Tekniske rammebetingelser for skjermtolking

For at det skal være hensiktsmessig å gjennomføre en tolket samtale over skjerm må utstyr og omgivelser være godt tilrettelagt. Teknisk utstyr og programvare må være egnet for skjermtolking og hensynet til personvern og informasjonssikkerhet må ivaretas.  

Godt utstyr, forarbeid og planlegging er viktig, men det finnes ikke èn bestemt standardisert teknisk løsning for tolking over skjerm. Flere forskjellige løsninger kan gi et godt resultat.

Tolkeloven stiller krav om at offentlige organer skal sikre tilfredsstillende tekniske løsninger ved bruk av fjerntolking (tolking over skjerm eller telefon). I Kunnskapsdepartementets forarbeider til tolkeloven (2021) defineres tilfredsstillende slik:

«De tekniske løsningene er tilfredsstillende når overføringen av lyd og bilde fungerer og ikke skaper problemer for brukerne. Løsninger for skjermtolking fungerer for eksempel ikke tilfredsstillende hvis bildet faller ut, lyden ikke er synkronisert med bildet eller personvernet ikke er ivaretatt.»

Omgivelser og plassering

Skjermtolking er svært anstrengende og betydningen av gode arbeidsforhold skal ikke undervurderes. Lokalene som benyttes må ha god plass, god lydisolering, godt lys og god ventilasjon. Det er også viktig at omgivelsene tilrettelegges for overførsel av lyd og bilde. Plassering av kamera, mikrofon og deltakere må være gjennomtenkt, og forstyrrende elementer som opptrer i bildet bør fjernes.

Sammensetningen av deltakere og antall lokasjoner disse befinner seg i, varierer. Ofte sitter tolken alene ett sted, mens fagperson og minoritetsspråklig sitter sammen et annet sted. De fleste råd vi presenterer er uavhengig av hvem som sitter hvor, men vi dekker ikke alle spesifikke utfordringer ved alle samtalesituasjoner. Det samme gjelder avsnittene som omhandler utstyr. Kontakt oss direkte hvis du trenger rådgivning om spesifikke situasjoner eller problemstillinger som ikke dekkes her.

Eksempler på forskjellige sammensetninger av samtaledeltakere:

Tolken sitter alene. Fagpersonen og den minoritetsspråklige innbyggeren sitter sammen.

Tolk og fagperson (+ evt. andre norsktalende) sitter sammen. Den minoritetsspråklige sitter alene.

Både tolken, den minoritetsspråklige og fagpersonen (+ evt. andre norsktalende) sitter forskjellige steder. 

Utstyr

Som vi har vært inne på kan flere forskjellige løsninger gi et godt resultat. Fagpersonen må alltid overveie om samtalen som skal tolkes er egnet for tolking over skjerm og hva slags krav samtalen stiller til omgivelser, utstyr, sikkerhet og personvern.

Les mer om hvilke samtaler som egner seg for tolking over skjerm

Hva trenger tolken?

Tolking over skjerm er krevende og introduserer en avhengighet til teknisk utstyr. Lyd er tolkens viktigste kilde til informasjon og det er derfor av stor betydning at den gjengis så godt som mulig. Det ligger også svært mye informasjon i visuelle og non-verbale signaler. Videoformatet gir tolken adgang til slike signaler, men det forutsetter at overføringen av bilde holder en høy kvalitet. The International Association of Conference Interpreters (AIIC) har foretatt grundige undersøkelser knyttet til utstyrets betydning for kvaliteten i tolkede samtaler over skjerm. Deres anbefalinger er enten hentet direkte fra eller tett knyttet til relevante ISO-standarder. Det samme gjelder for følgende anbefalinger, som lener seg på arbeidet gjort av AIIC og ISO-standardene 20108 og 20109:

Lyd:   

• Gode hodetelefoner med bøylemikrofon (evt. en ekstern mikrofon) er den lydmessig beste løsningen for tolken
  • Bruk semi-åpne/semi-lukkede hodetelefoner som hviler på utsiden av ørene, uten å dekke de helt.
  • Bruk kabel, ikke trådløs forbindelse (e.g. bluetooth).
  • Hodetelefonene skal ha innebygd beskyttelse mot akustisk sjokk. Plutselige, høye lyder (akustisk sjokk) kan forårsake alvorlige hørselsskader.
  • Hodetelefonene skal ha en frekvensrespons mellom 125 og 15 000 Hz, som tilsvarer spennet det menneskelige øre kan oppfatte. Det samme gjelder for mikrofonen.
• Lyd og bilde må være synkronisert og forsinkelse/latens mellom lokasjonene må ikke overstige 500 ms.

Bilde:

• Skjermen skal være ikke-reflekterende
• Størrelsen på skjermen avhenger av avstand, men den bør ikke være mindre enn 25 cm i diagonal lengde.
• Kvaliteten på skjermbildet må være høy nok til å unngå visuelle forstyrrelser som at bildet fryser, eller opptrer uklart. Om slike forstyrrelser skulle oppstå må tolkingen midlertidig avbrytes til bildet igjen er stabilt.
• Skjermbildets luminans må kunne justeres og innstilles etter lysforholdene i rommet.

Hva trenger fagpersonen?

Fagpersonen har det overordnede ansvaret for at omgivelser, utstyr, lyd og bilde fungerer tilfredsstillende, slik at den tolkede samtalen kan gjennomføres på en god måte. For å ivareta dette ansvaret må fagpersonen ha et bevisst forhold til hva skjermtolking innebærer og vite hva som kan påvirke en tolket samtale over skjerm i positiv eller negativ retning.

