Negativ sosial kontroll og tvangsekteskap

Sist oppdatert: 30. januar 2020

illutarsjonsbilde

Kjennetegn og omfang

Hva er negativ sosial kontroll?

Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.[1] Oppmerksomheten rundt negativ sosial kontroll har økt de siste årene, både i offentligheten[2] og som innsatsområde for myndighetene.[3] Arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll er en del av norsk integreringspolitikk.

Hvor mange er utsatt?

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange som er utsatt for negativ sosial kontroll. Omfanget vil avhenge av hvordan begrepet operasjonaliseres. En nyere undersøkelse[4] blant 16-17-åringer i Oslo og Akershus og ved utvalgte skoler i Buskerud måler andelen elever som oppgir at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres:

  • ikke tillater at de er sammen med venner på fritiden
  • ikke vil at de skal være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede
  • mener at sex før ekteskapet er uakseptabelt
  • mener at det er uakseptabelt at jenter på videregående skole har kjæreste. 

Et betydelig mindretall rapporterer om sterke restriksjoner i sine sosiale liv.[5] I undersøkelsen oppgav 29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i Vg1 i Oslo og Akershus at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede». Blant jentene med bakgrunn fra Somalia og Sri Lanka var andelen henholdsvis 23 prosent og 20 prosent.[6]

Dette gir kun en indikasjon, ettersom grensen mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll er glidende. Den sosiale kontrollen blir negativ når den unges rettigheter brytes eller når han/hun opplever utilbørlig press, trusler eller tvang.

Hva vet vi om negativ sosial kontroll?  Hvem utøver, hvem er utsatt, hvordan skjer det og hva er årsakene?

Negativ sosial kontroll utspiller seg ikke bare i innvandrerbefolkningen. Slik kontroll forekommer også i andre deler av befolkningen. Samtidig vet vi at noen grupper er ekstra utsatt. Unge som har foreldre som er født i Midtøsten, Nord-Afrika, Somalia, Sri Lanka, Pakistan, og Sør- og Øst-Asia har økt sannsynlighet for å oppleve negativ sosial kontroll.[7]

Religion og graden av religiøsitet i familien har stor betydning.[8] Kristne er noe mer utsatt for foreldrerestriksjoner enn de som oppgir at de ikke tilhører noen religion.[9]  Muslimer og de som tilhører andre religioner som hinduisme og buddhisme er imidlertid de som i størst grad er utsatt.[10]

I patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes kyskhet, er jentene og kvinnene særlig utsatt. Men også gutter og menn kan bli rammet.[11] Samme person kan både være offer for negativ sosial kontroll, og en som utøver kontroll over andre. For eksempel kan sønner presses av familien til å kontrollere sine søstre.[12] Personer med nedsatt funksjonsevne og LHBTIQ[13]+ personer er ekstra utsatt.[14]

Negativ sosial kontroll kan bli utøvet dersom en familie er redd for å tape anseelse eller ære forårsaket av at en sønn eller ei datter ikke oppfører seg etter gjeldende verdier og normer.

Målet er å korrigere og sanksjonere individets atferd. Den det gjelder skal innordne seg omgivelsenes atferdsnormer. I enkelte tilfeller kan et løst rykte eller negativ sladder være nok til at et familiemedlem utsettes for negativ sosial kontroll.

Negativ sosial kontroll kan utøves på tvers av landegrenser.[15] Familier i Norge kan utsettes for press fra slektninger og storfamilier i utlandet, om alt fra barneoppdragelse til beslutninger om ekteskap.

Personer som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje

En alvorlig form for negativ sosial kontroll er å bli etterlatt og tilbakeholdt i utlandet mot sin egen vilje.[16]

I henhold til en ny undersøkelse oppgir omtrent 25 prosent av alle kommuner at de har hatt saker om etterlatte barn i perioden 2016 til 2018.[17] Kommuner som har hatt saker representerer alle landsdeler og har i gjennomsnitt større befolkning, både totalt og med innvandrerbakgrunn, enn øvrige kommuner. Kommunene som har rapportert et anslag, oppgir til sammen 415 etterlatte barn. Flesteparten av disse rapporteres fra storbykommuner, mens øvrige kommuner har et begrenset omfang. Kommunene som helhet rapporterer om flest barn i aldersgruppen 6-13 år, flest jenter og flest barn med bakgrunn fra Somalia, Syria og Polen.

Kommunene rapporterer om ulike motiver for å etterlate barn i utlandet:

  • Reaksjon på barnevernets involvering
  • hindre at barna blir for norske
  • styrke religiøs/kulturell identitet,
  • få barn/unge ut av kriminelt belastede miljøer
  • få barna ut av rus
  • hindre seksuell utprøving
  • arrangere ekteskap/finne en fremtidig ektefelle

Hva er tvangsekteskap?

