Lær fra andre

Voksne for barn tilbyr rådgivnings- og veiledningstjenesten «Foreldrestøttelinjen» til foreldre og omsorgspersoner som har spørsmål om oppdragelse, foreldrerollen, psykisk helse og oppvekstsvilkår.

Springboardprogrammet er et initiativ av Diversify. Det er utarbeidet for å adressere de sosioøkonomiske utfordringene som personer med innvandrerbakgrunn møter i Norge når de søker jobb eller etablerer egen virksomhet.

«Folk møter folk» er en hjertevarm dialogmetode som involverer både nyankomne og lengeboende i et lokalsamfunn. Metoden innebærer kobling av mennesker som kan ha interesse av å møte hverandre. Møtet skjer på dagtid.

Doavis for voksenopplæringa er et samarbeidsprosjekt mellom likestillingssenteret Kvinneuniversitetet Norge (KUN) og Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening. Målet har vært å utvikle Doaviser om temaer for deltakere på voksenopplæringa.

Tverrkulturell Helseinfo (THI) jobber for at jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse får  informasjon om helsehjelp, foreldrerollen og barns oppvekstsvilkår i Norge. Ved å forebygge bidrar tiltaket til å styrke likestilling.

Foreldre og barn i minoritetsfamilier kan oppleve utfordringer i kommunikasjon og relasjoner i familien. Hvordan skal kultur og tradisjon fra "hjemlandet" være gjeldende i familiens liv i Norge?

Kurs i lokallaga skal vere eit felleskap å vere del av, tilbod om eit nettverk å høyre til og gje relevant språktrening. Vi ønskjer at alle kursa som blir arrangert skal bli enda meir opne og inkluderande.

I forbindelse med korona-pandemien hadde Oslo kommune og Bydel Stovner behov for å nå ut direkte til befolkningen med informasjon om smittevern, testing og vaksinering.

Tøyen Unlimited støtter ildsjeler i nabolaget på Tøyen og Grønland på veien til å bli sosiale entreprenører. Gjennom prosjektet «Unlimited LAB» har de lagd verktøy-veiledere som skal støtte folk med å utvikle sine ideer for et bedre nabolag.

Bruk av sosiale medier var avgjørende for å nå ut til ulike språkgrupper under pandemien. Helsedirektoratet spisset budskap sammen med målgruppene og kjørte flere kampanjer.

Politisk ledelse i Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester tar initiativ til dialogmøter med sivilsamfunnet. Møtene har vist seg nyttige under både pandemien og ved ankomstene av flyktninger fra Ukraina.

Mannsgrupper for kompetanseheving samler menn med innvandrerbakgrunn til ukentlige samlinger i sosiale fellesskap. Da praktiseres norsk og det diskuteres dagsaktuelle temaer, samt erfaringsdeling og veiledning.

Den største nyhetskilden til det norske-somaliske miljøet lager både nettavis og nett-TV. De produserer egne nyheter, arrangerer debatter og oversetter norske nyheter til somali. Kanalene formidler også viktig offentlig informasjon.

Integrering gjennom samarbeid er for oss i Det filippinske hjelpesamfunn i Norge – FHS- å myndiggjøre innvandrere. Målet med prosjektet er å øke kunnskap om det norske samfunnet og styrke kvalifisering for arbeid eller utdanning blant innvandrere.

Forfattarskulen er et samarbeid mellom Minotenk og Det Norske Samlaget. Målet er å skape eit større litterært mangfald og motivere fleire til å delta i den offentlege samtalen, på nynorsk.

Vi har utviklet en egen kvalifiseringsløsning for deltakere med medbrakt høyere utdanning. Hver deltaker får sin individuelle plattform hvor alle elementer i kvalifiseringen innlemmes og sys sammen.

En viktig intensjon med prosjektet er å gi deltakerne kontakt med andre medlemmer i DNT gjennom å delta sammen i frivillige arbeidsoppgaver.

Kommunene Lørenskog, Rælingen, Ullensaker, Nes, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal og Eidsvoll inngår alle i et formidlingssamarbeid om tolketjenester, hvor hensikten er å sikre gode tolketjenester med kvalitet i alle ledd.

