange ulike aktører kan  bidra til at innvandrere kommer i jobb. Statlige og kommunale myndigheter, frivillige organisasjoner, arbeidsgiverne, og ikke minst – innvandrerne selv.

For det første har politikken for bosetting av flyktninger en betydning. Arbeidsmarkedet i den kommunen flyktningen bosettes i etter innvilget opphold i Norge styrer også hvor raskt flyktningen kommer i jobb og blir selvforsørget[27]. Dette taler for å bosette flyktninger i områder med lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft.

Kvalifisering og utdanning er nøkkelfaktorer for å få innvandrere til å lykkes i arbeidslivet. Personer med kun grunnskole har desidert lavest sannsynlighet for å være i jobb, uavhengig av bakgrunn. At over halvparten av flyktningene har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, trekker dermed ned sysselsettingsnivået i gruppen. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge ligger nær denøvrige befolkningen på samme utdanningsnivå. Mange av disse flyktningen har innvandret i ung alder[28].

De skandinaviske landene tilbyr nyankomne flyktninger introduksjonsprogrammer med vekt på språkopplæring og arbeidstrening. Formålet er at nyankomne flyktninger skal rustes for rask og varig deltakelse i utdannings- og yrkesliv. Flere studier har vist at det er stor variasjon mellom kommuner når det gjelder tilbud og måloppnåelse. Vi har noe begrenset kunnskap om effekten av slike program. En nyere studie fra Norge antyder at programmet har ført til økt sysselsetting blant FN-flyktninger, men at det ikke har hatt effekt på sysselsettingsnivået til asylsøkere[29]. Nordisk forskning tyder på at individuelt tilpassede kvalifiseringssløp har en positiv effekt. Det er også en fordel at flyktningen selv er med å utformer planene.[30]

Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige innvandrere øker også sannsynligheten for arbeid. Men dette er en hetrogen gruppe med behov for ulike typer tiltak. En gjennomgang av studier  på effekter av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere viser at individuell tilrettelegging er viktigst for nyankomne flyktninger. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene, som for eksempel lønnstilskudd, virker best for arbeidsløse innvandrere og flyktninger med lengre botid[31].

Kunnskapsbehov

Det er et behov for å skaffe mer kunnskap om hvordan minske innvandrernes barrierer i arbeidslivet. Vi har for eksempel lite sikker kunnskap om hvordan språkopplæringen og resten av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger bør utformes for at målgruppen skal bli godt nok kvalifisert for det norske arbeidslivet.

Det er behov for mer kunnskap om hvorfor mannlige flyktninger ofte faller varig ut av arbeidslivet etter 7-10 år i Norge.

Innvandrerne er en svært hetrogen gruppe. Vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som virker for hvem. Lønnstilskudd er blitt fremhevet når det gjelder overgang til arbeid, men en nyere studie tyder på at dette tiltaket ikke virker for flyktninger[32]. Dette er noe som bør undersøkes mer inngående.

Referanseliste

[1] SSB (2019) Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert. (Tallene er fra 4.kvartal 2018). Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/statbank/table/11607 (Hentet 07.01.2020).

[2] SSB (2019) Innvandringsgrunn for sysselsatte innvandrere, etter næring (SN2007) og kjønn. 4.kvartal 2008-2018. (Tallene er fra 4.kvartal 2018). Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statbank/table/12695/ (Hentet 07.01.2020).

[3] SSB (2019) Andel sysselsatte i befolkningen, etter bosted, kjønn og alder. 4.kvartal (K) 2005-2018. (Tallene er fra 4.kvartal 2018). Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statbank/table/06445 (hentet 07.02.2020).

[4] Olsen, Bjørn (2018) Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting. (SSB ANALYSE 2018/26). Oslo:SSB. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/norskfodte-barn-av-innvandrere-har-lavere-sysselsetting (Hentet 07.02.2020).

[5] Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum og Knut Røed (2011) Yrkesdeltaking på lang sikt blant innvandrergrupper i Norge (Frisch Rapport 1/2011). Oslo: Frischsenteret. Tilgjegelig fra: https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/?pubid=874 (Hentet 07.01.2020).

[6] Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum og Knut Røed (2017) Immigrant labor market integration across admission classes. Nordic Economic Policy Review, 2017, 17-54.  Tilgjegelig fra: https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/2017/Formatert/ImmigrantLabor_Nordic_Economic_Policy_Review.pdf (Hentet 07.01.2020).

[7] Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum og Knut Røed (2016) Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet, Søkelys på arbeidslivet 03, Volum 33. Tilgjegelig fra: https://www.idunn.no/spa/2016/03/flyktninger_paa_det_norske_arbeidsmarkedet (Hentet 07.01.2020).

[8] Tronstad, Kristian Rose, Marit Nygaard og Miia Bask (2018) Accumulation of welfare problems among immigrants in Norway. (NIBR report 2018). OSLO: NIBR. Tilgjengelig fra: https://www.imdi.no/contentassets/1960eb95349149f5afac37f6649a3886/accumulation-of-welfare-problems-among-immigrants-in-norway.pdf (Hentet 07.01.2020).

[9] NOU 2018:2 (2018) Fremtidige kompetansebehov I - Kunnskapsgrunnlaget. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

[10] Nilsen, Øyvind A. og Katrine Holm Reiso (2011) Scarring effects of unemployment. IZA DP No. 6198. Bonn: IZA. Tilgjengelig fra: http://ftp.iza.org/dp6198.pdf (Hentet 07.01.2020).