Tvangsekteskap er del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold. Det er ofte en sammenheng mellom streng oppdragelse og sterk kontroll tidlig i ungdomstiden og senere giftepress og tvangsekteskap.

Et tvangsekteskap kan defineres[18] som et ekteskap der minst en av ektefellene:

  • ikke har reell mulighet til å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier
  • ikke har en reell mulighet til å velge en annen partner uten represalier
  • har samtykket til ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold

Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov.[19]

Barneekteskap er ekteskap der en eller begge av ektefellene er under 18 år. Ifølge norsk lov kan ikke personer under 18 år gifte seg.[20]

En del tvangsekteskap og barneekteskap skjer ved utenomrettslige avtaler mellom familier.[21] Selv om slike ekteskap verken er gyldige i Norge eller i utlandet vil personene ofte likevel betraktes som gifte i henhold til tradisjon og kultur.

Det kan være mange ulike motiver bak tvangsekteskap, som økonomi og ønske om oppholdstillatelse for et familiemedlem fra utlandet. Ofte er beskyttelse av familiens ære et sterkt motiv. Tvangsekteskap betegnes derfor ofte som en form for æresrelatert vold.[22]

Æresrelatert vold er vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette kan forekomme i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd, - av noen, - anses som uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam.[23]

Hvem utsettes for tvangsekteskap?

Vi vet ikke hvor mange som utsettes for tvangsekteskap i Norge. Ulike hjelpeinstanser kartlegger antall og type henvendelser. Det gjelder blant annet frykt for, eller gjennomføring av tvangsekteskap. Disse tallene kan ikke si noe sikkert om omfanget. Samme sak kan være registrert i flere systemer, og mange saker blir aldri rapportert inn. 

Antall henvendelser til ulike deler av hjelpeapparatet øker. Det kommer flest henvendelser som gjelder personer med bakgrunn fra Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan, Tyrkia og Syria.[24] I 2018 mottok Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll 174 henvendelser fra hjelpeapparatet der hovedbekymringen gjaldt tvangsekteskap.[25] Minoritetsrådgivere ved ungdoms- og videregående skoler,[26] registrerte 26 saker om tvangsekteskap i 2018.[27] Integreringsrådgiverne, som jobber ved utvalgte utenriksstasjoner, registrerte 29 saker som gjaldt tvangsekteskap i 2018.[28]

Hva er konsekvensene av negativ sosial kontroll og tvangsekteskap?

I tillegg til å være brudd på grunnleggende rettigheter og frarøving av frihet kan negativ sosial kontroll føre til psykiske plager og traumer, samt tap av kunnskap og kvalifisering. Unge som er utsatt for streng kontroll hjemme, lever ofte et psykisk belastende dobbeltliv. De deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre ungdommer[29].

Unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje kan gå glipp av skolegang. Ved lange opphold i utlandet kan de oppleve reintegreringsutfordringer ved retur til Norge.[30]

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og de helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær.[31] Ved brudd med familien kan den utsatte bli stående alene og bli utstøtt av storfamilien og nettverk. De kan utsettes for trusler og mange unge har derfor i perioder behov for relokalisering i trygge rammer.[32]

Tiltak og mulige løsninger

Hva gjøres for å forebygge negativ sosial kontroll og tvangsekteskap?

Regjeringen har en rekke tiltak mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. Disse er samlet i en egen handlingsplan (som også inkluderer tiltak mot kjønnslemlestelse).[33] Tiltakene er både rettet mot forebygging, og mot å hjelpe berørte personer.

Prioriterte innsatser er å styrke rettsvern og hjelp for utsatte personer, endre holdninger og praksis i berørte miljøer, styrke kunnskapen i tjenestetilbudet og å styrke forskningen. Ansvaret for tiltakene er fordelt på flere departementer.

Blant tiltakene er minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler.[34] De har spesiell kompetanse om problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. De bidrar både med rådgivning og oppfølging i enkeltsaker, og med kompetanseheving av skolens ansatte og det offentlige hjelpeapparatet.

Et annet tiltak er integreringsrådgivere ved utvalgte utenriksstasjoner.[35] De jobber med å øke kompetansen om negativ sosial kontroll og tvangsekteskap i utenrikstjenesten og gir bistand til norske borgere og personer med lovlig opphold i Norge som er utsatt og befinner seg i utlandet.

