Veileder til tolkeloven og tolkeforskriften
Nasjonalt tolkeregister er et offentlig innsynsregister over kvalifiserte tolker i Norge og forvaltes av IMDi.
Reglene om Nasjonalt tolkeregister lå tidligere i integreringsloven § 45. Bestemmelsen er opphevet og erstattet av tolkeloven § 17.
IMDi kan innhente personopplysninger om tolker fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Det følger av tolkeloven § 17 andre ledd første punktum.
IMDi kan videre behandle opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret, ifølge andre ledd andre punktum. Opplysninger om etnisk opprinnelse er en særlig kategori personopplysninger ifølge personvernforordningen. Språk kan i visse tilfeller indikere etnisk opprinnelse, og det er grunnen til at det er gitt en særlig hjemmel for å behandle slike opplysninger.
Det er tillatt å gjøre opplysninger i registeret tilgjengelige for offentligheten, ifølge andre ledd tredje punktum. Dette gjelder kun opplysninger som ikke er taushetsbelagt. Opplysninger om for eksempel fødsels- og personnummer vil ikke bli offentliggjort, selv om de ikke er taushetsbelagt.
Vedtak om oppføring i Nasjonalt tolkeregisteret regnes som enkeltvedtak, ifølge § 17 tredje ledd. Dermed gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak for slike vedtak.
Legaldefinisjonen av en kvalifisert tolk etter tolkeloven § 7 tredje ledd er at det er en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, i henhold til tolkeloven § 17. Det er altså ikke et krav at tolken faktisk står i registret.
De formelle kravene for å bli oppført i registeret finner vi i tolkeforskriften kapittel 3, §§ 9 til 15.
Tolkene i registeret er inndelt i fem kategorier i samsvar med forskriftens § 11. Tolkene i kategori A er de høyest kvalifiserte.
Kategori A: statsautorisasjon i tolking og bachelorgrad i tolking
Kategori B: (i) bachelorgrad i tolking eller (ii) statsautorisasjon og grunnemne i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng)
Kategori C: statsautorisasjon i tolking
Kategori D: grunnemne i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng)
Kategori E: (i) tospråktest og kurs i tolkens ansvarsområde eller (ii) statsautorisert translatør og kurs i tolkens ansvarsområde eller (iii) fagoversetter og kurs i tolkens ansvarsområde.
Etter tolkeforskriften § 13 kan Nasjonalt tolkeregister inneholde følgende opplysninger om hver enkelt tolk:
Listen er uttømmende, og IMDi har ikke hjemmel til å registrere andre opplysninger enn disse i registeret. Opplysningene som er nevnt i bokstav d, skal ikke gjøres tilgjengelig for offentligheten. Opplysningene nevnt i bokstav e kan gjøres tilgjengelig for offentligheten etter samtykke fra tolken.
Etter tolkeforskriften § 14 plikter tolken å oppgi korrekte opplysninger til IMDi når hen blir oppført i Nasjonalt tolkeregister. Tolken skal også sørge for at alle opplysningene om hen i registeret er korrekte, og har selv ansvar for å kontakte IMDi dersom opplysningene er feil.
Ettersom IMDi er behandlingsansvarlig for Nasjonalt tolkeregister etter tolkeloven § 17, skal direktoratet slette opplysninger om den enkelte tolk dersom det ikke lenger er nødvendig å ha dem i registeret, jf. tolkeforskriften § 15.
IMDi er bevillingsmyndighet for statsautorisasjonsordningen for tolker jf. tolkeloven § 18 første ledd. Dette vil si at direktoratet har myndighet til å gi og kalle tilbake bevilling som statsautorisert tolk.
For å få bevilling som statsautorisert tolk må tolken være myndig (det vil si over 18 år og ikke helt eller delvis fratatt den rettslige handleevnen, jf. vergemålsloven § 2 tredje ledd) og ha bestått autorisasjonsprøven i tolking.
Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert tolk. Det er bare tillatt å bruke tittelen om tolking i den språkkombinasjonen bevillingen gjelder for. Tittelen er beskyttet. Det betyr at hvis noen kaller seg statsautorisert tolk uten å ha fått autorisasjonsbevilling fra IMDi, kan de bli straffet. Den som utøver et yrke eller en virksomhet uten å ha en nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon, eller uriktig utgir seg for å ha dette, kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder, ifølge straffeloven § 167.
