Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Kjennetegn og omfang

Hva er negativ sosial kontroll?

Negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som systema-tisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og egen fremtid. Dette gjelder for eksempel den enkeltes selvbestemmelse over egen identitet, kropp, seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, jobb, kjæreste og ekte-felle, og til å be om helsehjelp. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte partens alder og utvikling, samt til prinsippet om barnets beste^[1]. Oppmerksomheten rundt negativ sosial kontroll har økt de siste årene, både i offentligheten^[2] og som innsatsområde for myndighetene^[3]. Arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll er en del av norsk integreringspolitikk.

Hvor mange er utsatt?

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange som er utsatt for negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold i Norge i dag. De fleste unge i Norge opplever stor grad av selv-bestemmelse, og omfanget av negativ sosial kontroll ser ut til å være lite. Samtidig bekrefter ny forskning at elever med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for negativ sosial kontroll på de fleste områder. Det gjelder deltakelse på skoleaktiviteter, deltakelse på fritidsaktiviteter, vennskap, tros- og meningsfrihet og opplevelser av reaksjoner, trusler og straff. Aller størst er forskjellen når det gjelder parforhold og seksualitet, hvor elever med innvandrerbakgrunn er langt mer utsatt for negativ sosial kontroll enn andre elever.^[4]

En undersøkelse^[5] blant 16-17-åringer i Oslo og Akershus og ved utvalgte skoler i Buskerud målte andelen elever som oppgir at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres

• ikke tillater at de er sammen med venner på fritiden
• ikke vil at de skal være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede
• mener at sex før ekteskapet er uakseptabelt
• mener at det er uakseptabelt at jenter på videregående skole har kjæreste.

Et betydelig mindretall rapporterer om sterke restriksjoner i sine sosiale liv^[6]. I undersøkelsen oppgav 29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i Vg1 i Oslo og Akershus at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede». Blant jentene med bakgrunn Somalia og Sri Lanka var andelen henholdsvis 23 prosent og 20 prosent^[7].

Dette gir kun en indikasjon, ettersom grensen mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll er glidende. Den sosiale kontrollen blir negativ når den unges rettig-heter brytes eller når han/hun opplever utilbørlig press, trusler eller tvang.

Hva vet vi om negativ sosial kontroll? 

Negativ sosial kontroll utspiller seg ikke bare i innvandrerbefolkningen. Slik kontroll fore-kommer også i andre deler av befolkningen, og både barn, unge og voksne kan oppleve negativ sosial kontroll. Samtidig vet vi at noen grupper er ekstra utsatt. Unge som har foreldre som er født i Midtøsten, Nord-Afrika, Somalia, Sri Lanka, Pakistan, og Sør- og Øst-Asia har økt sannsynlighet for å oppleve negativ sosial kontroll^[8].

Religion og graden av religiøsitet i familien har stor betydning^[9]. Kristne er noe mer utsatt for foreldrerestriksjoner enn de som oppgir at de ikke tilhører noen religion^[10]. Effekten er imidlertid langt sterkere både av å være muslim og av å tilhøre «andre religioner» (i hovedsak hinduisme og buddhisme)^[11].

I patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes seksualitet, er jentene og kvinnene særlig utsatt. Men også gutter og menn kan bli rammet^[12]. Samme person kan både være offer for negativ sosial kontroll, og en som utøver kontroll over andre. For eksempel kan sønner presses av familien til å kontrollere sine søstre^[13]. Nyankomne flyktninger og innvandrere^[14], personer med nedsatt funk-sjonsevne^[15] og LHBTIQ^[16] + personer kan være ekstra utsatt for negativ sosial kontroll^[17].

Negativ sosial kontroll kan bli utøvet dersom en familie er redd for å tape anseelse eller ære, forårsaket av at en sønn eller ei datter ikke oppfører seg etter gjeldende verdier og normer. Målet med kontrollen er å korrigere og sanksjonere individets atferd. Den det gjelder skal innordne seg omgivelsenes atferdsnormer.

I enkelte tilfeller kan et løst rykte eller negativ sladder være nok til at et familie-medlem utsettes for negativ sosial kontroll. Ofte blir uønsket adferd også korrigert ved bruk av psykisk og fysisk vold. Nyere forskning viser at det er en sammen-heng mellom voldsbruk og høy grad av foreldrekontroll^[18].

