8. Bruk av intervjuer

Ved å bruke kvalitative intervjuer får man en dypere forståelse av hvordan enkeltpersoner opplever diskriminering og rasisme. Det gir innsikt i informantenes subjektive erfaringer og potensielt underliggende årsaker til, og utslag av, rasisme og diskriminering, samt nyanser i opplevelsene. Kvalitative intervjuer har ikke som formål å fremskaffe generaliserbare funn, men heller bidra til en dypere forståelse av informantenes opplevelser og tolkninger og mulige årsaksmekanismer.

Kvalitative intervjuer en god metode for å få frem informasjon som kan bidra til å utfylle og nyansere funnene fra spørreundersøkelsen og registerdataanalysen.

Eksempler på hva kvalitative intervjuer kan si noe om: 

• På hvilke arenaer eller samfunnsområder opplever informanten rasisme og diskriminering?
• Hvordan kommer rasisme og diskriminering til uttrykk? Hva opplever de utsatte?
• Hvordan påvirker slike opplevelser informanten? Hvordan har de reagert i slike situasjoner?

Hvilke konsekvenser har opplevelser av rasisme og diskriminering hatt for informantens liv?  

En fordel med intervjuer er muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål og tilpasse intervjuet til informantens opplevelser og det vedkommende synes er viktig. Intervjuer gir mulighet til å reflektere og «tenke høyt» og er bedre egnet til å fange opp årsaksmekanismer enn det spørreundersøkelser er. Kvalitative intervjuer kan gjennomføres fysisk, digitalt eller over telefon. 

Kvalitative intervjuer er ikke gunstig for å måle omfang av rasisme og diskriminering. Vanligvis vil man ikke gjennomføre så mange intervjuer, og intervjuene vil også til dels omhandle litt ulike ting – slik at det blir vanskelig å generalisere funnene. Intervjuer er også ressurskrevende fordi det å rekruttere informanter, gjennomføre intervjuene og bearbeide datamaterialet tar mye tid.  

Sentrale begreper:

Intervjueren er den som gjennomfører intervjuet og stiller spørsmålene.

Informanten(e) er den/de som blir intervjuet.

Intervjuguide er de spørsmålene eller temaene intervjuet tar utgangspunkt i.  

Før dere starter rekruttering av informanter, må dere definere hvem dere ønsker å snakke med. Her er noen spørsmål prosjektgruppen kan diskutere for å komme frem til et utvalg.

Start med å diskutere kapasitetsspørsmål, da disse setter rammene for hvor mange intervjuer dere kan gjennomføre:

• Hvor mye tid har vi til å rekruttere informanter og gjennomføre intervjuer?
• Hvor mange intervjuer har vi tid til å gjennomføre?
• Skal én person eller flere gjennomføre intervjuene?

Hvis én person gjennomfører alle intervjuene, får denne personen bedre innsikt i temaet og intervjuguiden, og blir tryggere på situasjoner som kan oppstå. Ulempene er at det kan være tidkrevende og mentalt belastende å gjennomføre alle intervjuene alene.

Tips:

Dersom det er flere som skal gjennomføre intervjuene, kan dere være to som deltar  på de første intervjuene. Da kan dere i etterkant diskutere hvordan intervjuguiden fungerte og om det oppstod spesifikke situasjoner eller svar som dere skal være oppmerksomme på i de neste intervjuene.

Når dere har diskutert kapasitet, kan dere gå videre til å diskutere utvalget, altså hvem dere ønsker å snakke med. Her er noen spørsmål til diskusjon:

• Hvor heterogen eller homogen er innvandrerbefolkningen i kommunen? Er det spesifikke landgrupper som bør være representert?
• Er det nyttig å ha informanter med ulik innvandringsgrunn (arbeidsinnvandrere, flyktninger osv.)?
• Er det nyttig å intervjue personer med ulik botid?
• Skal både innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn være representert?
• Skal eventuelt andre grupper som kan være utsatt for rasisme og diskriminering være representert (se avsnitt 2.2)?
• Er det nyttig å ha informanter fra ulike miljøer og aldersgrupper?
• Er det grupper i kommunen som møter ekstra utfordringer og derfor burde være representert?
• Hvis kommunen i tillegg sender ut en spørreundersøkelse, kan det være grupper som dere ikke forventer at deltar i spørreundersøkelsen (f.eks. eldre, personer med begrenset utdanning eller digitale ferdigheter). Bør slike grupper være inkludert i intervjuene?
• Er det personer som bor i bestemte områder i kommunen som det kan være ekstra nyttig å snakke med?

