Negativ sosial kontroll og tvangsekteskap

Sist oppdatert: 15. desember 2021

illutarsjonsbilde

Kjennetegn og omfang

Hva er negativ sosial kontroll?

Negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selv-stendige valg om eget liv og egen fremtid. Dette gjelder for eksempel den enkeltes selvbestemmelse over egen identitet, kropp, seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, jobb, kjæreste og ektefelle, og til å be om helsehjelp. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte partens alder og utvikling, samt til prinsippet om barnets beste. Oppmerksomheten rundt negativ sosial kontroll har økt de siste årene, både i offentligheten og som innsatsområde for myndighetene. Arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll er en del av norsk integreringspolitikk.

Hvor mange er utsatt?

De fleste unge i Norge opplever stor grad av selvbestemmelse, og at omfanget av negativ sosial kontroll er svært lite. Samtidig bekrefter ny forskning at elever med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for negativ sosial kontroll på de fleste områder. Det gjelder deltakelse på skoleaktiviteter, deltakelse på fritidsaktiviteter, vennskap, tros- og meningsfrihet og opplevelser av reaksjoner, trusler og straff. Aller størst er forskjellen når det gjelder parforhold og seksualitet, hvor elever med innvandrerbakgrunn er langt mer utsatt.

En undersøkelse blant 16-17-åringer i Oslo og Akershus og ved utvalgte skoler i Buskerud målte andelen elever som oppgir at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres

  • ikke tillater at de er sammen med venner på fritiden.
  • ikke vil at de skal være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede.
  • mener at sex før ekteskapet er uakseptabelt.
  • mener at det er uakseptabelt at jenter på videregående skole har kjæreste. 

Et betydelig mindretall rapporterer om sterke restriksjoner i sine sosiale liv. I undersøkelsen oppgav 29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i Vg1 i Oslo og Akershus at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede». Blant jentene med bakgrunn Somalia og Sri Lanka var andelen henholdsvis 23 prosent og 20 prosent.

Dette gir kun en indikasjon, ettersom grensen mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll er glidende. Den sosiale kontrollen blir negativ når den unges rettigheter brytes eller når han/hun opplever utilbørlig press, trusler eller tvang.

Hva vet vi om negativ sosial kontroll?  Hvem utøver, hvem er utsatt, hvordan skjer det og hva er årsakene?

Negativ sosial kontroll utspiller seg ikke bare i innvandrerbefolkningen. Slik kontroll forekommer også i andre deler av befolkningen. Samtidig vet vi at noen grupper er ekstra utsatt. Unge som har foreldre som er født i Midtøsten, Nord-Afrika, Somalia, Sri Lanka, Pakistan, og Sør- og Øst-Asia har økt sannsynlighet for å oppleve negativ sosial kontroll.

Religion og graden av religiøsitet i familien har stor betydning. Kristne er noe mer utsatt for foreldrerestriksjoner enn de som oppgir at de ikke tilhører noen religion. Effekten er imidlertid langt sterkere både av å være muslim og av å tilhøre «andre religioner» (i hovedsak hinduisme og buddhisme).

I patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes kyskhet, er jentene og kvinnene særlig utsatt. Men også gutter og menn kan bli rammet. Samme person kan både være offer for negativ sosial kontroll, og en som utøver kontroll over andre. For eksempel kan sønner presses av familien til å kontrollere sine søstre. Personer med nedsatt funksjonsevne og LHBTIQ+ personer er ekstra utsatt.

Negativ sosial kontroll kan bli utøvet dersom en familie er redd for å tape anseelse eller ære forårsaket av at en sønn eller ei datter ikke oppfører seg etter gjeldende verdier og normer.

Målet er å korrigere og sanksjonere individets atferd. Den det gjelder skal innordne seg omgivelsenes atferdsnormer. I enkelte tilfeller kan et løst rykte eller negativ sladder være nok til at et familiemedlem utsettes for negativ sosial kontroll.

Negativ sosial kontroll kan utøves på tvers av landegrenser. Familier i Norge kan utsettes for press fra slektninger og storfamilier i utlandet, om alt fra barneoppdragelse til beslutninger om ekteskap.

Personer som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje

En alvorlig form for negativ sosial kontroll kan være å bli etterlatt og tilbakeholdt i utlandet mot sin egen vilje.

En ny studie viser at mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn på videregående skole er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje (13 prosent). Et fåtall (3 prosent) oppgir å faktisk ha blitt etterlatt i utlandet.