[11] OECD/UNHCR (2018) Engaging with employers in the hiring of refugees– a 10 point multi-stakeholder action plan for employers, refugees, governments and civil society. Tilgjengelig fra: https://www.oecd.org/els/mig/UNHCR-OECD-Engaging-with-employers-in-the-hiring-of-refugees.pdf (Hentet 07.01.2020).

[12] Brekke, Jean Paul og Ferdinand Andreas Mohn (2018) Holdninger til innvandring og integrering i Norge – Integreringsbarometret 2018. (Rapport 2018:8). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Tilgjengelig fra: https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2502178 (

[13] OECD/Eurpean Union (2015) Indicators of Immigrant Integration 2015: Settling in. Paris: OECD Publishing. Tilgjegelig fra: https://read.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/indicators-of-immigrant-integration-2015-settling-in_9789264234024-en#page3 (Hentet 07.01.2020).

[14] SSB (2018) Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning. (SSB Analyse 2018/19: Sysselsetting blant unge). Oslo: SSB. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/tyngre-vei-inn-pa-arbeidsmarkedet-for-unge-med-lav-utdanning (Hentet 07.01.2020).

[15] Unicef (2015) Education in Somalia. Tilgjengelig fra: https://www.unicef.org/somalia/education  (Hentet 07.01.2020).

Unicef (2017) Education – Providing quality education for all. Tilgjengelig fra: https://www.unicef.org/afghanistan/education (Hentet 01.01.2020). 

[16] Midtbøen, Arnfinn H. (2014) Discrimination of the Second Generation: Evidence from a Field Experiment in Norway. Journal of International migration and Integration 17, 253-272(2016).  

[17] Rogstad, Jon og Erika Braanen Sterri (2014) Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger. (Fafo-rapport 2014:33). Oslo:Fafo. Tilgjengelig fra: https://www.fafo.no/images/pub/2014/20380.pdf (Hentet 07.01.2020).

[18] SSB (2019) Arbeidsledige (AKU) og undersysselsatte, etter landbakgrunn og kjønn (prosent) 2012 – 2018. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statbank/table/10587 (Hentet 07.01.2020).

[19] Wold, Marit Getz & Inger Håland (2016) Hver fjerde innvandrer overkvalifisert i jobben? (Samfunnsspeilet 2/2016). Oslo:SSB. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hver-fjerde-innvandrer-overkvalifisert-i-jobben (Hentet 07.01.2020).

[20] Strøm, Frøydis og Knut Snellingen Bye (2018) «Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekt enn sine foreldre»,  i Toril Sandnes (red.) Innvandrere i Norge 2017. (Statistiske analyse 155). Oslo - Kongsvinger: SSB. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/332154?_ts=162901a1050 (Hentet 07.01.2020).

[21] Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum og Knut Røed (2016) Job loss and immigrant labor market performance, IZA DP No 9729. Tilgjengelig fra: http://ftp.iza.org/dp9729.pdf (Hentet 07.01.2020).

[22] Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum og Knut Røed (2018) Immigrant Responses to Social Insurance Generosity, IZA DP no. 11482. Tilgjengelig fra: https://www.iza.org/publications/dp/11482/immigrant-responses-to-social-insurance-generosity (Hentet 07.01.2020).

[23] Orupabo, Julia (2016) Kvinnejobber, mannsjobber, innvandrerjobber. Oslo: Cappelen Damm.

[24] Eriksen, Thomas Hylland og Torunn Arntsen Sajjad (2015) Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademisk.

[25] Unicef (2015) Education in Somalia. Tilgjegelig fra: https://www.unicef.org/somalia/education.html (Hentet 07.01.2020).

[26] UNDP (2018) Gender inequality index (GII). Tilgjengelig fra: http://hdr.undp.org/en/content/table-5-gender-inequality-index-gii (Hentet 07.01.2020).

[27] Anna Godøy (2017) Local labor markets and earnings of refugee immigrants. Empirical Economics, Vol 52 (1), 31-58. Tilgjengelig fra: https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/2017/Postprint/refugees_svjour3_postprint.pdf (Hentet 07.01.2020).

[28] Olsen, Bjørn (2019) Flykninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2017 (Rapporter 2019/1). Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/375933?_ts=16894c09a88 (Hentet 07.01.2020).

[29] Marianne Røed, Pål Schøne og Janis Umblijs (2019) Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen (Rapport 2019:8). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Tilgjengelig fra: https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2597916 (Hentet 07.01.2020).

[30] Sarvimäki, Matti og Kari Hämäläinen (2016) Integrating immigrants: the impact of restructuring active labor marked programs, Journal og Labor Economics, Volume 34 (2). Tilgjengelig fra: https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/683667 (Hentet 07.01.2020).

[31] Marianne Røed, Pål Schøne og Janis Umblijs (2019) Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen (Rapport 2019:8). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Tilgjengelig fra: https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2597916 (Hentet 07.01.2020).

[32] Hardoy, Ines og Tao Zhang (2019) Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet, Søkelys på arbeidslivet, Volum 36, 01-02. Tilgjengelig fra: https://www.idunn.no/spa/2019/01-02/fra_flukt_til_etablering_i_det_norske_arbeidsmarkedet (Hentet 07.01.2020).

Fant du det du lette etter?