Før dere starter med å rekruttere informanter, må dere utarbeide et informasjonsskriv og en intervjuguide.

Informasjonsskrivet skal brukes til å rekruttere informanter og informere om prosjektet. Det skal forklare hva det vil si å delta i prosjektet og hvordan personvernet ivaretas. Det kan være nyttig å la personvernombudet i kommunen lese gjennom og godkjenne informasjonsskrivet.

Se avsnitt 13.1 for et eksempel på et informasjonsskriv.

Det kan være nyttig å ha intervjuguiden klar før rekrutteringsprosessen starter. Dette gjør det mulig å gjennomføre intervjuene fortløpende og sikrer at alle deltakerne får de samme spørsmålene. Intervjueren kan tilby å sende intervjuguiden til informantene på forhånd, slik at de kan forberede seg om de ønsker.

Vi anbefaler å bruke en semistrukturert intervjuguide. I en semistrukturert intervjuguide er spørsmålene formulert og satt i en logisk rekkefølge, men spørsmålene er ganske åpne, og det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål. Dette gjør det mulig å følge opp interessante erfaringer og refleksjoner fra informantene, samtidig som intervjueren kan støtte seg på spørsmålene i guiden.

Her er noen tips til utforming av intervjuguide:

• Start med enkle spørsmål som informanten føler seg trygg på å svare på, for eksempel om bakgrunn, livssituasjon og hvor lenge de har bodd i kommunen.
• Tidlig i intervjuet kan du komme med en påstand som informanten skal si seg enig eller uenig i, og begrunne hvorfor med eksempler. Dette gir en god inngang til temaet og kan gi ideer til oppfølgingsspørsmål. Det gir også informantene mulighet til selv å vurdere hvor personlig de ønsker å svare.
• Spørsmål om informantens egne opplevelser med rasisme og diskriminering bør komme litt ut i intervjuet, når det er etablert en trygg relasjon mellom intervjuer og informant.
• Still åpne spørsmål om informantenes erfaringer og opplevelser med rasisme og diskriminering. Det kan variere hvordan mennesker definerer rasisme og diskriminering. Unngå å «legg ord i munnen» på informantene, og spør f.eks. om de har opplevelser med forskjellsbehandling. Dere kan også spørre om de vet om andre som har blitt utsatt for rasisme og/eller diskriminering, og om de selv har hatt slike opplevelser. Unngå å nevne konkrete eksempler dere selv tror informanten kan ha opplevd, med mindre det er behov for det. Dette kan påvirke informantenes svar.
• Avslutt intervjuet med et åpent spørsmål om det er noe informanten vil legge til, eller om det er noen punkter dere ikke har snakket om.

Se avsnitt 13.2 for et eksempel på en intervjuguide.

Tips:

Hvis dere skal intervjue personer med ulike roller og posisjoner, for eksempel en pensjonist, en leder av en frivillig organisasjon og en videregående elev, kan dere enten:

1. Lage flere ulike intervjuguider tilpasset rollene til de personene dere skal snakke med.
2. Se gjennom intervjuguiden i forkant av intervjuene og gjøre nødvendige små endringer for å tilpasse spørsmålene til hver
   informant.

Etter at dere har bestemt et utvalg og skrevet informasjonsskriv og intervjuguide, kan rekrutteringen av informanter begynne. Dere kan bruke ulike rekrutteringsstrategier for å nå de personene dere ønsker.