Alle kan varsle IMDi om tolker som de mener bryter reglene etter tolkeloven §§ 14 til 16. Terskelen for å varsle skal være lav, og personer som ikke behersker norsk, kan få legge fram varselet på det skriftspråket de selv foretrekker. Personer som ikke behersker noe skriftspråk, kan kontakte IMDi og gjøre avtale om å gi varselet muntlig på et språk de behersker.
Forhold som kan være brudd på krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet, kan også aktualiseres i en klagesak hos sektormyndighet. Det vil være den aktuelle sektormyndigheten som har myndighet i klagesaken i henhold til sektorlovgivningen og eventuelt andre regler i forvaltningsloven. Det vil i slike tilfeller være parallelle saker hvor IMDi behandler varselet om brudd på god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet etter reglene i tolkeloven med forskrift. Det aktuelle forvaltningsorganet vil behandle klagesaken med grunnlag i det aktuelle regelverket.
IMDi tar imot alle varsler om tolker. Det er bare varsler om statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, som blir vurdert. Det henger sammen med at reaksjonsmulighetene i §§ 20 og 21 er begrenset til statsautoriserte tolker og tolker som står i Nasjonalt tolkeregister.
Det IMDi vurderer i varslene, er om tolken har brutt reglene om god tolkeskikk etter § 14, reglene om taushetsplikt etter § 15 eller habilitetsreglene etter § 16. Dersom IMDI vurderer at noen av reglene er brutt, blir varselet tatt opp i IMDis partssammensatte utvalg, se nærmere omtale nedenfor.
Når IMDi vurderer et varsel, kan de få behov for flere opplysninger for å kunne belyse omstendighetene rundt varselet. I så fall kan IMDi kreve at offentlige organer, uten hinder av taushetsplikt, gir dem de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tolken har brutt reglene i §§ 14 til 16. IMDi kan bare innhente opplysninger som er nødvendige for å vurdere det konkrete varselet. Hvis en annen lov begrenser innsynsretten i bestemte opplysninger for et tilsynsorgan, gjelder den samme begrensningen for innsynsretten til IMDi.
For å ivareta tilliten og legitimiteten til varslingsordningen, og for at ordningen skal fungere etter sin hensikt, har IMDi opprettet et utvalg som gir råd når IMDi vurderer varsler etter § 19 og bruk av reaksjoner etter § 21. Medlemmene i utvalget har forskjellige funksjoner på tolkefeltet. Utvalgets arbeid skal bidra til å sikre at tolking i norsk offentlig sektor holder en høy faglig og etisk standard.
Dersom IMDi mottar et varsel om en tolk som ikke er statsautorisert eller er oppført i Nasjonalt tolkeregister, har ikke IMDi noen reaksjonsmuligheter overfor tolken. Dette er det viktig at offentlige organer er klar over. Offentlige organer bør forsøke å unngå at en slik situasjon oppstår, ved å tildele tolkeoppdragene sine til tolker som står i Nasjonalt tolkeregister og/eller er statsautorisert.
Når en tolk med bevilling som statsautorisert tolk ikke lenger er myndig etter norsk lov (dvs. at tolken ikke lenger oppfyller kravene etter § 18 første ledd), skal IMDi kalle tilbake bevillingen. Det vil skje dersom tolken helt eller delvis blir fratatt den rettslige handleevnen, jf. vergemålsloven § 2 tredje ledd.
Dersom en tolk ikke overholder kravene til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet etter tolkeloven §§ 14 til 16, kan IMDi vurdere å kalle tilbake bevillingen. Om bevillingen faktisk blir kalt tilbake, kommer blant annet an på hvor alvorlige brudd det er snakk om, og hvor ofte de har skjedd. Det er ikke en forutsetning at IMDi har mottatt et varsel om tolken.
Tolken kan miste bevillingen midlertidig mens IMDi behandler saken.
