Tilsynsinstruks 2026-2028 (Bokmål)
Kommunen skal gjennomføre opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakerne forstår og innen et år, jf. integreringsloven § 33. I forbindelse med innføringen av integreringsloven var vurderingen at det er ønskelig at opplæringen i samfunnskunnskap skal komme tidlig i kvalifiseringsløpet, og dette var bakgrunnen for at denne fristen ble innført.
Opplæring i samfunnskunnskap skal sammen med norskfaget gjøre voksne innvandrere best mulig rustet for hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv. I deltakernes møte med et nytt land er formålet med samfunnskunnskapsfaget å bidra med nødvendig kunnskap om det nye samfunnet de skal være en del av, og på den måten bidra til å skape en felles referanseramme. Samfunnskunnskapsfaget skal bidra til å bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt. Faget skal fremme deltakernes kompetanse i samfunnskritisk tenkning og digital dømmekraft. Slik skal faget være med på å styrke forståelsen for hvordan de kan være aktivt deltakende og kritisk tenkende medborgere i det norske samfunnet, samt hvordan de kan påvirke sitt eget liv og sin egen framtid slik at de kan oppnå stabil tilknytning til arbeidslivet.
I praksis kan tilgang til flerspråklige lærer og en tidsramme som kommunen opplever som stram gjøre det utfordrende å gjennomføre opplæringen innen ett år på et språk deltakeren forstår. I en følgeevaluering fra Oxford Research[1] fremkommer det at «det ikke er uvanlig» at kommunen ikke oppfyller kravet om å gjennomføre opplæringen i samfunnskunnskap innen ett år. Oxford Research viser blant annet til at selv de større kommunene som har de beste rammevilkårene melder «at det kan være utfordrende å gjennomføre opplæringen innen den fastsatte tiden» og «at gjennomføringstiden oppfattes som urealistisk, og at fristen ofte brytes».
Konsekvensen av at deltakerne ikke får tidlig opplæring i samfunnskunnskap, er at denne opplæringen kommer senere i deltakernes kvalifiseringsløp enn ønsket, og at deltakerne ikke får informasjonen denne opplæringen gir allerede i starten av kvalifiseringsløpet sitt. Enkelte kommuner venter med å gi opplæring i samfunnskunnskap til senere for at deltakerne skal få opplæringen på norsk, selv om hen har begrensede norskferdigheter. Opplæringen skal gis på et språk deltakeren forstår da det er sentralt i læreplanen at deltakeren skal være aktiv i en toveisprosess. Deltakeren skal kunne diskutere med andre. Å få tak i andres meninger og stille oppklarende og utdypende spørsmål inngår også. Deltakeren skal videre utvikle ferdigheter til å uttrykke uenighet på en saklig måte og med respekt for andres oppfatninger.
([1] Følgeevaluering av nye læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - Implementering av nye læreplaner (delrapport 2) Oxford Research 2024/3)
Deltemaet «Opplæring i samfunnskunnskap» kan inneholde en rekke ulike undertemaer. Dette tilsynet retter seg særlig mot kommunenes frister og krav til at opplæring skal gis på et språk deltakeren forstår. Tilsynstemaet avgrenses således mot reglene om prøve i samfunnskunnskap og gjennomføringen av opplæringen. Tilsynstemaet avgrenses også mot reglene knyttet til permisjoner og fritak.
Kommunen skal sørge for tilbud om opplæring i samfunnskunnskap for personer i målgruppen jf. § 30. For personer i fulltid videregående opplæring er det imidlertid et unntak, og fylkeskommunen er ansvarlig for opplæringen for denne gruppen jf. § 30 andre ledd. Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som mottar tilbud som kombinerer opplæring på grunnskolenivå og videregående opplæring, dersom fylkeskommunen har hovedansvaret for tilbudet. Dersom ansvaret for tilbudet er delt mellom kommunen og fylkeskommunen på en slik måte at det ikke kan fastslås hvem som har hovedansvaret, skal fylkeskommunen sørge for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, med mindre kommunen og fylkeskommunen avtaler noe annet. For deltakere som får sin opplæring i samfunnskunnskap i regi av fylkeskommunen gjelder ikke kravene etter integreringsloven, da opplæringen reguleres av opplæringsloven (Prop. 89 L 2019-2020 punkt 10.2.4). Denne gruppen vil følgelig ikke omfattes av tilsynstemaet.