Rundt 25 prosent av alle kommuner oppgir at de har hatt saker om etterlatte barn i perioden 2016 til 2018. Kommuner som har hatt saker representerer alle landsdeler og har i gjennomsnitt større befolkning, både totalt og med innvandrerbakgrunn, enn øvrige kommuner. Kommunene som har rapportert et anslag, oppgir til sammen 415 etterlatte barn. Flesteparten av disse rapporteres fra storbykommuner, mens øvrige kommuner har et begrenset omfang. Kommunene som helhet rapporterer om flest barn i aldersgruppen 6-13 år, flest jenter og flest barn med bakgrunn fra Somalia, Syria og Polen.

Kommunene rapporterer om ulike motiver for å etterlate barn i utlandet:

  • Reaksjon på barnevernets involvering
  • hindre at barna blir for norske
  • styrke religiøs/kulturell identitet
  • få barn/unge ut av kriminelt belastede miljøer
  • få barna ut av rus
  • hindre seksuell utprøving
  • arrangere ekteskap / finne en fremtidig ektefelle

Hva er tvangsekteskap?

Tvangsekteskap er del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold. Det er ofte en sammenheng mellom streng oppdragelse og sterk kontroll tidlig i ungdomstiden med senere giftepress og tvangsekteskap.

Et tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelser, annen straffbar eller urettmessig adferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov.

Barneekteskap er ekteskap der en eller begge av ektefellene er under 18 år. Ifølge norsk lov kan ikke personer under 18 år gifte seg.

En del tvangsekteskap og barneekteskap skjer ved utenomrettslige avtaler mellom familier. Selv om slike ekteskap verken er gyldige i Norge eller i utlandet vil personene ofte likevel betraktes som gifte i henhold til tradisjon og kultur.

Det kan være mange ulike motiver bak tvangsekteskap, som økonomi og ønske om oppholdstillatelse for et familiemedlem fra utlandet. Ofte er beskyttelse av familiens ære et sterkt motiv. Tvangsekteskap betegnes derfor ofte som en form for æresrelatert vold.

Æresrelatert vold er vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette kan forekomme i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle atferd, - av noen, - anses som uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam.

Hvem utsettes for tvangsekteskap?

Vi vet ikke hvor mange som utsettes for tvangsekteskap i Norge. Ulike hjelpeinstanser kartlegger antall og type henvendelser. Det gjelder blant annet frykt for, eller gjennomføring av tvangsekteskap. Disse tallene kan ikke si noe sikkert om omfanget. Samme sak kan være registrert i flere systemer, og mange saker blir aldri rapportert inn.

Antall henvendelser til ulike deler av hjelpeapparatet øker. Det kommer flest henvendelser som gjelder personer med bakgrunn fra Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan, Tyrkia og Syria. I 2020 mottok Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll 127 henvendelser fra hjelpeapparatet der hovedbekymringen gjaldt tvangsekteskap. Minoritetsrådgivere ved ungdoms- og videregående skoler, registrerte 42 saker om tvangsekteskap i 2020. Integreringsrådgiverne, som jobber ved utvalgte utenriksstasjoner, registrerte 23 saker som gjaldt tvangsekteskap i 2020.

Hva er konsekvensene av negativ sosial kontroll og tvangsekteskap?

I tillegg til å være brudd på grunnleggende rettigheter og frihet kan negativ sosial kontroll føre til psykiske plager og traumer, samt tap av kunnskap og kvalifisering. Unge som er utsatt for streng kontroll hjemme, lever ofte et psykisk belastende dobbeltliv. De deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre ungdommer.

Unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje kan gå glipp av skolegang. Ved lange opphold i utlandet kan de oppleve reintegreringsutfordringer ved retur til Norge.

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og de helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær.

Et tvangsekteskap der familien gifter bort en sønn eller datter mot hans eller hennes vilje, vil som oftest lede til seksuelle overgrep. Det kan betraktes som en form for kollektiv seksuell vold, fordi familien bidrar aktivt til at den tvangsgiftede blir tvunget til å ha sex med ektefellen mot sin vilje.

Noen velger å bryte med familien for å komme bort fra volden og kontrollen. I slike tilfeller kan den utsatte bli stående alene og bli utstøtt av storfamilien og nettverk. De kan utsettes for trusler og mange unge har derfor i perioder behov for relokalisering i trygge rammer.

Tiltak og mulige løsninger

Hva gjøres for å forebygge negativ sosial kontroll og tvangsekteskap?

For personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som tvangsekteskap, kan terskelen være ekstra høy for å søke råd, be om hjelp eller politianmelde forholdet. Det er grunn til å tro at mørketallene er store. Derfor er det fortsatt et stort behov for målrettede tiltak, kompetanseheving i tjenesteapparatet og god veiledning.