Frivillige organisasjoners kan søke om prosjektstøtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. I 2018 ble det bevilget 19 millioner kroner til slike tiltak.[36]

Mer informasjon 

Det er flere nettsteder med informasjon om negativ sosial kontroll og tvangsekteskap.  Disse er rettet både mot utsatte personer og tjenesteapparatet.

tvangsekteskap.no Informasjon om tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oversikt over aktører på feltet, lover og regler og kunnskap. Veiledning for utsatte personer og ansatte i skolen.

https://www.imdi.no/nora/ For ungdom som lever under press, foreldre, lærere og hjelpeapparatet. Historier fra ungdommens perspektiv, sammen med informasjon om rettigheter, og en oversikt over hvem man kan kontakte hvis man trenger hjelp.

Følgeevaluering viser gode resultater
Rapport fra følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. Rapporten viser bl.a. at gode resultater er oppnådd både på forebyggings- og hjelpesiden. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.

En kunnskapsoppsummering[37] viser at norsk forskning på tvangsekteskap først og fremst har vært opptatt av autoritære familietradisjoner og æreskodekser som knytter familiens ære til kvinnenes seksuelle uskyld. Penger, eiendom, sosioøkonomiske forhold og andre mulige årsaker til at barn og unge blir giftet bort med press og tvang, har i liten grad blitt forsket på. Unge jenter har vært i fokus, mens guttenes og foreldrenes erfaringer ikke har fått tilsvarende oppmerksomhet.[38]

Rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll»[39] kom som et svar på behovet for kunnskap om disse temaene. Samtidig blir kunnskapsbehov dekket gjennom pågående forskning om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse innenfor rammene av Voldsprogrammet (2014-2024). (Oversikt over rapporter fra voldsprogrammet.)

Kunnskapsbehov

Flere rapporter har anbefalt at arbeidet mot tvangsekteskap bør innlemmes i det generelle arbeidet mot vold i nære relasjoner.[40] Forskningen har pekt på at det vil være en styrke både for arbeidet mot vold i nære relasjoner og i det spesifikke arbeidet mot tvangsekteskap. Disse anbefalingene er i liten grad etterfulgt.[41] Det er behov for mer kunnskap om hvordan arbeidet mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap kan «mainstreames».

Vi trenger også mer forskning om hvordan hjelpeapparatet i Norge kan samarbeide for å forebygge negativ sosial kontroll og tvangsekteskap.

Referanseliste

[1] Definisjonen av negativ sosial kontroll er fra Regjeringens Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).  Begrepet erstattet «alvorlige begrensinger av unges frihet», som ble brukt i Handlingsplanen fra 2013-2016.

[2] For eksempel gjennom boka Skamløs (Bile, A., Srour, S., og Herz, N., Gyldendal 2017) og filmen Hva vil folk si? (2017) av Iram Haq

[3] «Retten til å leve et fritt liv» er ett av fire hovedområder i regjeringens integreringsstrategi (2018)

[4] Friberg og Bjørnset (2019) Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Tilgjengelig fra https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/migrasjon-foreldreskap-og-sosial-kontroll (Hentet 24.01.2020).

[5] Op.cit.

[6] Op.cit

[7] Op.cit.

[8] Op.cit.

[9] Op.cit. og  Košuta (2018) Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig: En institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll (Masteroppgave Universitetet i Agder 2018) Tilgjengelig fra http://www.hjelpekilden.no/blogg/av-og-til-kunne-jeg-nske-at-jeg-hadde-en-hijab-a-skylde-pa-eller-noe-som-gjr-meg-synlig (Hentet 24.01.2020). Se også http://www.hjelpekilden.no/.

[10] Friberg og Bjørnset (2019) Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Tilgjengelig fra https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/migrasjon-foreldreskap-og-sosial-kontroll (Hentet 24.01.2020).

[11] Bredal (2011) Mellom makt og avmakt: om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (ISF-rapport 2011:4). Tilgjengelig fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/177457/R_2011_4web.pdf?sequence=3&isAllowed=y  (Hentet 24.01.2020)    

[12] Op.cit

[13] LHBTIQ er forkortelse for Lesbiske, Homofile, Bifil, Transseksuel, Queer.