Opplæring i samfunnskunnskap er en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet, jf. integreringsloven § 14 a første ledd bokstav c, og en rett og plikt for andre innvandrere som omfattes av målgruppen, jf. § 26. Innvandrere med arbeids- eller utdanningsopphold og deres familiemedlemmer har en plikt, men ikke en rett, til å gjennomføre opplæring i samfunnskunnskap, jf. § 27.
Opplæringen i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år fra og med den datoen deltakeren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon. I vedtaket om opplæring vil kommunen oppgi en konkret oppstartsdato for opplæringen. Det er denne datoen som skal legges til grunn som «den datoen deltakeren fikk tilbud om oppstart av opplæringen», og som er utgangspunktet for fristberegningen. Opplæringen i samfunnskunnskap skal videre tilpasses den enkelte deltaker, og gis på et språk vedkommende forstår.
For deltakere i introduksjonsprogram skal omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap fremgå av integreringsplanen, jf. § 15 tredje ledd. For denne gruppen skal kommunen treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program fastsettes, jf. integreringsloven § 12. Kommunen skal utarbeide integreringsplanen samtidig som det treffes vedtak om introduksjonsprogram etter § 12, jf. § 15 første ledd.
Kommunen skal gi deltakeren som kun skal ha opplæring i norsk og samfunnskunnskap tilbud om opplæring i samfunnskunnskap så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir fremsatt jf. § 30 tredje ledd. For disse skal det utarbeides en norskplan, jf. § 34. Planen skal inneholde en angivelse av omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap, jf. § 15 tredje ledd jf. § 34. Norskplanen skal utarbeides samtidig som det treffes vedtak om opplæring etter § 30, jf. § 34.
En viktig del av innvandreres integrering i det norske samfunnet er kjennskap til og kompetanse i norsk språk og samfunnskunnskap. Opplæring i samfunnskunnskap er en ordning med en egen læreplan, krav til varighet og omfang og en egen prøve. Faget samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal sammen med norskfaget gjøre voksne innvandrere best mulig rustet for hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv. I deltakernes møte med et nytt land er formålet med samfunnskunnskapsfaget å bidra med nødvendig kunnskap om det nye samfunnet de skal være en del av, og på den måten bidra til å skape en felles referanseramme. Samfunnskunnskapsfaget skal bidra til å bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt. Faget skal fremme deltakernes kompetanse i samfunnskritisk tenkning og digital dømmekraft. Slik skal faget være med på å styrke forståelsen for hvordan deltakerne kan være aktivt deltakende og kritisk tenkende medborgere i det norske samfunnet, samt hvordan de kan påvirke sitt eget liv og sin egen framtid.
Opplæringen i samfunnskunnskap er en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet jf. integreringsloven § 14 a første ledd bokstav c, og en rett og plikt for andre innvandrere som omfattes av målgruppen, jf. § 26. Innvandrere med arbeids- eller utdanningsopphold og deres familiemedlemmer har en plikt, men ikke en rett, til å gjennomføre opplæring i samfunnskunnskap jf. § 27. Dette betyr at de må betale for opplæringen selv, men integreringslovens krav til gjennomføringen av opplæringen gjelder tilsvarende også for denne gruppen. Reglene om målgruppen for opplæring i samfunnskunnskap stiller ikke et krav om at personer i målgruppen må være bosatt, og omfatter således også beboere på mottak som har fått innvilget opphold i Norge på et av de aktuelle oppholdsgrunnlagene. Det er mulig for personer i målgruppen å søke om fritak fra både opplæring og prøver i samfunnskunnskap.
Tilsynstemaet er et deltema under hovedtemaet Deltakerens integreringsplan – veien til et tilpasset og målrettet introduksjonsprogram. Kravene til opplæringen i samfunnskunnskap er imidlertid de samme for deltakere som får sin opplæring som en del av sitt introduksjonsprogram og for deltakere som kun deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det vil være lite gunstig å gjennomføre et tilsyn av kommunens oppfyllelse av opplæring i samfunnskunnskap som skiller mellom de ulike gruppene ordningen omfatter. I de aller fleste tilfeller vil disse gruppene få opplæring samlet. Under tilsynet vil det være nødvendig for statsforvalterne å vurdere kommunens praksis knyttet til opplæring i samfunnskunnskap som en helhet, og ikke basert på gruppetilhørighet. Ved å skille på målgruppene i tilsynet kan det også sende et uheldig signal om at deltakere som får sin opplæring som en del av introduksjonsprogrammet har en sterkere rett en deltakere som ikke går i introduksjonsprogram. Tilsynstemaet vil på bakgrunn av dette omfatte alle som får opplæring i samfunnskunnskap etter integreringslovens regler.
