Lær fra andre

Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral (HNF) i Oslo tok utgangspunkt i eksiterende nettverk for å informere når pandemien kom. De benytter alle arrangementer på senteret og i nærmiljøet til å spre budskap fra myndighetene.

Lørenskog kommune har laget et informasjonshefte for å forberede innvandrere til praksis på skole, skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS).

Lørenskog kommune har laga ei rutinehandbok for innvandrarar om kvalifisering til fagbrev på arbeidsplassen. Rutinane er laga slik at fleire kan delta i opplæring som fører til formell kompetanse og dermed høve til varig tilknyting til arbeidslivet.

Den frivillige organisasjonen “Grønland foreldre og barn gruppe” har fått støtte av IMDI for å jobbe med koronarelatert informasjon i lokalmiljøet. Vanligvis jobber de med fritidsaktiviteter for barn og unge, men utvidet arbeidet når pandemien kom.

Norsk Folkehjelp Bodø endret språkkafeen til såkalte walk & talk-møter da koronapandemien kom. Ved å kombinere det å bli kjent i nærområdet med viktig informasjon om koronapandemien, kunne norsktreningen fortsette utendørs.

Budskapet i kampanjefilmen om Fareshta Shaheed fra Afganistan er tydelig. I DNT og i naturen er alle velkomne. På tur får folk naturopplevelser, samtaler, mestringsfølelse, nettverk og en opplevelse av å høre til.

Redd Barna har rekruttert frivillige til å gjøre aktiviteter sammen med nylig bosatte flyktningfamilier. Sammen finner de frivillige og familiene på hyggelige aktiviteter som å gå på tur, dra til lekeplassen, lage mat, besøke biblioteket, bowle etc.

Å vite kva rettar ein har i Noreg, er ein føresetnad for å hevde sin rett på lik linje med andre. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og jussambassadørane deira styrkar den juridiske kompetansen hos polske og thailandske kvinner.

Språkvenn er Norske Kvinners Sanitetsforenings viktigste tiltak for å fremme integrering. I lokalforeninger over hele landet møtes kvinner for å snakke norsk sammen, og utveksle erfaringer og kunnskap om helse, barneoppdragelse og andre temaer.

Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har laget informasjonsmateriell om korona, tilpasset den eldre delen av innvandrerbefolkningen.

Frogn kommune har laget en oversikt over innbyggernes språk og hvem som trenger særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å nå ut til alle innvandrere.

Caritas Norge har fått med statsministeren til å lage en film med nøkkelinformasjon om korona. Caritas har laget versjoner på norsk, polsk og spansk. Filmene er tekstet på flere språk og delt på Facebook.

Drammen Sanitetsforening har rekruttert flerspråklige innvandrerkvinner for å informere om smittevern og helsemyndighetenes koronatiltak.

Halden frivilligsentral har spredt korona-informasjon i ulike innvandrermiljøer via lokale smittevernambassadører.

Norske Kvinners Sanitetsforening har laget filmsnutter med korona-informasjon på ulike språk. Filmene viser steg-for-steg hva man skal gjøre fra mistanke om koronasmitte til når man får svar på prøven, i tillegg til annen informasjon om smittevern.

Flyktning- og innvandrertjenesten i Lørenskog kommune har utviklet et digitalt, arbeidsrettet undervisningsopplegg som et alternativ til praksis under korona-nedstengningen.

Caritas Norge har etablert en digital veiledningstjeneste der innvandrere kan få informasjon og veiledning på en rekke språk.

Norges Frivilligsentraler (NFS) har lagd en nettside med korona-informasjon delt inn i 14 språk. Nettsiden er en ressurs for personer uten tilstrekkelige norskkunnskaper, og et verktøy for frivillige i sitt lokale informasjonsarbeid.

I Oslo har barn og unge fått tilbud om digital leksehjelp under koronautbruddet gjennom prosjektet Stolte Jenter. Hensikten har vært å tilby en støtte for de som har trengt ekstra veiledning og oppfølging med skolearbeidet i denne krevende tiden.

Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune rekrutterte representanter fra det norsk-somaliske miljøet i et prosjekt for å målrette koronainformasjon. Prosjektet viser at tett samarbeid med målgruppen er avgjørende for å nå frem med livsviktig informasjon.

I Haugesund har deltakere i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digitale refleksjonsgrupper. Hensikten har vært å skape alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt.

Ålesund kommune har kombinert WhatsApp, papiroppgaver og YouTube for å gi digital norskundervisning til elever i alfabetiseringsklassen. Med video kan lærerne gi instruksjon til elever som ikke kan bruke skriftspråket.

Kinn kommune i Vestland går alternative vegar slik at minoritetsforeldre kan hjelpe borna sine med heimeskule under koronakrisa.