Hvordan kan elever i norskopplæring oppleve medborgerskap og demokrati i praksis? Bergen Læringssenter har etablert en skoleavis for å løfte elevenes erfaringer, la dem bruke egen kunnskap, og samtidig lære om ytringsfrihet, samfunn og yrkesliv.

Oslo Røde Kors´ turgruppe på migrasjonsfeltet arrangerer turar i Oslo-området annakvar søndag for vaksne med flyktning- og innvandrarbakgrunn.

Kristiansand Internasjonale Dragefestival har siden 2017 benyttet den lange tradisjonen fra Midt-Østen og Sørøst-Asia for å skape en leken og inkluderende by.

Bergen Opportunity er et mentor- og lederutviklingsprogram for innvandrertalenter i Vestland fylke.

Francine Mbanza Jensen i Unity Spark har skapt den norsk-burundiske superhelten Kira for å informere om korona, smittevern og vaksine.

For å gjenspeile mangfoldet i samfunnet rekrutterer flere norske kor personer med innvandrerbakgrunn. Disse korene har blitt arenaer for inkludering, kulturutveksling, språktrening og fellesskap.

Gloppenmodellen er ein annleis måte å drive fagutdanning. Det er behovet i marknaden saman med ynskje til deltakarane som saman avgjer kva utdanningar som vert sett i gang.

Sisters in Business er en sosial entreprenør som samarbeider med Asker kommune, NAV Asker, Fylkesmannen i Viken og Ikea Norge. Gjennom lokal tekstilproduksjon gir modellen kvinner opplæring i håndverksarbeid og tilbyr jobb.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hjelper innvandrerfamilier til å bli kjent med norsk idrett. Målet er at flere deltar i organiserte aktiviteter.

Skeiv Verden er en nasjonal interesseorganisasjon som tilbyr informasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold på asylmottak og på voksenopplæringen over hele landet.

I Steigen kommune samarbeider Likestillingssenteret KUN med Frihetsteateret og RVTS Sør for å informere om negativ sosial kontroll. Gjennom dialog og konkrete verktøy bidrar de til at barn, unge og foreldre får mer kunnskap om feltet.

YrkesKomp er et samarbeidsprosjekt i Drammen kommune. Her får innvandrere med liten eller ingen formalkompetanse opplæring innen bygg- og anleggsfag, eller restaurant- og matfag.

Norges Fotballforbund jobbar saman med kretsar og klubbar for å inkludere fleire barn og unge med innvandrarbakgrunn i fotballen.

Borgen nærmiljøsentral i Asker oppretta og driv den sosiale entreprenøren KIME. Kafe KIME er ein opplæringsarena for innvandrarkvinner som ønskjer å jobbe i mat- og serveringsbransjen.

Nettavisen Razem har det polske miljøet i Kristiansand som sin primære målgruppe. Gjennom avisen blir leserne inkludert i det politiske, sosiale og kulturelle livet i Kristiansand, i Agder og i Norge.

Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral (HNF) i Oslo tok utgangspunkt i eksiterende nettverk for å informere når pandemien kom. De benytter alle arrangementer på senteret og i nærmiljøet til å spre budskap fra myndighetene.

Lørenskog kommune har laget et informasjonshefte for å forberede innvandrere til praksis på skole, skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS).

Lørenskog kommune har laga ei rutinehandbok for innvandrarar om kvalifisering til fagbrev på arbeidsplassen. Rutinane er laga slik at fleire kan delta i opplæring som fører til formell kompetanse og dermed høve til varig tilknyting til arbeidslivet.

Den frivillige organisasjonen «Grønland foreldre og barn gruppe» har fått støtte av IMDI for å jobbe med koronarelatert informasjon i lokalmiljøet. Vanligvis jobber de med fritidsaktiviteter for barn og unge, men utvidet arbeidet når pandemien kom.

Norsk Folkehjelp Bodø endret språkkafeen til såkalte walk & talk-møter da koronapandemien kom. Ved å kombinere det å bli kjent i nærområdet med viktig informasjon om koronapandemien, kunne norsktreningen fortsette utendørs.