• Hvis kommunen gjennomfører en spørreundersøkelse i tillegg til intervjuer, kan dere rekruttere informanter gjennom spørreundersøkelsen ved at respondentene får mulighet til å melde interesse for å delta i et intervju. En fordel med dette er at dere får en viss oversikt over sammensetningen av informantgruppen når det gjelder kjønn, alder, landbakgrunn osv. Ulempen er at denne rekrutteringsmåten ikke inkluderer personer som av ulike årsaker ikke besvarer spørreundersøkelsen.
• Dere kan også rekruttere gjennom kommunens nettverk. Hvis kommunen for eksempel har et innvandrerråd, kan dere kontakte rådet for hjelp med rekrutteringsarbeidet.
• Bruk andre relevante nettverk og organisasjoner i kommunen for å komme i kontakt med aktuelle informanter. Spre informasjon om prosjektet gjennom disse kanalene og oppfordre mulige informanter til å melde sin interesse.
• Snøballmetoden er en annen strategi. Intervjueren kan spørre informanten om de kjenner andre som det kunne vært relevant å snakke med. Informanten kan videresende informasjon om prosjektet og kontaktinformasjon til prosjektleder til potensielle deltakere, slik at aktuelle personer kan melde sin interesse.

Husk at dere først og fremst er interessert i informanter som er bosatt i kommunen. Alternativt kan man inkludere personer som oppholder seg mye i kommunen, for eksempel hvis de jobber et sted i kommunen.

8.4.1 Fysisk, digitalt eller over telefon?

Vurder om intervjuene skal gjennomføres fysisk, digitalt eller over telefon, og tenk gjerne gjennom følgende punkter på forhånd:

• Fysiske intervjuer: Sørg for å velge et sted der informanten enkelt finner frem og som føles trygt. Det kan for eksempel være lurt å velge et nøytralt sted der informanten ikke møter kollegaer, bekjente og lignende, eller steder der mange kan se inn eller høre hva som blir sagt. Det er også mulig å snakke med informanten om dette på forhånd.  Noen av fordelene med fysiske intervjuer er at det kan være enklere å bygge tillit mellom intervjuer og informant. Fysiske intervjuer gjør det også enklere for intervjuer å tolke kroppsspråk og signaler underveis i intervjuet, som ikke uttrykkes gjennom tale. En av utfordringene med fysisk intervjuer er at de er mer tidkrevende da intervjuer og/eller informant må legge inn tid til reise.
• Digitale intervjuer: Velg en enkel plattform å bruke. Teams er ofte en god løsning for gjestebrukere, og kan derfor egne seg godt. Det er foreløpig ikke mulig å gjøre lydopptak i Teams uten at den også gjør videoopptak. Dersom intervjuer ønsker å gjøre opptak av intervjuet, må intervjueren bruke høyttaler og ta opp lyden på en annen enhet. En fordel med digitale intervjuer er at de ikke er like tidkrevende som fysiske og dermed lettere å gjennomføre. Men en utfordring er at skjermen kan skape en distanse mellom intervjuer og informant som kan gjøre det mer utfordrende for intervjueren å skape trygge rammer.
• Telefonintervjuer: En fordel med telefonintervjuer er at de er enkle å gjennomføre for personer med begrenset digital kompetanse og tilgang til nødvendige verktøy. En utfordring er at intervjuer og informant ikke har mulighet til å se hverandre, og man har ikke mulighet til å tolke kroppsspråk og ansiktsuttrykk. I en del tilfeller kan det også være vanskeligere å opparbeide tillit og trygghet i intervjusituasjonen i telefonintervjuer.

Velg den intervjuformen som passer best for kommunens ressurser og informantens behov. Fysiske intervjuer kan være å foretrekke, men digitale intervjuer fungerer også fint. I noen tilfeller kan også informantene foretrekke digitale intervjuer eller telefonintervjuer, og da bør en ta hensyn til det.

8.4.2 Lydopptak eller notater?

Før intervjuene bør dere vurdere om dere skal gjøre lydopptak av samtalen eller kun ta notater underveis. Lydopptak gjør det enklere for intervjueren å delta aktivt i samtalen og stille oppfølgingsspørsmål, uten å måtte skrive notater samtidig. Det er imidlertid viktig å ha gode rutiner for sikker oppbevaring og sletting av lydopptak.

Tips:

Vi anbefaler å bruke en diktafon fremfor å bruke mobiltelefon eller annet utstyr med usikker kobling til internett. Ved bruk av diktafon er det enkelt å overføre lydopptaket til en sikker mappen på PC-en umiddelbart etter intervjuet, og deretter slette opptaket.

