Faglig anbefaling knyttet til offentlige etaters bruk av «kulturtolk» i møte med minoritetsspråklige innbyggere

Publisert: 25. september 2025

Flere offentlige etater benytter «kulturtolker/brobyggere/linkarbeidere» (heretter kalt «kulturtolker») i sitt arbeid med minoritetsspråklige innbyggere.

Som fagmyndighet for tolking i offentlig sektor er IMDi faglige anbefaling følgende: 

Det er viktig at offentlige etater er klar over at en (utilsiktet) virkning av å benytte «kulturtolker» kan være at en omgåelse av tolkeloven. Dette vil kunne skje dersom «kulturtolker» utfører tolking/muntlig oversettelse i møter mellom fagpersoner i tjenestene og minoritetsspråklige innbyggere. Det kan også skje dersom kvalifiserte tolker utfører «kulturtolking» i samtaler, og på den måten ikke tolker i henhold til slik tolking er faglig regulert i tolkeloven § 14 og de utdypende bestemmelsene i tolkeforskriften. 

IMDi anbefaler derfor at: 

  • Det skal benyttes kvalifisert tolk i møter hvor offentlig ansatte i tjenester mangler felles språk med minoritetsspråklige innbyggere. 
  • Når tolk benyttes, skal tolken være kvalifisert i henhold til tolkeloven § 7. Tolkingen skal utføres i henhold til tolkeloven §§ 14-16. Det skal ikke gjøres forsøk på å omgå kravene til hvordan tolkingen skal utføres ved å omtale samtaler som «kulturtolking», «brobygging», «linkarbeid», «kulturformidling», eller med andre betegnelser. 
  • Tjenestene bør være tydelige på at kvalifiserte tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister ikke kan ha oppdrag som saksbehandler, ansatt eller tjenesteleverandør i tjenester som de tolker for, da dette skaper utfordringer knyttet til tolkens upartiske og nøytrale rolle i offentlig tjenesteyting generelt. Tolkeyrket er generelt et yrke som vanskelig lar seg kombinere med andre yrker hvor man kommer i direkte kontakt med minoritetsspråklige innbyggere. 
  • Tjenestene skal ikke benytte likepersoner/tillitspersoner/støttepersoner som deltar i møter mellom tjenester og minoritetsspråklige innbyggere som tolker eller til muntlig oversettelse i møter. 
  • I de tilfeller det legges opp til tjenesteyting (for eksempel foreldreveiledning) på andre språk enn norsk, bør det stilles de samme kompetansekravene til faglig kompetanse hos disse som til de som gir slik tjenesteyting på norsk.