[14] Eggebø, Stubberud og Karlstrøm (2018) Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge (NF rapport nr.: 9/2018). Tilgjengelig fra http://www.nordlandsforskning.no/publikasjoner/levekar-blant-skeive-med-innvandrerbakgrunn-i-norge-article5613-152.html (Hentet 24.01.2020)

[15] IMDi (2013) På tvers av landegrenser- Arbeid mot tvangsekteskap og kjønsnlemlestelse ved fire norske utenriksstasjoner. Tilgjengelig fra https://www.imdi.no/contentassets/a03ac9a7ce6d4904b4de9ea51fe3db3c/imdi-rapport-2013.-pa-tvers-av-landegrenser--arbeid-mot-tvangsekteskap-og-kjonns-lemlestelse-ved-fire-norske-utenriksstasjoner (Hentet 24.01.2020)

[16] Op.cit. og Lidén, Bredal og Reizel (2014) Transnasjonal oppvekst - Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbak grunn (ISF-rapport 2014:05). Tilgjengelig fra https://www.imdi.no/contentassets/05b9308d1c264e52b98f5e0b9b2c8890/rapport-2014.-transnasjonal-oppvekst--om-lengre-utenlandsopphold-blant-barn-og-unge-med-innvandrerbakgrunn.pdf. (Hentet 24.01.2020)

[17] Oslo Economics (2019)Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (Rapport 2019-30). Tilgjengelig fra https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Oslo-Economics-2019-Etterlatte-barn-i-utlandet.pdf (Hentet 24.01.2020)

[19] Straffeloven § 253. Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-9#§253 (Hentet 24.01.2020)

[21] Bredal og Wærstad (2014) Gift, men ugift: Om utenomrettslige religiøse vigsler (ISF-rapport 2014:06). Tilgjengelig fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2599700/Rapport_2014_6_Allkopi_v3_Ferdig_2.pdf?sequence=1&isAllowed=y (Hentet 24.01.2020)

[23] Justis- og beredskapsdepartementet (2017) Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/handlingsplan_retten-til-a--bestemme-over-eget-liv.pdf (Hentet 24.01.2020)

[24] Op.cit

[25] Fordelt på kategoriene «Mistanke om gjennomført tvangsekteskap» (89 saker), «Frykt for tvangsekteskap» (73 saker) og «Gjennomført tvangsekteskap» (12 saker).

[26] Ved utgangen av 2018 var det totalt 30 minoritetsrådgivere som dekket fem ungdomsskoler, 23 videregående skoler og to veiledningssentre.

[27] Fordelt på kategoriene «Frykt for tvangsekteskp» (19 saker), «Gjennomført tvangsekteskap» (5 saker) og «Frykt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2 saker). Kilde: IMDis årsrapport 2018.

[28] Fordelt på kategoriene «Frykt for tvangsekteskap» (24 saker) og «Gjennomført tvangsekteskap» (5 saker). Kilde: IMDis årsraport 2018.

[29] op.cit Friberg og Bjørnset (2019)

[30] Op.cit Lidén, Bredal og Reizel (2014)

[31] Hafstad og Augusti (2019) Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapport 4/2019.Tilgjengelig frahttps://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf(Hentet 24.01.2020)

[32] Nadim og Orupabo (2014) Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet (ISF-rapport 2014:13). Tilgjengelig fra https://pdfs.semanticscholar.org/10ff/af7b878eba0f849ffade76e5dec0f80741a2.pdf (Hentet 24.01.2020)

[33] Justis- og beredskapsdepartementet (2017) Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). ). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/handlingsplan_retten-til-a--bestemme-over-eget-liv.pdf (Hentet 24.01.2020)

[34] Til sammen 49 minoritetsrådgivere arbeider ved skoler og veiledningssentre i alle landets fylker.

[35] Integreringsrådgiverne arbeider ved fire utenriksstasjoner (i Ankara, Amman, Islamabad og Nairobi) og dekker åtte land

[37] Bråten og Elgvin (2014) Forskningsbasert politikk? – En gjennomgang av forskning på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport: 2014:16). Tilgjengelig fra Tilgjengelig fra https://www.fafo.no/images/pub/2014/20363.pdf (Hentet 24.01.2020)

[38] Op.cit

[39] Friberg og Bjørnset (2019) Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01). Tilgjengelig fra https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/migrasjon-foreldreskap-og-sosial-kontroll (Hentet 24.01.2020).

[40] Bredal og Skjerven (2007) Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Tilgjengelig fra https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Tvangsekteskapssaker_i_hjelpeapparatet_Omfang_og_utfordringer.pdf  (Hentet 24.01.2020)
Steen Johnsen, Lidén og Aarset (2011) Offentlig innsats mot tvangsekteskap: Sluttrapport – evulaering av handlingsplanen mot tvangsekteskap (ISF-rapport 2011:7) https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/177449/R_2011_7_web.pdf?sequence=3&isAllowed=y (Hentet 24.01.2020)

[41] Bråten og Elgvin (2014) Forskningsbasert politikk? – En gjennomgang av forskning på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport: 2014:16). Tilgjengelig fra Tilgjengelig fra https://www.fafo.no/images/pub/2014/20363.pdf (Hentet 24.01.2020)

Fant du det du lette etter?