Regjeringen har en rekke tiltak mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. Disse er samlet i handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021 – 2024), som har fem prioriterte innsatsområder:

  1. Innsats for nyankomne flyktninger og innvandrere
  2. Kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud
  3. Et styrket rettsvern for utsatte personer
  4. Forebygge ufrivillige utenlandsopphold
  5. Internasjonalt samarbeid

Det er opprettet særskilte tjenester som skal bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og styrke kompetansen i skole, utenrikstjenesten, barnevern, NAV, politi og andre tjenester. De særskilte tjenestene gir også råd, veiledning og hjelp i enkeltsaker. De særskilte tjenestene er:

  • Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll.
  • Minoritetsrådgivere på utvalgte skoler.
  • Integreringsrådgivere på utvalgte utenriksstasjoner.
  • Fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
  • Botilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

Frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement til de særskilte tjenestene og andre offentlige tilbud og tiltak. Organisasjonene kan søke om prosjektstøtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. I 2021 ble det innvilget 11,45 millioner kroner til slike tiltak.

Mer informasjon 

Det er flere nettsteder med informasjon om negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. Disse er rettet både mot utsatte personer og tjenesteapparatet.

www.tvangsekteskap.no Informasjon om tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oversikt over aktører på feltet, lover og regler og kunnskap. Veiledning for utsatte personer og ansatte i skolen.

https://www.imdi.no/nora/ For ungdom som lever under press, foreldre, lærere og hjelpeapparatet. Historier fra ungdommens perspektiv, sammen med informasjon om rettigheter, og en oversikt over hvem man kan kontakte hvis man trenger hjelp.

Følgeevaluering viser gode resultater
Rapport fra følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. Rapporten viser bl.a. at gode resultater er oppnådd både på forebyggings- og hjelpesiden. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.

Kunnskapsbehov

Behovet for å styrke kunnskapen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir dekket gjennom pågående forskning innenfor rammene av Voldsprogrammet (2014-2024). Rapporter fra voldsprogrammet publiseres av OsloMet.

I tillegg dekkes kunnskapsbehov gjennom forskningsprosjekter som gjennomføres på oppdrag fra IMDi, Bufdir og andre aktører på feltet. En omfattende, men ikke uttømmende liste over forskningsrapporter m.m., kan lastes ned fra Bufdirs nettsider.

En kunnskapsoppsummering viser at norsk forskning på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold først og fremst har vært opptatt av autoritære og patriarkalske familietradisjoner som knytter familiens ære til kvinnenes seksuelle uskyld. Penger, eiendom, sosioøkonomiske forhold og andre mulige årsaker til at barn og unge blir giftet bort med press og tvang, har i liten grad blitt utforsket. Unge jenter har vært i fokus, mens guttenes og foreldrenes erfaringer ikke har fått tilsvarende oppmerksomhet.

En ny rapport kommer til noen av de samme konklusjonene. Vi vet lite om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant unge menn, innad i ekteskap og blant eldre. Det mangler også kunnskap om negativ sosial kontroll på skolen, fra andre elever eller lærere, fra andre med samme landbakgrunn eller fra personer i religiøse miljøer og menigheter. Hvordan og i hvilken grad lhbtiq-personer er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er også et lite utforsket tema.

For at myndigheter og andre aktører kan målrette og dimensjonere tiltak i tråd med omfang og behov, anbefales det at spørsmål om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tas inn i ungdataundersøkelsene og andre befolkningsundersøkelser. Slik blir det også mulig å se på endringer over tid.

Referanseliste

[1] Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/

[2] Raja, A. (2021). Min skyld: En historie om frigjøring. Cappelen Damm; Bile, A., Srour, S. N., Herz, N., Røise, E. C., & Gossé, M. (2017). Skamløs. Gyldendal; I. (2017). Hva vil folk si?

[3] Kunnskapsdepartementet. (2018).Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

[4] Proba. (2021).Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/omfang-av-negativ-sosial-kontroll/

[5] Friberg, J.H. &Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[6] Friberg, J.H. &Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[7] Friberg, J.H. &Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[8] Friberg, J.H. &Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[9] Friberg, J.H. &Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[10] Košuta, M. (2018). Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig: En institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll (Masteroppgave Universitetet i Agder 2018). https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/masteroppgave_minelakosuta.pdf Se også http://www.hjelpekilden.no/.