Ny teknologi gir også nye muligheter for kontroll og overvåkning. Digital negativ sosial kontroll utøves i stor grad gjennom kontroll over de utsattes digitale enheter, eller gjennom å skaffe seg tilgang til den utsattes profiler og meldinger. Bruk av tjenester som gir stedslokasjon og overvåkning over hvor en person befinner seg, er blant metodene som brukes av familie og bekjente i Norge og i andre land. Film og bilder kan bli sendt til familien for å dokumentere uønsket adferd, eller brukes som pressmiddel for å korrigere oppførsel^[19].

Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold kan defineres som vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Alle familiemedlemmene har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte. Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien eller gruppen skam.

Æresrelatert vold kan omfatte flere handlinger som negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, men også andre voldsuttrykk som nedverdigelser, trusler, utstø-telse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap^[20].

Ufrivillig utenlandsopphold

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan utøves på tvers av landegrenser^[21]. Familier i Norge kan utsettes for press fra slektninger og storfamilie i utlandet, om alt fra barneoppdragelse og livsstil, til beslutninger om ekteskap. En alvorlig form for negativ sosial kontroll kan være å bli etterlatt og tilbakeholdt i utlandet mot sin egen vilje^[22].

Saker om «ufrivillig opphold i utlandet» dreier seg oftest også om andre bekymringer, som psykisk vold og trusler, fysisk vold og frykt for/gjennomført tvangsekteskap^[23].

Unge som står i fare for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje, ser ofte ikke noen reelle muligheter til å avverge reisen uten at det vil få alvorlige konsekvenser for dem. Selv for unge over 18 år som har juridisk rett til å bestemme over eget liv, kan det være slik at familien ikke vil godta at de tar selvstendige valg. I familier med en sterk æreskodeks kan det være nødvendig å søke beskyttelse dersom man går imot familiens planer^[24].

En ny studie viser at mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn på videregå-ende skole er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje (13 prosent). Et fåtall (3 prosent) oppgir å faktisk ha blitt etterlatt i utlandet^[25].

Rundt 25 prosent av alle kommuner oppgir at de har hatt saker om etterlatte barn i perioden 2016 til 2018^[26]. Kommuner som har hatt saker representerer alle lands-deler og har i gjennomsnitt større befolkning, både totalt og med innvandrerbakgrunn, enn øvrige kommuner. Kommunene som har rapportert et anslag, oppgir til sammen 415 etterlatte barn. Flesteparten av disse rapporteres fra storbykommu-ner, mens øvrige kommuner har et begrenset omfang. Kommunene som helhet rapporterer om flest barn i aldersgruppen 6-13 år, flest jenter og flest barn med bakgrunn fra Somalia, Syria og Polen.

Kommunene rapporterer om ulike motiver for å etterlate barn i utlandet:

• reaksjon på barnevernets involvering
• hindre at barna blir for norske
• styrke religiøs/kulturell identitet,
• få barn/unge ut av kriminelt belastede miljøer
• få barna ut av rus
• hindre seksuell utprøving
• arrangere ekteskap/finne en fremtidig ektefelle

Hva er tvangsekteskap?

Tvangsekteskap er del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold. Det er ofte en sammenheng mellom streng oppdragelse og sterk kontroll tidlig i ungdomstiden og senere giftepress og tvangsekteskap.

Et tvangsekteskap kan defineres^[27] som et ekteskap der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvel-ser, annen straffbar eller urettmessig adferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov^[28].

EUs menneskehandelsdirektiv (2011/36/EU)3 anser at tvangsekteskap kan være en form for menneskehandel. Menneskehandel og tvangsekteskap er omtalt i norsk straffelovs kapittel 24, «Vern av den personlige frihet og fred».

Barneekteskap er ekteskap der en eller begge av ektefellene er under 18 år. Ifølge norsk lov kan ikke personer under 18 år gifte seg^[29].

En del tvangsekteskap og barneekteskap skjer ved utenomrettslige avtaler mellom familier^[30]. Selv om slike ekteskap verken er gyldige i Norge eller i utlandet vil per-sonene ofte likevel betraktes som gifte i henhold til tradisjon og kultur. Straffelo-vens forbud mot tvangsekteskap omfattet fra 1. april 2021 også utenomrettsli-ge tvangsekteskap, som kan straffes med fengsel inntil 6 år.

Det kan være mange ulike motiver bak tvangsekteskap, som økonomi og ønske om oppholdstillatelse for et familiemedlem fra utlandet. Ofte er beskyttelse av familiens ære et sterkt motiv for å presse noen inn i et uønsket ekteskap. Retten til selv å velge ektefelle påvirkes også av foreldrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske bakgrunn^[31].