For å nå fram til innvandrerbefolkningen gjennomførte DNT informasjonskampanjen «I naturen er alle velkomne», som kampanjefilmen om Fareshta Shaheed er en del av.

Redd Barna har rekruttert frivillige til å gjøre aktiviteter sammen med nylig bosatte flyktningfamilier. Sammen finner de frivillige og familiene på hyggelige aktiviteter som å gå på tur, dra til lekeplassen, lage mat, besøke biblioteket, bowle etc.

Å vite kva rettar ein har i Noreg, er ein føresetnad for å hevde sin rett på lik linje med andre. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og jussambassadørane deira styrkar den juridiske kompetansen hos polske og thailandske kvinner.

Språkvenn er Norske Kvinners Sanitetsforenings viktigste tiltak for å fremme integrering. I lokalforeninger over hele landet møtes kvinner for å snakke norsk sammen, og utveksle erfaringer og kunnskap om helse, barneoppdragelse og andre temaer.

Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har laget informasjonsmateriell om korona, tilpasset den eldre delen av innvandrerbefolkningen.

Frogn kommune har laget en oversikt over innbyggernes språk og hvem som trenger særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å nå ut til alle innvandrere.

Caritas Norge har fått med statsministeren til å lage en film med nøkkelinformasjon om korona. Caritas har laget versjoner på norsk, polsk og spansk. Filmene er tekstet på flere språk og delt på Facebook.

Drammen Sanitetsforening har rekruttert flerspråklige innvandrerkvinner for å informere om smittevern og helsemyndighetenes koronatiltak.

Halden frivilligsentral har spredt korona-informasjon i ulike innvandrermiljøer via lokale smittevernambassadører.

Norske Kvinners Sanitetsforening har laget filmsnutter med korona-informasjon på ulike språk. Filmene viser steg-for-steg hva man skal gjøre fra mistanke om koronasmitte til når man får svar på prøven, i tillegg til annen informasjon om smittevern.

Flyktning- og innvandrertjenesten i Lørenskog kommune har utviklet et digitalt, arbeidsrettet undervisningsopplegg som et alternativ til praksis under korona-nedstengningen.

Caritas Norge har etablert en digital veiledningstjeneste der innvandrere kan få informasjon og veiledning på en rekke språk.

Norges Frivilligsentraler (NFS) har lagd en nettside med korona-informasjon delt inn i 14 språk. Nettsiden er en ressurs for personer uten tilstrekkelige norskkunnskaper, og et verktøy for frivillige i sitt lokale informasjonsarbeid.

I Oslo har barn og unge fått tilbud om digital leksehjelp under koronautbruddet gjennom prosjektet Stolte Jenter. Hensikten har vært å tilby en støtte for de som har trengt ekstra veiledning og oppfølging med skolearbeidet i denne krevende tiden.

Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune rekrutterte representanter fra det norsk-somaliske miljøet i et prosjekt for å målrette koronainformasjon. Prosjektet viser at tett samarbeid med målgruppen er avgjørende for å nå frem med livsviktig informasjon.

I Haugesund har deltakere i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digitale refleksjonsgrupper. Hensikten har vært å skape alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt.

Ålesund kommune har kombinert WhatsApp, papiroppgaver og YouTube for å gi digital norskundervisning til elever i alfabetiseringsklassen. Med video kan lærerne gi instruksjon til elever som ikke kan bruke skriftspråket.

Kinn kommune i Vestland går alternative vegar slik at minoritetsforeldre kan hjelpe borna sine med heimeskule under koronakrisa.

I Sandefjord har elever i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digital undervisning, karriereveiledning og tilbud om arbeidsopphold hos en bedrift. Målet er rask progresjon i språkopplæringen og raskere overgang til jobb eller utdanning.

Larvik kommune har lang erfaring med å gi deltakere som har høyere utdanning fra hjemlandet mulighet til intensiv norskopplæring. Tiltaket «Fra A1 til B2 på ett år» ga deltakerne en raskere progresjon enn ved ordinært opplæringsløp.

