Når tallene sier lite om virkelighetsbildet

Publisert

Mai 2026

Publisert: 06. mai 2026

Når tallene sier lite om virkelighetsbildet

Vi trenger bedre rapportering og mer kunnskap om resultatene av arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, ifølge en ny forskningsrapport.

«Når tallene sier lite om virkelighetsbildet» er skrevet av Fafo på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ifølge forskerne mangler det en overordnet oversikt over alt arbeidet som gjøres på fagfeltet, og de resultatene som oppnås. 

Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold gjøres av de særskilte tjenestene. Det er en samlebetegnelse på flere tjenester i forskjellige statlige virksomheter (se nærmere beskrivelse i faktarammen nederst på sida). 

Mangler helhetlig statistikk 

I rapporten heter det at:  

«Tjenestene arbeider tett på mennesker i sårbare situasjoner, ofte i komplekse saker som krever høy faglig kompetanse, tid, tillit og koordinering på tvers av sektorer. Samtidig har både tidligere forskning og tjenestene selv pekt på at dagens systemer for registrering og rapportering i begrenset grad gjenspeiler innholdet i dette arbeidet – og forteller lite om hvilke resultater innsatsen bidrar til». 

Det pekes blant annet på at det forebyggende arbeidet, tillitsbygging og arbeidet med å skape gode relasjoner til dem som trenger hjelp og støtte, i liten grad blir dokumentert. 

Samtidig opererer de forskjellige tjenestene med statistikk over eget arbeid, uten at sakene blir samlet til én nasjonal oversikt. Det betyr at en og samme sak kan være registrert hos flere av de særskilte tjenestene.  

Anbefaler fire forbedringer 

Forskerne har kommet fram til følgende råd for det videre arbeidet: 

  1. Det er behov for bedre innrapportering: standardisering, klarere retningslinjer for registrering og mer enhetlig registreringspraksis.
  2. Det trengs tydeligere statistikk som eksempelvis skiller klarere mellom engangshenvendelser og mer omfattende oppfølging.
  3. For å kunne si noe om resultater som følge av individuell oppfølging, trengs det informasjon om hva som skjer under behandlingen av en sak. Det anbefales å dokumentere varighet, endringer i vurderinger underveis og hvordan henvendelser avsluttes.
  4. Mer av det forebyggende arbeidet bør rapporteres, særlig kompetansehevende tiltak og samarbeid med andre tjenester. Det gir oversikt over omfang og aktiviteter, hvilke målgrupper som deltar, hvordan samarbeidet foregår, og hvordan disse aktivitetene vurderes av de som får hjelp og støtte. 

Dette er de «særskilte tjenestene» 

«De særskilte tjenestene» er en samlebetegnelse. Den inkluderer tjenester i flere statlige virksomheter. Målet er å redusere negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Flere jobber også med temaer som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og ufrivillige utenlandsopphold.  
(Ufrivillig utenlandsopphold er når noen blir holdt igjen i utlandet mot sin vilje – for eksempel hos slektninger i landet foreldrene kommer fra).  

Tjenestene arbeider tett på mennesker i sårbare situasjoner, ofte i komplekse saker som krever høy faglig kompetanse, tid med ungdommene og at en oppnår deres tillit. Arbeidet krever også koordinering på tvers av sektorer, for eksempel involvering fra både skole, barnevern, og politi. 

De særskilte tjenestene omfatter følgende:  

Mangfoldsrådgiverne  

De jobber på nær 70 skoler og voksenopplæringssentre i Norge. Disse har sin daglige arbeidsplass på skolene, men er ansatte i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 

Spesialutsendingene for integreringssaker 

Jobber ved fire norske ambassader i Islamabad (Pakistan), Amman (Jordan), Ankara (Tyrkia) og Nairobi (Kenya).  
De gir råd, veiledning og bistand i saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. 

IMDis fagteam 

Har som oppgave å styrke kunnskapen på skoler og voksenopplæringssentre som ikke har mangfoldsrådgivere. 

Kompetanseteamet 

Kompetanseteamet består av 14 representanter fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Helsedirektoratet (Hdir), Utdanningsdirektoratet (Udir) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bufdir har en koordinerende rolle i Kompetanseteamet.  

Teamet gir råd, veiledning og kompetanseheving til offentlige tjenester og frivillige organisasjoner som møter utsatte barn og voksne i sitt arbeid.