Hvem utsettes for tvangsekteskap?

Vi vet ikke hvor mange som utsettes for tvangsekteskap i Norge. Ulike hjelpein-stanser kartlegger antall og type henvendelser. Det gjelder blant annet frykt for, eller gjennomføring av tvangsekteskap. Disse tallene kan ikke si noe sikkert om omfanget. Samme sak kan være registrert i flere systemer, og mange saker blir aldri rapportert inn.

Antall henvendelser til ulike deler av hjelpeapparatet øker. Det kommer flest hen-vendelser som gjelder personer med bakgrunn fra Syria, Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan^[32]. I 2022 mottok Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 99 henvendelser fra hjelpeapparatet der hovedbekymringen gjaldt tvangsekteskap^[33]. Minoritetsrådgivere ved ungdoms- og videregående skoler^[34], registrerte 57 saker om frykt for tvangsekteskap i 2022. Integreringsrådgiverne, som jobber ved utvalgte utenriksstasjoner, registrerte 30 saker om frykt for tvangsekteskap i 2022^[35].

IMDis minoritetsrådgivere erfarer at barn og unge som frykter å bli utsatt for tvangsekteskap kan oppleve sterke forventinger og press til å gifte seg mot sin vilje. Familien kan ha lagt føringer for når de bør gifte seg, og de kan også ha sterke preferanser når det kommer til hvem personen bør gifte seg med. De kan heller ikke velge å forbli ugift. Enkelte må gifte seg tidligere enn planlagt dersom de har en adferd som bryter med verdsatte normer og verdier, mens andre kan opp-leve press om å inngå en forlovelse. Familien kan bruke ekteskap som en trussel hvis de unge ikke oppfører seg slik familien forventer av dem^[36].

Hva er konsekvensene av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold?

I tillegg til å være brudd på grunnleggende rettigheter og frihet, kan negativ sosial kontroll og æresrelatert vold føre til psykiske plager og traumer, samt tap av kunnskap og kvalifisering. Unge som er utsatt for streng kontroll hjemme, lever ofte et psykisk belastende dobbeltliv. De deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre ungdommer^[37].

Negativ sosial kontroll kan ha uheldige konsekvenser for skolegang og integrering i det norske samfunnet. En undersøkelse viser at jenter som i 16 årsalderen opplev-de at de sjelden fikk lov til å være sammen med venner på fritiden, sjelden fikk være med på klassefester, bursdager og liknende, og som hadde foreldre som ikke ville at de skulle være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at voksne passer på, oftere falt ut av videregående skole, oftere var brukere av sosialhjelp, og hadde økt sannsynlighet for å være gift og ha barn i starten av 20-årene, enn andre jenter^[38].

Unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje kan gå glipp av skolegang. Ved lange opphold i utlandet kan de oppleve reintegreringsutfordringer ved retur til Norge^[39]. Barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje kan også oppleve å bli utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold, seksuelle overgrep, generell omsorgssvikt og negativ sosial kontroll^[40].

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og de helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær^[41].

Et tvangsekteskap der familien gifter bort en sønn eller datter mot hans eller hen-nes vilje, vil som oftest lede til seksuelle overgrep. Det kan betraktes som en form for kollektiv seksuell vold, fordi familien bidrar aktivt til at den tvangsgiftede blir tvunget til å ha sex med ektefellen mot sin vilje^[42].

Noen velger å bryte med familien for å komme bort fra volden og kontrollen. I slike tilfeller kan den utsatte bli stående alene og bli utstøtt av storfamilien og nettverk. De kan utsettes for trusler og mange unge har derfor i perioder behov for relokalisering i trygge rammer^[43].

Hva gjøres for å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold?

For personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som tvangsekteskap, kan terskelen være ekstra høy for å søke råd, be om hjelp eller politianmelde forholdet^[44]. Det er grunn til å tro at mørketallene er store^[45]. Derfor er det fortsatt et stort behov for målrettede tiltak, kompetanseheving i tjenesteapparatet og god veiledning.

