5. Hvordan følge opp kartleggingen?

I etterkant av kartleggingen er det viktig å håndtere funnene på en grundig og respektfull måte. I arbeidet med tolkning og analyse bør dere: 

• Vurdere funnene objektivt. Ta folks opplevelser på alvor, men husk at kartleggingen fanger opp subjektive opplevelser – ikke nødvendigvis objektive sannheter. Vær tydelige på hva resultatene sier noe om – og hva de ikke kan si noe om. 
• Sette resultatene inn i en kontekst. Sammenlign funnene med annen relevant forskning og tidligere undersøkelser som har behandlet lignende temaer. 
• Fremstill resultatene presist. Dette er viktig for at under¬søkelsen skal gi et så troverdig bilde av opplevd rasisme og diskriminering som mulig.  
• Vurder hva som ligger bak opplevelsene. Handler det om uttalte negative og rasistiske holdninger, manglende kulturforståelse og -sensitivitet eller mangel på bevissthet og kunnskap? Hva sier dataene om hvem som oftest «utøver» rasisme og diskriminering?  Og hva er det kommunen – eller andre relevante aktører – kan påvirke – og hvordan? Dette vil være nyttig i arbeidet med tiltaksutvikling 

Tips:

Likestillings- og diskrimineringsforbundet (LDO) tilbyr gratis veiledning om rasisme og diskriminering. Kommuner kan benytte seg av dette hvis de ønsker veiledning rundt hvorda de skal tolke funnene fra en kartlegging eller hvordan de bør følge opp resultatene i form av tiltak.

 

 

Dere bør sikre gode koblinger mellom kartleggingen og utviklingen av mål, planer og tiltak. Det kan man oppnå ved å planlegge kartleggingen med tanke på senere tiltaksutvikling og handling og ved at alle relevante initiativer i kommunen bygger på kartleggings­arbeidet. Arbeidet med tiltak må også ses i sammenheng med kommunens overordnede oppgaver for å sikre at tiltakene bidrar til økt likestilling og reflekterer mangfoldet og behovene i befolkningen.

I arbeidet med å utvikle tiltak er det viktig å identifisere hvilke utfordringer dere ønsker å fokusere på. Det er lurt å vurdere:

• Hvor utfordringen er størst. Er det noen samfunnsområder der mange opplever rasisme og diskriminering?
• Hvor konsekvensene av å ikke iverksette tiltak vil være størst. Dette omfatter både konsekvenser for den enkelte som utsettes, og for lokalsamfunnet mer generelt.
• Hvor kommunen har størst mulighet til å påvirke og gjøre en forskjell. Hvilke utfordringer er det kommunen har reell mulighet til å løse?

Prosessen med å utvikle tiltak består av flere steg. Først må kommunen sette klare mål basert på funnene i kartleggingen. Disse målene bør knyttes til kommunens overordnede målsettinger og forankres hos både de ansatte og ledelsen. Det vil være en fordel å koble oppfølgingsarbeidet til kommunens ordinære styringsprosesser, som for eksempel økonomiplan, budsjett, planstrategi, relevante temaplaner og kommunens arbeidsgiverstrategi. Dersom kommunen ikke har målsettinger på likestillingsfeltet, bør dere vurdere å oppdatere planer eller strategier.

Neste steg er å konkretisere tiltak som skal bidra til å nå målene. Innspill til tiltak kan komme fra kartleggingsarbeidet, ved å be deltakerne om forslag til hva kommunen kan gjøre i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Workshops eller dialogmøter med innvandrerbefolkningen og relevante sivilsamfunnsorganisasjoner kan også bidra med ideer til gode tiltak. Tiltakene bør være konkrete, slik at dere kan vurdere om de har blitt gjennomført.

Deretter lager kommunen en detaljert plan for iverksetting og gjennomføringen av tiltak. Planen bør inneholde tidsfrister, tydeliggjøre ansvar og være realistisk i omfang.

I arbeidet med å utvikle mål, strategier og tiltak kan det være en god idé å se til nasjonale handlingsplaner på feltet (se kapittel 1) og til gode eksempler fra andre kommuner. Andre kommuner kan for eksempel ha utarbeidet handlingsplaner mot rasisme og diskriminering. Dersom kommunen ikke ønsker å utarbeide en egen handlingsplan på feltet, kan det likevel være aktuelt å inkludere enkelte tiltak som adresserer disse utfordringen i annet planverk, for eksempel på områder som folkehelse, likestilling eller arbeidsmiljø og HMS.

Kartleggingen og de påfølgende trinnene bør sees som en sammenhengende prosess. Målet er at kartleggingen skal være anvendbar ved å identifisere problemområder og foreslå tiltak basert på resultatene, i tråd med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 24.

Eksempler på lokale handlingsplaner mot rasisme og diskriminering:

• Arendal kommune: Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2021-2025)
• Bydel Grünerløkka: Handlingsplan for en bydel fri fra rasisme, vold og diskriminering (2021-2024)
• Bydel Sagene: Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2022-2025)
• Bergen kommune: Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer
• Oslo kommune: Ord betyr noe. Handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger (2020-2023)

Andre nyttige ressurser:

• Proba (2023): Kartlegging av lokale handlingsplaner og tiltak mot rasisme og diskriminering
• NKVTS (2022): Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner
• IMDI: «Lær fra andre»

Etter iverksetting og gjennomføring av tiltak bør kommunen evaluere resultatene av tiltakene for å vurdere om de har hatt ønsket effekt. Prosessen med kartlegging, utvikling og iverksetting av tiltak og evaluering kan skisseres slik:

Denne syklusen samsvarer med Bufdirs anbefalte arbeidsmetode for aktivitets- og redegjørelsesplikten. Ved å legge opp til en slik syklus vil dere ha et godt utgangspunkt for å redegjøre for arbeidet kommunen gjør på området, jfr. kommunens redegjørelsesplikt som offentlig myndighet etter likestillings og diskrimineringsloven § 24.

Det kan være lurt å plassere ansvaret for kartlegging og oppfølging av kartleggingen i konkrete avdelinger/roller i kommunen. Dette kan sikre kontinuitet og bidrar til kompetanseoppbygging – noe som igjen kan føre til at påfølgende kartlegginger går raskere og kan gjennomføres med høy kvalitet.