[11] Friberg, J.H. & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[12] Bredal, A. (2011) Mellom makt og avmakt: om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (ISF-rapport 2011:4). Institutt for samfunnsforskning. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177457

[13] Bredal, A. (2011) Mellom makt og avmakt: om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (ISF-rapport 2011:4). Institutt for samfunnsforskning. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177457

[14] LHBTIQ = Lesbiske, Homofile, Bifil, Transseksuell, Queer. https://bufdir.no/lhbt/LHBT_og_levekar_Hva_sier_forskningen/Hva_er_LHBT/

[15] Eggebø, H. & Stubberud, E. &Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge (NF rapport nr.: 9/2018). Norlandsforskning.
https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/levek%C3%A5r_blant_skeive_med_innvandrerbakgrunn.pdf

[16] IMDi (2013). På tvers av landegrenser- Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ved fire norske utenriksstasjoner. IMDi. https://www.imdi.no/contentassets/a03ac9a7ce6d4904b4de9ea51fe3db3c/imdi-rapport-2013.-pa-tvers-av-landegrenser--arbeid-mot-tvangsekteskap-og-kjonns-lemlestelse-ved-fire-norske-utenriksstasjoner

[17] Lidén, H. & Bredal, A. & Reizel, L. (2014). Transnasjonal oppvekst - Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbak grunn (ISF-rapport 2014:05). https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2440455

[18] Proba. (2021).Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/omfang-av-negativ-sosial-kontroll/

[19] Oslo Economics. (2019). Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (Rapport 2019-30). https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Oslo-Economics-2019-Etterlatte-barn-i-utlandet.pdf

[20] Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/

[21] Straffeloven (2005). Lov om straff, § 253 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-9#§253

[22] Ekteskapsloven (1991). Lov om ekteskap, §1a. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-47/KAPITTEL_1-1#KAPITTEL_1-1

[23] Bredal, A. &Wærstad, T.L. (2014). Gift, men ugift: Om utenomrettslige religiøse vigsler (ISF-rapport 2014:06). Institutt for samfunnsforskning. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177457

[24] www.tvangsekteskap.no

[25] Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/

[26] Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/

[27] Fordelt på kategoriene «Mistanke om gjennomført tvangsekteskap» (68 saker), «Frykt for tvangs-ekteskap» (51 saker) og «Gjennomført tvangsekteskap» (8 saker). I: Bufdir (2021). Årsrapport 2020. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005352

[28] IMDi har 59 minoritetsrådgivere som er utplassert på ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker. IMDi (2020, 16. april). Negativ sosial kontroll. https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/

[29] Fordelt på kategoriene «Frykt for tvangsekteskap» (37 saker), «Gjennomført tvangsekteskap» (5 saker) og «Frykt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (1 sak). IMDi (2021). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/arbeid-mot-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold-i-2020---imdi/

[30] Fordelt på kategoriene «Frykt for tvangsekteskap» (17 saker) og «Gjennomført tvangsekteskap» (6 saker). IMDi (2021). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/arbeid-mot-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold-i-2020

[31] Friberg, J.H. & Bjørnset. M. (2019). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

[32] Lidén, H. & Bredal, A.& Reizel, L. (2014). Transnasjonal oppvekst : Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2440455

[33] Hafstad, G.S. & Augusti, E.M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (NKTVTS Rapport 4/2019). Nasjonalt kunn-skapssenter om vold og traumatisk stress. https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

[34] Bjørnholt, M. & Bredal, A. &Ruud, N.S. (2021). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og [Skal etter planen publiseres innen desember 2021] NOVA

[35] Nadim, M. & Orupabo, J. (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet (ISF-rapport 2014:13). Institutt for samfunns-forskning. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2389283

[36] Bjørnholt, M. & Bredal, A. &Ruud, N.S. (2021). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og [Skal etter planen publiseres innen desember 2021] NOVA

[37] Bufdir (2020). Årsrapport 2019 – Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Bufdir. https://bufdir.no/globalassets/global/nbbf/vold_overgrep/kompetanseteam_aarsrapport_2019.pdf

[38] ​Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024). [Handlingsplan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/

[39] Bråten, B.& Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? – En gjennomgang av forskning på tvangs-ekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport: 2014:16). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2014/20363.pdf

[40] Bråten, B.& Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? – En gjennomgang av forskning på tvangs-ekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport: 2014:16). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2014/20363.pdf

[41] Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/omfang-av-negativ-sosial-kontroll/

[42] Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/omfang-av-negativ-sosial-kontroll/

[43] Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/omfang-av-negativ-sosial-kontroll/

[44] Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/omfang-av-negativ-sosial-kontroll/

 
Fant du det du lette etter?