Regjeringen har en rekke tiltak mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. Disse er samlet i handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021 – 2024)^[46], som har fem prioriterte innsatsområder:

1. Innsats for nyankomne flyktninger og innvandrere
2. Kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud
3. Et styrket rettsvern for utsatte personer
4. Forebygge ufrivillige utenlandsopphold og
5. Internasjonalt samarbeid

Det er opprettet særskilte tjenester som skal bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og styrke kompetansen i skole, utenrikstjenesten, barnevern, NAV, politi og andre tjenester. Flere av de særskilte tjenestene gir også råd, veiledning og hjelp i enkeltsaker.

De særskilte tjenestene er:

• Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
• IMDis minoritetsrådgivere
• Integreringsrådgivere på utvalgte utenriksstasjoner
• IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
• Det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll

Frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement til de særskilte tjenestene og andre offentlige tilbud og tiltak. Organisasjonene kan søke om prosjektstøtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll og tvangs-ekteskap. I 2022 ble det bevilget 10,07 millioner kroner til slike tiltak.

For å styrke rettsvernet til de utsatte, oppnevnte regjeringen 3. september 2021 et lovutvalg som skal utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal særlig vurdere a) behovet for begrepsavklaring og klargjøring av særlovgivning, b) regulering av psykisk vold og særlovgivning og c) styrking av rettsvernet for barn og unge som er ufrivillig etterlatt i utlandet. Utred-ningen skal leveres innen 31. januar 2024.

Regjeringen er også i gang med å lage en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, hvor tematikken negativ sosial kontroll og ærerelatert vold også er tatt inn.

Følgeevaluering viser gode resultater

Rapport fra følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemles-telse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. Rapporten viser bl.a. at gode resultater er oppnådd både på forebyggings- og hjelpesiden.

Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og det er behov for økt kunnskap. Hele prosessen fra å observere, forstå og tolke situasjoner, til å vite hvordan man skal handle og hvem man bør henvise til, oppleves av mange som vanskelig^[47]. Det er fortsatt behov for å styrke kompetanse om avdekking, oppfølging og tverrsektorielt samarbeid i saker om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. Kunnskap om lovverket knyttet til taushetsplikt, meldeplikt og avvergingsplikt må også styrkes^[48].

Forskning

Det er et mål at arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold skal være kunnskapsbasert.
Behovet for å styrke kunnskapen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir dekket gjennom pågående forskning innenfor rammene av Voldsprogrammet (2014-2024). Se rapporter fra voldsprogrammet.

I tillegg dekkes kunnskapsbehov gjennom forskningsprosjekter som gjennomføres på oppdrag fra IMDi, Bufdir og andre aktører på feltet.

En kunnskapsoppsummering^[49] viser at norsk forskning på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold først og fremst har vært opptatt av autoritære og patriarkalske familietradisjoner som knytter familiens ære til kvinnenes seksuelle uskyld. Penger, eiendom, sosioøkonomiske forhold og andre mulige årsaker til at barn og unge blir giftet bort med press og tvang, har i liten grad blitt utforsket. Unge jenter har vært i fokus, mens guttenes og foreldrenes erfaringer ikke har fått tilsvarende oppmerksomhet^[50].

Vi vet lite om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold innad i ekteskap og blant eldre^[51]. Det mangler også kunnskap om negativ sosial kontroll på skolen, fra andre elever eller lærere, og blant personer i religiøse miljøer og menigheter^[52]. Hvordan og i hvilken grad lhbtiq-personer er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er også et lite utforsket tema^[53].

For at myndigheter og andre aktører kan målrette og dimensjonere tiltak i tråd med omfang og behov, anbefales det at spørsmål om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tas inn i ungdata-undersøkelsene og andre befolkningsundersøkelser. Slik blir det også mulig å se på endringer over tid^[54].

Mer informasjon om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Det er flere nettsteder med informasjon om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse er rettet både mot utsatte personer og tjenesteapparatet.

Æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap | Bufdir
Oversikt over aktører på feltet, lover og regler og kunnskap. Veiledning for utsatte personer og ansatte i skolen og hjelpeapparatet.

Nettstedet NORA 
For ungdom som lever under press, foreldre, lærere og hjelpeapparatet. Historier fra ungdommens perspektiv, sammen med informasjon om rettigheter, og en oversikt over hvem man kan kontakte hvis man trenger hjelp.

Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
Jobber for å avdekke, lindre og hindre disse formen for press, tvang og vold. Målet er å gi støtte til personer som befinner seg i slike situasjoner, og hjelpe dem med å ta kontakt med hjelpeapparatet. Dette gjøres gjennom hjelpelinjen 815 55 201 og gjennom chat. Det er mulig å være anonym.

Referanseliste