Fjell kommune (nå Øygarden) har ansatt nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring i 2-årige prosjektstillinger. Deltakerne har i tillegg fått tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Voksenopplæringssenteret i Bærum driver yrkesrettet opplæring i norsk og arbeidslivskunnskap for innvandrere med høyere utdanning og arbeidserfaring. Tiltaket skal styrke deltakernes norskferdigheter og introdusere dem for aktuelle yrkesveier.

Arendal kommune har gitt norskundervisning med rask progresjon til innvandrere med høyere utdanning slik at de raskt kan komme ut i jobb. Tiltak som kombinerer språkopplæring, språkpraksis og nettverksbygging har gitt gode resultater.

Buskerud fylkeskommune (nå Viken fylkeskommune) har ved skoler med innføringsklasser i videregående skole startet opp «klassens time» med temaer som livsmestring og identitet.

Hammerfest kommune driver kafé som praksisplass for hjemmeværende innvandrerkvinner. Tiltaket har ikke bare arbeid som mål. Kafé Nordvest fungerer også som flerkulturell møteplass mellom innvandrere og lokalbefolkning.

Empo Flerkulturelt Ressurssenter i Bergen har skapt møteplasser for menn, med tilpassede aktiviteter som skaper nettverk, trivsel og mestring.

Fjell kommune (nå Øygarden) har organisert tjenestene rundt nyankomne flyktninger i ett felles hus: «Kraftsenteret for integrering og helse», med voksenopplæringen som nærmeste nabo. Målet er at flyktningene skal ha én dør inn til viktige tjenester.

Voksenopplæringen i Grimstad har utviklet et 8 timers undervisningsopplegg med mål om å forebygge mobbing og negativ sosial kontroll.

Stange kommune har etablert et eget tverrfaglig helseteam for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Helhetlig oppfølging av deltakere med helseutfordringer og deres familier skal hindre frafall og styrke deres muligheter til utdanning og jobb.

Bærum kommune tilbyr obligatorisk helsekurs i en tidlig fase av introduksjonsprogrammet. Målet er å fremme god helse og øke kunnskapen om helsetjenester hos deltakerne.

Veien til fagbrev er ofte lang og uoversiktlig for innvandrere med lite skolegang som vil raskt i jobb. Asker kommune gjør suksess med en kombinasjon av fagkurs, bransjerettet norskopplæring og praksisplass.

Arendal kommune har tatt i bruk nettbrett i norskopplæringen for deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn i introduksjonsprogrammet. De mener nettbrett gjør læring utenfor skoletiden enklere, det gir mengdetrening og digital kompetanse.

Oslo Voksenopplæring Rosenhof og bydel Gamle Oslo tilbyr barselgruppe med temabasert norskopplæring og barnepass for kvinner med fluktbakgrunn. Det frivillige tilbudet skal sikre progresjon i norsk og forhindre ensomhet i permisjonstiden.

I Arendal jobber frivillige organisasjoner sammen med kommunen for å skape møteplasser der flyktninger kan knytte kontakter og engasjere seg i frivillig arbeid.

– Vi kan ikke være stolte av et mål om å få 80 prosent ut i arbeid. Målet må være 100 prosent, sier Toril Sundal Leirset. Hun har ledet prosjektet Levanger Arena Arbeid, som har innvandrerkvinner med liten utdanning og yrkeserfaring som målgruppe.

I Trondheim blir Kvalifiseringssenteret for Innvandrere sett på som rekrutteringspartner for bedrifter. Det er resultatet av et systematisk arbeid mot arbeidsgivere.

Kommunene bosetter stadig flere flyktninger med helseutfordringer. Det stiller utradisjonelle krav til hjelpeapparatet. Derfor har Kristiansand kommune profesjonalisert og spesialisert arbeidet med å søke tilskudd.

Arbeidet med deltakarar i introduksjonsprogram i Grimstad har eit ope fokus. Borte er sy- og strikkekurs; no skal alle ut på ein arbeidsplass for å snakke norsk! Det gjer dei gjennom tre til fire semester – også i alle skuleferiane.

Flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen kommune tilbyr foreldreveiledning (ICDP) for flyktninger i introduksjonsprogram og andre nyankomne innvandrere.

I Larvik er det å ta imot flyktninger en del av det boligsosiale planarbeidet i kommunen