I Sandefjord har elever i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digital undervisning, karriereveiledning og tilbud om arbeidsopphold hos en bedrift. Målet er rask progresjon i språkopplæringen og raskere overgang til jobb eller utdanning.

Larvik kommune har lang erfaring med å gi deltakere som har høyere utdanning fra hjemlandet mulighet til intensiv norskopplæring. Tiltaket «Fra A1 til B2 på ett år» ga deltakerne en raskere progresjon enn ved ordinært opplæringsløp.

Fjell kommune (nå Øygarden) har ansatt nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring i 2-årige prosjektstillinger. Deltakerne har i tillegg fått tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Voksenopplæringssenteret i Bærum driver yrkesrettet opplæring i norsk og arbeidslivskunnskap for innvandrere med høyere utdanning og arbeidserfaring. Tiltaket skal styrke deltakernes norskferdigheter og introdusere dem for aktuelle yrkesveier.

Arendal kommune har gitt norskundervisning med rask progresjon til innvandrere med høyere utdanning slik at de raskt kan komme ut i jobb. Tiltak som kombinerer språkopplæring, språkpraksis og nettverksbygging har gitt gode resultater.

Buskerud fylkeskommune (nå Viken fylkeskommune) har ved skoler med innføringsklasser i videregående skole startet opp «klassens time» med temaer som livsmestring og identitet.

Hammerfest kommune driver kafé som praksisplass for hjemmeværende innvandrerkvinner. Tiltaket har ikke bare arbeid som mål. Kafé Nordvest fungerer også som flerkulturell møteplass mellom innvandrere og lokalbefolkning.

Empo Flerkulturelt Ressurssenter i Bergen har skapt møteplasser for menn, med tilpassede aktiviteter som skaper nettverk, trivsel og mestring.

Fjell kommune (nå Øygarden) har organisert tjenestene rundt nyankomne flyktninger i ett felles hus: «Kraftsenteret for integrering og helse», med voksenopplæringen som nærmeste nabo. Målet er at flyktningene skal ha én dør inn til viktige tjenester.

Voksenopplæringen i Grimstad har utviklet et 8 timers undervisningsopplegg med mål om å forebygge mobbing og negativ sosial kontroll.

Stange kommune har etablert et eget tverrfaglig helseteam for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Helhetlig oppfølging av deltakere med helseutfordringer og deres familier skal hindre frafall og styrke deres muligheter til utdanning og jobb.

Bærum kommune tilbyr obligatorisk helsekurs i en tidlig fase av introduksjonsprogrammet. Målet er å fremme god helse og øke kunnskapen om helsetjenester hos deltakerne.

Veien til fagbrev er ofte lang og uoversiktlig for innvandrere med lite skolegang som vil raskt i jobb. Asker kommune gjør suksess med en kombinasjon av fagkurs, bransjerettet norskopplæring og praksisplass.

Arendal kommune har tatt i bruk nettbrett i norskopplæringen for deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn i introduksjonsprogrammet. De mener nettbrett gjør læring utenfor skoletiden enklere, det gir mengdetrening og digital kompetanse.

Oslo Voksenopplæring Rosenhof og bydel Gamle Oslo tilbyr barselgruppe med temabasert norskopplæring og barnepass for kvinner med fluktbakgrunn. Det frivillige tilbudet skal sikre progresjon i norsk og forhindre ensomhet i permisjonstiden.

I Arendal jobber frivillige organisasjoner sammen med kommunen for å skape møteplasser der flyktninger kan knytte kontakter og engasjere seg i frivillig arbeid.

– Vi kan ikke være stolte av et mål om å få 80 prosent ut i arbeid. Målet må være 100 prosent, sier Toril Sundal Leirset. Hun har ledet prosjektet Levanger Arena Arbeid, som har innvandrerkvinner med liten utdanning og yrkeserfaring som målgruppe.

I Trondheim blir Kvalifiseringssenteret for Innvandrere sett på som rekrutteringspartner for bedrifter. Det er resultatet av et systematisk arbeid mot arbeidsgivere.

Kommunene bosetter stadig flere flyktninger med helseutfordringer. Det stiller utradisjonelle krav til hjelpeapparatet. Derfor har Kristiansand kommune profesjonalisert og spesialisert arbeidet med å søke tilskudd.

Arbeidet med deltakarar i introduksjonsprogram i Grimstad har eit ope fokus. Borte er sy- og strikkekurs; no skal alle ut på ein arbeidsplass for å snakke norsk! Det gjer dei gjennom tre til fire semester – også i alle skuleferiane.

Flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen kommune tilbyr foreldreveiledning (ICDP) for flyktninger i introduksjonsprogram og andre nyankomne innvandrere.

I Larvik er det å ta imot flyktninger en del av det boligsosiale planarbeidet i kommunen