Lydopptakene må transkriberes i etterkant, noe som betyr å konvertere lydopptak til skriftlig tekst. Dette er nødvendig for å kunne analysere dataene på en god måte. Transkribering er tidkrevende hvis det gjøres manuelt, men nye teknologiske løsninger kan gjøre prosessen mer effektiv. Også her er det imidlertid viktig å velge løsninger som ivaretar personvernet på en tilstrekkelig god måte.

Noen informanter kan av ulike grunner være skeptiske til lydopptak. Dette kan for eksempel være tilfelle for personer med fluktbakgrunn eller som tidligere har erfaring med overvåkning eller forfølgelse.

Hvis dere eller informanten ikke ønsker å gjøre lydopptak, kan dere ta notater underveis i intervjuet. Fordelen med notater er at de minimerer innsamling og oppbevaring av personsensitive data, og kan i mange tilfeller være tilstrekkelig. Ulempen er at det blir vanskeligere å finne tilbake til gode sitater, og dere mister muligheten til å dobbeltsjekke informasjon.

Velg den metoden som passer best for deres behov og ressurser.

Tips:

Start intervjuet med å gjenfortelle deler av informasjonsskrivet. Si kort hva prosjektet handler om, og hvordan dere ivaretar personvern. Gjøres det lydopptak av intervjuet, må dere informere om dette på forhånd og be om samtykke.

8.4.3 Individuelle intervjuer eller gruppeintervju?

Når man skal gjennomføre intervjuer, må man vurdere om man ønsker å snakke med én eller flere personer samtidig.

Individuelle intervjuer

• Fordelene ved individuelle intervjuer er at informantene kan føle seg fri til å uttrykke seg og dele erfaringer, særlig opplevelser og synspunkter som de ikke er komfortable med å dele foran andre. Individuelle intervjuer er også praktisk enklere å planlegge og gjennomføre.
• Hovedutfordringen med individuelle intervjuer er at det tar mye tid å intervjue hver enkelt informant.

Gruppeintervju

• Fordelene ved et gruppeintervju er at informantene kan bygge på hverandres erfaringer og tanker. Dette kan skape fruktbare diskusjoner og innspill. Hvis informantene er trygge på hverandre, kan det være lettere å få dem til å snakke. Gruppeintervjuer er også effektivt, ved at man får høre fra flere personer i ett intervju.
• En utfordring ved gruppeintervjuer er at dynamikken mellom deltakerne i stor grad påvirker hva de ønsker å dele og fortelle om. Hvis en eller flere av deltakerne dominerer samtalen, kan det også være vanskelig for andre å slippe til eller å komme med andre synspunkter og holdninger. Et grep kan være å starte intervjuet med et spørsmål som alle informantene skal svare på en etter en. Dette kan fjerne litt av terskelen for å si noe. Bruk starten av intervjuet til å få et inntrykk av informantene og lag en strategi for hvordan alle skal bli inkludert. Er det noen som aktivt må inkluderes? Hvordan skal man klare å aktivt avbryte noen som snakker lenge og kanskje utenfor temaet? Kanskje det er behov for å tilpasse flere spørsmål underveis til «runde-rundt-bordet» spørsmål, dersom det ikke blir en naturlig dynamikk i gruppen. Det kan være lurt å tenke gjennom ulike scenarioer på forhånd slik at man som intervjuer er forberedt.

Som intervjuer kan det også være krevende å skulle styre samtalen mellom deltakerne og gjøre notater underveis. En løsning på dette er å være to som intervjuer – én som styrer samtalen og én som noterer. En annen løsning er å bruke lydopptak. Ved lydopptak kan det være vanskelig å skille mellom de ulike stemmene. Derfor kan det være lurt å henvende seg til informantene ved navn, både ved fysiske og digitale intervju.

