Tolkeloven og KI

Maskiner som tolker: hvor går grensen etter tolkeloven? 

Bruken av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor øker raskt, også som hjelpemiddel for å løse språk- og kommunikasjonsutfordringer. Samtidig setter tolkeloven tydelige rammer for når det skal brukes menneskelig tolk, og det er derfor viktig å avklare hvordan slike teknologiske løsninger kan benyttes uten å komme i konflikt med loven. 

Når kreves menneskelig tolk? 

Tolkeloven § 6 første ledd fastslår at tolk skal brukes når det følger av lov eller forskrift, eller når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Dette gjelder både der loven direkte angir tolk som krav, for eksempel i krisesenterloven, og der lovbestemmelser indirekte forutsetter tolking, som i pasient- og brukerrettighetsloven hvor det slås fast at informasjon skal gis på et språk pasienten forstår. I slike situasjoner er det kun kvalifisert menneskelig tolk som kan sikre rettssikkerheten og ivareta forsvarlig tjenesteyting. Kunstig intelligens eller andre alternative løsninger kan ikke erstatte denne plikten. 

Når kan KI være et supplement? 

Samtidig er det mange sammenhenger der tolkeloven ikke krever bruk av menneskelig tolk, og hvor det derfor kan være forsvarlig å benytte KI eller andre språkressurser. Dette kan gjelde enkle og uformelle henvendelser, korte samtaler i skranke eller på telefon, eller skriftlige oversettelser av mindre kritisk informasjon. Så lenge rettssikkerheten ikke står på spill, og kommunikasjonen kan gjennomføres på en forsvarlig måte, er det ikke i strid med tolkeloven å ta i bruk slike løsninger. 

Fagpersonens ansvar og retningslinjer 

Det er alltid fagpersonen og den offentlige virksomheten som har ansvar for å vurdere om en situasjon krever tolk. Vurderingen skal ta hensyn til sakens art og alvorlighetsgrad, og til om partene kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Når plikten til å bruke tolk er regulert i annen lov eller når nødvendighetskravet er oppfylt, slår tolkeloven § 7 fast at det må brukes en kvalifisert menneskelig tolk. Ønske om bruk av KI kan ikke overstyre dette. 

Tolkeloven § 9 pålegger også offentlige organer som jevnlig bruker tolk å utarbeide retningslinjer for bestilling og bruk av tolk. Disse skal tydelig angi hvilke situasjoner som utløser plikt til å bruke tolk, men det anbefales også at virksomheten definerer når det skal anses forsvarlig å benytte KI i situasjoner som ikke omfattes av plikten etter § 6. Klare retningslinjer bidrar til at fagpersonens skjønnsutøvelse skjer innenfor objektive rammer, og reduserer risikoen for feilvurderinger eller misbruk. Samtidig bør reglene være fleksible, slik at de kan tilpasses etter hvert som teknologien utvikler seg. 

Kvalifisert menneskelig tolk må alltid benyttes når lov eller hensynet til rettssikkerhet og forsvarlighet krever det, mens KI kan fungere som et supplement i enklere situasjoner der slike hensyn ikke er til stede. Det avgjørende er at den faglige vurderingen gjøres grundig i hvert enkelt tilfelle, og at virksomhetene legger til rette for god praksis gjennom klare og oppdaterte retningslinjer. På denne måten kan kunstig intelligens være et nyttig hjelpemiddel, uten å komme i konflikt med tolkeloven. 

I Nasjonalt tolkeregister finner du en oversikt over kvalifiserte tolker.