Avtalt selvbosetting

Denne ordningen går ut på at flyktninger som ikke har fått tildelt en bosettingskommune, finner en bolig selv. Deretter tar de kontakt med IMDi og kommunen boligen er i.

Hvis kommunen godkjenner husleiekontrakten, kan bosettingen skje gjennom en avtale mellom IMDi og kommunen. Flyktninger som blir bosatt på denne måten inngår i antallet flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. De beholder også retten til introduksjonsprogram og alle andre sosiale rettigheter.

Ikke alle kommuner tillater avtalt selvbosetting. IMDi oppfordrer flere kommuner til å tillate dette, fordi det fører til at flere kan bosettes raskere. Kommuner som ønsker å åpne for avtalt selvbosetting, kan ta kontakt med IMDis regionkontor. 

By- og regionforskningsinstituttet NIBR har kartlagt hvordan avtalt selvbosetting praktiseres i kommunene. Dette er deres anbefalinger for kommunenes arbeid med ordningen: 

  • Mer formalisert praksis i kommunene, dette gjennom å utarbeide skriftlige retningslinjer som offentliggjøres. Dette vil gjøre kommunenes praksis mer forutsigbar og konsistent, og mindre personavhengig.
  • Kommuner bør ha ansatte med særlig ansvar for å følge opp avtalt selvbosetting. For mindre kommuner kan det være hensiktsmessig å bygge opp slik kapasitet gjennom interkommunale samarbeid.
  • For å redusere arbeidsbelastningen, kan kommunene fastsette målgrupper for ordningen og sette som vilkår at selvbosatte flyktninger må finne ny bolig selv dersom de ønsker å flytte.
  • Hvis kommunen er behjelpelig med depositum eller betaler tomgangsleie, er det enklere for flyktninger å benytte seg av avtalt selvbosetting.
Kommuner som tillater avtalt selvbosetting
FylkeKommune
Østfold Marker, Sarpsborg
Akershus Bærum, Eidsvoll, Lørenskog, Nannestad, Nesodden, Oppegård, Skedsmo, Ski, Vestby, Ås
Oslo (bydeler) Grorud, Frogner, Nordstrand, Søndre Nordstrand, Østensjø, St. Hanshaugen
Hedmark Elverum, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Tynset
Oppland Gran, Lillehammer, Sel, Vestre Toten, Ringebu
Buskerud Ringerike, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Hemsedal, Lier
Vestfold Larvik, Tønsberg, Sandefjord, Horten, Nøtterøy, Tjøme, Holmestrand, Stokke
Telemark Kragerø
Aust-Agder
Vest-Agder Flekkefjord
Rogaland Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Karmøy, Lund, Klepp, Rennesøy, Sandnes, Sauda, Sola, Stavanger, Strand, Suldal, Time, Tysvær, Vindafjord
Hordaland Askøy, Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Odda, Stord, Ulvik, Voss
Sogn og Fjordane Flora, Førde, Høyanger, Jølster, Sogndal, Stryn, Vågsøy
Møre og Romsdal Eide, Fræna, Giske, Haram, Molde, Sula, Sunndal, Ulstein, Volda, Ørsta 
Sør-Trøndelag Malvik, Melhus, Midtre Gauldal
Nord-Trøndelag Levanger, Meråker, Steinkjer, Verdal, Verran
Nordland Leirfjord, Ballangen, Nesna, Vestvågøy, Bodø, Brønnøy, Fauske, Narvik, Saltdal, Vefsn, Vågan
Troms Bardu, Nordreisa, Harstad, Lenvik, Tromsø
Finnmark Porsanger, Hammerfest, Nordkapp, Vadsø 

Vær oppmerksom på at denne oversikten er veiledende. Den enkelte kommunen har vedtak om hvor mange flyktninger totalt de skal bosette i løpet av året. Derfor kan IMDi ikke garantere at kommunen til enhver tid har ledige plasser til flyktninger som finner bolig på egen hånd.

I tillegg kan kommuner som ikke er med i oversikten være åpne for avtalt selvbosetting.

Den enkelte flyktning som ønsker å finne bolig på egen hånd må selv ta kontakt med kommunen det gjelder for å avklare muligheter.

Bosetting på eget initiativ

Flyktninger som klarer seg selv økonomisk og har et sted å bo, står i utgangspunktet fritt til å bosette seg på eget initiativ, uten avtale med verken IMDi eller kommunen.

Forskjellen på disse og de som bosetter seg selv etter avtale, er at de som bosetter seg på eget initiativ ikke har krav på introduksjonsprogram, men kommunen kan velge å gi dem det. De kan også miste rettigheter til andre ytelser.