• Fagpersonen trenger å sette av tid til å forberede og planlegge samtalen, avklare spørsmål og uklarheter med tolken og teste at utstyr, lyd og bilde fungerer tilfredsstillende.
• Fagpersonen bør også avtale med tolken hva som skal skje hvis det oppstår tekniske eller andre utfordringer underveis.

Den enkelte samtalesituasjon og omstendighetene omkring denne legger føringer for hvordan omgivelser og utstyr må tilrettelegges. For å illustrere dette beskriver vi her to ulike scenarier, som stiller ulike krav til fagpersonens tilretteleggelse av omgivelser og utstyr.

Scenario nr. 1: samtale mellom lege og pasient med tolk et annet sted

En lege/pasient-samtale er som utgangspunkt en type samtale som kan egne seg for tolking over skjerm, forutsatt at det ikke er snakk om alvorlige diagnoser eller andre sensitive tema. Her kan det være tilstrekkelig med et relativt enkelt oppsett:

• Lege og pasient sitter på legens kontor, plassert foran skrivebordet, skrått mot hverandre med kamera midt mellom på ca. en meters avstand.
• Et eksternt webkamera er plassert ovenpå legens dataskjerm
• En god bordhøytaler/mikrofon er plassert på skrivebordet midt mellom legen og pasienten.

  Både lege og tolk må sette av tid til å sjekke at utstyret virker som det skal, at lyden er god og at kameraet viser et godt utsnitt. For tolken er det viktig å kunne se et utsnitt som viser både legen og pasienten og som er stort nok til å fange opp hele overkroppen slik at håndbevegelser og kroppsspråk kommer tydelig frem.

Scenario nr. 2:  Skjermtolking i retten med to tolker i tolkekabin

I dette scenariet er de fleste av rettens aktører fysisk til stede i rettsalen, mens noen av vitnene deltar via skjerm. Tolkingen foregår hovedsakelig som simultantolking, med enkelte innslag av konsekutiv tolking (f.eks. ved vitneavhør). Simultantolking forutsetter to tolker, som her sitter i en dedikert og tilrettelagt tolkekabin som er fysisk tilknyttet salen.

Tolking i retten krever nøye planlegging og tilrettelagte omgivelser uansett tolkeform, også ved fremmøtetolking. Ved skjermtolking blir gode arbeidsforhold for tolken bare enda viktigere.

• Her er det nødvendig med en dedikert tolkekabin, skjermet for lyd utenfra og med lyd- og bildeforbindelse til aktørene i rettssalen.
  • Landskapsløsninger der flere språk tolkes samtidig uten lydskjerming skal ikke forekomme.
• Det er essensielt med god lyd, godt lys og god luft
• En dedikert tolkekonsoll (styringsenhet for lyd) for hver av tolkene er å foretrekke, med mute-knapp tilkoblet mikrofonen, slik at tolken enkelt kan slå mikrofonen av og på.  Ledningen må være lang nok til at konsollen kan plasseres på en hensiktsmessig måte.
• Tolken må ha tilgang til all lyd og mulighet for å justere lydnivå for hver kanal inn (rettsal, vitner på skjerm, vitner på telefon).
• Tolken må kunne se alle (flere kameraer og mulighet for justering av bildeutsnitt)
• Det må foreligge løsninger for digital tilgjengeliggjøring av alt annet som skal tolkes fra skrift til tale, f.eks. utdrag, disposisjoner og hjelpedokumenter.
• Den/de minoritetsspråklig(e) må kunne se og høre både tolken og hele salen,  for koordinering av turtaking.
• Fjernvitner (både norsktalende og minoritetsspråklige) må ha en skjermflate stor nok for skjermdeling av skriftlige dokumenter fra rettssalen.

Personvern og informasjonssikkerhet

Tolkeloven stiller krav om at offentlig sektor skal sikre ivaretakelse av personvern ved bruk av fjerntolking, herunder skjermtolking. Mange samtaler der det brukes tolk omhandler sensitive forhold som helse, barns situasjon, familiekonflikter, asylstatus eller juridisk status, hvor hensynet til personvern veier tungt. Både fagpersoner i offentlig sektor og tolker må bidra til å sikre informasjonssikkerheten i tolkede samtaler over skjerm, men det er fagpersonen som i siste instans er ansvarlig.

For deg som vil vite mer

IMDi samarbeider med fagpersoner, tolker, utdannelsesinstitusjoner, psykologer, ergoterapeuter m.fl. for å fremskaffe oppdatert viten om skjermtolking og produsere og distribuere informasjonsmateriale som kan bidra til å forbedre kvaliteten på tolkesamtalene.

Valg av tolkeform

Fremmøte-, telefon- og skjermtolking har ulike muligheter og begrensninger. Les mer om valg av tolkeform.

Instruksjonsfilm for fagpersoner

Instruksjonsfilmen Skjermtolking for fagpersoner gir en kort innføring i hva som må være på plass for at fagpersoner i offentlig sektor skal kunne gjennomføre en vellykket tolket samtale over skjerm.

Instruksjonsfilmer for tolker

To instruksjonsfilmer viser hvordan enkle grep kan forbedre tolkens arbeidssituasjon. Filmene er hovedsakelig rettet mot tolkene, men fagpersoner vil også ha utbytte av å se dem.

E-læringskurs

IMDis e-læringskurs Skjermtolking i offentlig sektor gir både fagpersoner og tolker et godt innblikk i de viktigste elementene som har betydning for tolking over skjerm. 

Samtaleguide

Samtaleguiden viser rolle- og ansvarsfordelingen mellom fagperson og tolk. Guiden er laget som en enkel sjekkliste i A-4 format som partene kan ha for hånden ved skjermtolking.