Når tallene sier lite om virkelighetsbildet

«Når tallene sier lite om virkelighetsbildet» er skrevet av Fafo på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ifølge forskerne mangler det en overordnet oversikt over alt arbeidet som gjøres på fagfeltet, og de resultatene som oppnås. 

Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold gjøres av de særskilte tjenestene. Det er en samlebetegnelse på flere tjenester i forskjellige statlige virksomheter (se nærmere beskrivelse i faktarammen nederst på sida). 

Mangler helhetlig statistikk 

I rapporten heter det at:  

«Tjenestene arbeider tett på mennesker i sårbare situasjoner, ofte i komplekse saker som krever høy faglig kompetanse, tid, tillit og koordinering på tvers av sektorer. Samtidig har både tidligere forskning og tjenestene selv pekt på at dagens systemer for registrering og rapportering i begrenset grad gjenspeiler innholdet i dette arbeidet – og forteller lite om hvilke resultater innsatsen bidrar til». 

Det pekes blant annet på at det forebyggende arbeidet, tillitsbygging og arbeidet med å skape gode relasjoner til dem som trenger hjelp og støtte, i liten grad blir dokumentert. 

Samtidig opererer de forskjellige tjenestene med statistikk over eget arbeid, uten at sakene blir samlet til én nasjonal oversikt. Det betyr at en og samme sak kan være registrert hos flere av de særskilte tjenestene.  

Anbefaler fire forbedringer 

Forskerne har kommet fram til følgende råd for det videre arbeidet: 

1. Det er behov for bedre innrapportering: standardisering, klarere retningslinjer for registrering og mer enhetlig registreringspraksis.
2. Det trengs tydeligere statistikk som eksempelvis skiller klarere mellom engangshenvendelser og mer omfattende oppfølging.
3. For å kunne si noe om resultater som følge av individuell oppfølging, trengs det informasjon om hva som skjer under behandlingen av en sak. Det anbefales å dokumentere varighet, endringer i vurderinger underveis og hvordan henvendelser avsluttes.
4. Mer av det forebyggende arbeidet bør rapporteres, særlig kompetansehevende tiltak og samarbeid med andre tjenester. Det gir oversikt over omfang og aktiviteter, hvilke målgrupper som deltar, hvordan samarbeidet foregår, og hvordan disse aktivitetene vurderes av de som får hjelp og støtte.