Personer i målgruppen skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Innholdet i opplæringen følger av forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
De nærmere kravene til gjennomføringen av opplæring i samfunnskunnskap er angitt i integreringsloven § 33. Opplæringen i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år fra og med den datoen deltakeren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon. Opplæringen i samfunnskunnskap skal videre tilpasses den enkelte deltaker, og gis på et språk vedkommende forstår. Deres medbrakte kompetanse og erfaringer, ulik kulturell bakgrunn og flerspråklige ressurser skal anerkjennes og danne grunnlag for opplæringen jf. forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere punkt 1.1.
Kommunen skal gi deltakeren tilbud om opplæring i samfunnskunnskap så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir fremsatt jf. § 30 tredje ledd.
Opplæring i samfunnskunnskap skal gjennomføres på et språk deltakeren forstår jf. § 33. For mange deltakere vil dette være morsmålet eller et annet språk vedkommende har lært før ankomst til Norge. I noen tilfeller vil en person beherske et språk muntlig, men ikke skriftlig. Det er derfor viktig at kommunen er oppmerksom på hvordan opplæringen kan gjennomføres på en måte som reelt sett setter deltakeren i stand til å delta i opplæringen. Videre vil deltakere som benytter tegnspråk ha rett til opplæringen i samfunnskunnskap på norsk tegnspråk eller et annet tegnspråk deltakeren behersker.
Hverken integreringsloven eller lovens forarbeider gir tydelige føringer for hvordan kommunen skal praktisere sitt skjønn når det gjelder hvilket språk deltakeren kan sies å forstå. Kravet kan imidlertid sees i sammenheng med kommunens generelle veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og plikten til å opplyse saken etter forvaltningsloven § 17. Både veiledningsplikten og utredningsplikten vil være viktige når kommunen utreder hvilket språk deltakeren skal ha opplæring på. Kommunen må blant annet opplyse deltakeren om at de har rett til opplæring på et språk de forstår. Dersom deltakeren behersker flere språk, må kommunen vurdere hvilket språk som er mest hensiktsmessig. Vurderingen kan gjerne gjøres i samarbeid med deltakeren.
Opplæringen i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år fra og med den datoen deltakeren har fått tilbud om oppstart av opplæringen. I vedtaket om opplæring vil kommunen oppgi en konkret oppstartsdato for opplæringen. Denne datoen skal legges til grunn som «den datoen deltakeren fikk tilbud om oppstart av opplæringen», og som er utgangspunktet for fristberegningen. Det «er den første tilbudte oppstartsdatoen som er avgjørende for fristen», så hvis kommunen senere endrer dato for oppstart så må den første datoen for oppstart legges til grunn. Se Prop.73 L (2022–2023) punkt 4.4.
Hvis deltakeren har perioder med godkjent permisjon, utvider dette fristen. Dette betyr at kommunen må sørge for at opplæring i samfunnskunnskap skjer tidlig i kvalifiseringsløpet, slik at deltakeren har en reell mulighet til å få gjennomført opplæringen før fristen utløper.
For deltakere som har opplæring i samfunnskunnskap som en del av sitt introduksjonsprogram
For deltakere i introduksjonsprogram skal omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap fremgå av integreringsplanen, jf. § 15 tredje ledd.
For deltakere i introduksjonsprogram skal kommunen treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program fastsettes, jf. integreringsloven § 12.
Kommunen skal utarbeide integreringsplanen samtidig som det treffes vedtak om introduksjonsprogram etter § 12, jf. § 15 første ledd. At utarbeidelsen av integreringsplanen skal skje samtidig det treffes vedtak om introduksjonsprogram, krever ikke nødvendigvis at de er formelt ferdigstilte samme dag. Det sentrale er at det er en tydelig sammenheng mellom de to vedtakene, og at de er truffet nært i tid.
For deltakere i opplæring i samfunnskunnskap som ikke går i introduksjonsprogram
For personer som kun får opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal det utarbeides en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. § 34. Denne planen kalles for norskplan. Kommunen skal gi tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir fremsatt, jf. integreringsloven § 30 tredje ledd. Minimumsinnholdet i planen skal følge de samme kravene som gjelder for integreringsplanen etter § 15 tredje ledd. Dette innebærer at planen skal inneholde en angivelse av omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap.
Kommunen skal utarbeide en norskplan samtidig som det treffes vedtak om opplæring etter § 30, jf. § 34.