Når en bevilling som statsautorisert tolk blir kalt tilbake, regnes det som et enkeltvedtak. Dermed gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Det betyr blant annet at vedtaket skal begrunnes, og at tolken har rett til å klage.
Paragraf 21 gir IMDI adgang til å gi advarsler eller utestenge tolker fra Nasjonalt tolkeregister midlertidig for den tiden det tar å behandle saken, for en begrenset periode eller for alltid.
I forlengelsen av at IMDi har fått myndighet til å vurdere varsler om tolker i henhold til tolkeloven § 19, har direktoratet også fått myndighet til å gi disse reaksjonene overfor tolker som bryter reglene i §§ 14-16. IMDI må imidlertid ikke ha mottatt et varsel for å kunne gi advarsel eller utestengelse. IMDi kan også gi reaksjonene overfor en tolk på eget initiativ.
Dersom IMDi mottar varsel om en tolk som ikke er statsautorisert eller oppført i registeret, har ikke IMDi noen reaksjonsmuligheter overfor vedkommende.
En tolk som har begått et mindre alvorlig regelbrudd, får som regel en advarsel. Hensikten med advarselen er å få tolken til å følge reglene i lov og forskrift bedre i framtidige tolkeoppdrag. Advarselen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse. Begrunnelsen skal kunne etterprøves, og den skal forklare hvorfor tolken har fått advarselen.
En advarsel regnes ikke som et enkeltvedtak, så tolken kan ikke klage på den. Dette henger sammen med at advarsler gjelder mindre alvorlige forhold og er mindre inngripende for tolkene enn å bli utestengt fra Nasjonalt tolkeregister.
Dersom en tolk har fått minst tre advarsler i løpet av de siste fem årene, kan IMDi vedta å utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister, enten i en begrenset periode eller for alltid. IMDi kan altså ikke ta hensyn til advarsler som mer enn fem år gamle. Hensikten med det er å unngå at advarsler skal følge tolken for alltid, og gi tolken mulighet til å legge bak seg gamle feil.
Hvis en tolk har mottatt minst tre advarsler i løpet av de siste årene, eller har begått et vesentlig brudd på noen av reglene i §§ 14-16, kan IMDi vedta å utestenge tolken fra tolkeregisteret i en begrenset periode eller for alltid.
Det er adgang til å utestenge tolken fra registeret ved vesentlige brudd på kravene, selv om tolken ikke har fått noen advarsler tidligere. Et vesentlig brudd kan for eksempel være et grovt eller forsettlig brudd på taushetsplikten.
IMDi vil vurdere konkret om det er nok å utestenge tolken i en begrenset periode, og hvor lang denne perioden i så fall skal være. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på hva slags brudd det dreier seg om, hvor mange brudd det er, og om de har skjedd i løpet av en lengre eller kortere periode.
Å utestenge en tolk for alltid er bare aktuelt ved svært graverende regelbrudd, for eksempel ved grove brudd på taushetsplikten og forsettlige brudd på kravene til habilitet og god tolkeskikk.
En tolk kan også bli utestengt fra Nasjonalt tolkeregister inntil saken er endelig avgjort, jf. § 21 tredje ledd. Dette er bare aktuelt dersom tolken har fått minst tre advarsler, eller dersom bruddene er så grove at det er aktuelt å utestenge tolken fra registeret.
Både det å bli utestengt fra Nasjonalt tolkeregister og det å miste statsautorisasjonen sin er inngripende for de tolkene det gjelder. For å ivareta tolkenes rettssikkerhet regnes vedtak om tilbakekall av statsautorisasjon og utestenging fra Nasjonalt tolkeregister som enkeltvedtak, jf. § 20 tredje ledd og § 21 fjerde ledd. Dette innebærer at forvaltningslovens regler om saksbehandlingen for enkeltvedtak og retten til å klage gjelder.
Paragrafen 22 åpner for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, gjennom en forskrift, kan etablere en klagenemnd for behandling av klager på vedtak om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk (vedtak etter tolkeloven § 20) og om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister (vedtak etter § 21). Det er foreløpig ikke etablert en slik klagenemnd.
Klager på vedtak etter tolkeloven blir behandlet av IMDi som førsteinstans og Arbeids– og inkluderingsdepartementet som klageinstans.