Tips:

Tips til gruppeintervju:

Tenk på sammensetningen av informantene som deltar, slik at rommet vil oppleves trygt for informantene.
Rasisme og konflikt kan eksistere mellom ulike minoritetsgrupper, og det er lurt å tenke på dette ved sammensetningen av en gruppe. 
Forsøk å gjennomføre intervjuet fysisk hvis mulig, da det gjør det enklere for informantene å spille på hverandre.
Vær varsom med å spørre om informantenes egne erfaringer i tilfellet informantene ikke er komfortable med å dele personlige historier og opplevelser i en slik sammenheng.

Dersom gruppeintervjuet gjennomføres digitalt, kan man oppleve at informantene blir noe mer passive. Det er ofte en litt høyere terskel for å si noe eller for å kommentere på det andre sier digitalt, enn om informantene var i samme rom. Intervjueren må derfor aktivt innhente kommentarer og innspill fra de andre informantene.

Det er fullt mulig å ha en kombinasjon av individuelle intervjuer og gruppeintervjuer i samme kartlegging. Vurder derfor hvilke informanter det kan være lurt å intervjue alene, og i hvilke tilfeller det kan være nyttig med et gruppeintervju. For eksempel bør dere unngå gruppeintervjuer som inkluderer både leder og ansatt, fordi det vil være en ubalanse i maktforholdet. Dersom dere har et gruppeintervju med personer i veldig ulik alder eller som man på forhånd vet at har veldig ulike synspunkter, er det lurt å gjøre noen vurderinger i forkant om kvaliteten på data som man kan få ut av intervjuet med en slik gruppesammensetning.

8.4.4 Hva er viktig å huske på ved bruk av tolk?

Noen av de aktuelle informantene kan ha svake norskkunnskaper. Noen kan dessuten ønske å bruke morsmålet sitt selv om de snakker rimelig godt norsk, fordi rasisme og diskriminering kan være vanskelige temaer å snakke om.

I forkant av intervjuene må dere derfor vurdere om det er behov for å gjennomføre intervjuene ved bruk av tolk. Spør eventuelt informanten om vedkommende ønsker tolk i intervjuet hvis dere er usikre.

Hvis intervjuet krever tolk, skal det brukes kvalifisert tolk. Oversikt over kvalifiserte tolker kan finnes i Nasjonalt tolkeregister. IMDi har også gode ressurser som kan være nyttig i forberedelsene:

• IMDi (2020): Forberede og gjennomføre en tolket samtale | IMDi.
• IMDi (2024): Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk | IMDi.

Tips:

Det er ofte en god idé å sende intervjuguiden til tolken på forhånd slik at tolken kan forberede seg på temaet for samtalen og hvilke spørsmål som kan komme. Snakk med tolken på forhånd om hvordan intervjuet gjennomføres, fysisk, digitalt eller på telefon, og hvilke muligheter tolken har til å delta på den valgte plattformen.

8.4.5 Etiske hensyn

Når dere gjennomfører intervjuer om sensitive temaer som rasisme og diskriminering, er det viktig å være ekstra oppmerksom på de emosjonelle og etiske aspektene ved intervjusituasjonen. Disse intervjuene kan være svært personlige for informanten, så det er viktig at intervjueren håndterer situasjonen med anerkjennelse og respekt.

Intervjueren bør sette seg godt inn i temaet før intervjuet. Informanten kan oppleve sterke følelsesmessige reaksjoner, og intervjueren må være forberedt på dette. Start intervjuet med å skape trygghet og tillit, og begynn med et spørsmål som ikke spør direkte om informantens egne opplevelser. La informanten selv bestemme hvor mye personlig de ønsker å dele. Vær oppmerksom på informantens reaksjoner gjennom hele intervjuet.

Hvis intervjueren kjenner informanten fra tidligere, for eksempel fra seminarer, konferanser, som nabo eller gjennom barnas skole, er det viktig å være bevisst sin rolle som intervjuer. Vær også oppmerksom på roller og maktforhold, spesielt når intervjuene gjennomføres av kommuneansatte eller på vegne av kommunen. Noen av informantene kan være avhengige av kommunale tjenester og i en sårbar situasjon. Det er viktig å tydeliggjøre at det informantene forteller i intervjuene, ikke vil påvirke saksbehandling eller tjenestene de mottar.

For å ivareta disse hensynene kan dere vurdere å leie inn eksterne til å gjennomføre intervjuene. Dette vil hindre at personlige relasjoner eller et ujevnt maktforhold påvirker intervjusituasjonen.

Avslutningsvis i intervjuet kan det være lurt å spørre informanten om hvordan det var å dele sine opplevelser og erfaringer. Informer også om ulike hjelpe- eller veiledningstilbud som kan være relevante for dem (se oversikt i avsnitt 4.2).

Etter at intervjuene er gjennomført og eventuelle lydopptak er transkribert, kan dere starte med analysearbeidet. Når intervjunotatene skal analyseres, kan det gjøres på ulike måter. Vi mener det kan være særlig nyttig å bruke en form for tematisk analyse.

Tematisk analyse

Nedenfor følger noen tips til gjennomføring av tematisk analyse.

• Lag noen forhåndsdefinerte temaer. Temaene kan være basert på for eksempel tidligere studier eller på kunnskap dere allerede har om utfordringer med rasisme og diskriminering i kommunen.
• En mulighet er å kategorisere opplevelser med rasisme og diskriminering på ulike samfunnsarenaer, for eksempel i arbeidslivet, på skolen eller i det offentlige rom. Deretter kan informantenes opplevelser knyttes til disse temaene.
• Legg til rette for å justere temaene basert på det som fremkommer av intervjuene.
• Ett tips er å fargekode sitatene fra hvert intervju etter de forhåndsdefinerte temaene eller å lage ett dokument for hvert tema hvor man samler sitater fra intervjuene som omhandler det enkelte tema.
• Dersom man har tilgang til analyseverktøy som Nvivo, kan dette brukes til å tematisere og kategorisere svarene.

Hvorfor gjennomføre en tematisk analyse systematisk?

Ved å gjennomføre en tematisk analyse på måten vi har beskrevet ovenfor, får man et inntrykk av omfanget av hvert tema og hva som har vært fokuset i de ulike intervjuene. Som intervjuer kan man oppleve at man husker noen intervjuer eller opplevelser ekstra godt eller at det er et sitat som skiller seg ut. Da kan man fort havne i en fallgruve og tenke at disse opplevelsene var hyppige blant informantene og at «de fleste» hadde slike opplevelser. Ved å skille ut og/eller fargekode sitater får man en oversikt over omfanget, og kan gjengi opplevelsene på en korrekt måte.

Tematisk analyse er altså godt egnet for å få en oversikt over hvilke temaer som går igjen i intervjumaterialet, samt sitater som beskriver dette. Samtidig er det viktig å ikke dele opp intervjumaterialet i helt løsrevne sitater. Man bør også bevare konteksten for å kunne tolke det informantene forteller – hvem var det som opplevde dette, hvilke kjennetegn og bakgrunn har vedkommende og hva annet har personen opplevd? Det er altså viktig å både sortere materialet i temaer og ha et blikk på de komplette intervjureferatene.

For å ivareta informantenes personvern på en god måte bør dere ha en rutine for hvordan dere oppbevarer dataene dere samler inn i intervjuene. Slik kan dere kan oppbevare data på en god måte:

• Opprett et dokument med oversikt over informantene.
• Gi hver informant en kode eller et fiktivt navn (en såkalt koblingsnøkkel).
• Navngi intervjureferatet med koden eller det fiktive navnet.
• Fjern personinformasjon fra intervjureferatet slik at det ikke er mulig å gjenkjenne informanten (for eksempel navn, arbeidsplass, utdanningssted, helseplager, adresse og lignende).
• Personinformasjonen kan i stedet lagres i dokumentet med koblingsnøkkelen. Denne informasjonen kan være nødvendig for prosjektleder for å holde oversikt over informantene.
• Lagre dokumentet med koblingsnøkkelen som et passordbeskyttet dokument adskilt fra intervjureferatene.
• Sørg for at det kun er de personene som jobber med gjennomføringen av intervjuene og analyse av intervjudataene, som har tilgang til koblingsnøkkelen og intervjudataene.
• Hvis det lagres lydopptak, må disse slettes umiddelbart etter at opptakene er transkribert. Lydopptakene må også lagres på en sikker måte, gjerne i en passordbeskyttet mappe.